Språkstrategi står bom fast
I mars 2006 mottok universitetet en innstilling om språkpolitikk. Lite har skjedd, og nå skyves ballen over til neste rektorat.
In EnglishAndre skandinaviske universiteter har fulgt bedre opp våre forslag enn UiO har. Helge Hveem, professor i statsvitenskap.
Skal vitenskapelige artikler publiseres på engelsk eller norsk? Og hvilket språk skal pensum være på? Spørsmålene er mange, men det finnes ingen klare svar fra Universitetet i Oslo (UiO). Tirsdag sist uke, da saken var oppe i universitetsstyret, ble språkstrategien skrinlagt inntil videre, og dyttet over til neste rektorat. Innstillingen UiO mottok i 2006, vil tas opp igjen når strategisk plan for 2009-2013 skal behandles.
Helge Hveem, professor i statsvitenskap, var leder for utvalget som i 2006 kom med innstillingen. Han mener det har skjedd for lite og at ting har tatt for lang tid.
- Rektoratet har ikke lagt nok vekt på saken. Da innstillingen kom, ble den lagt merke til utenlands, men i saken som kunne gitt UiO en ledende rolle i språkpolitikk, henger vi nå etter. Andre skandinaviske universiteter har fulgt bedre opp våre forslag enn UiO har, sier han.
- Skyldes dårlige tider
Det viktigste forslaget i Hveem-utvalgets innstilling var etablering av et kompetansesenter for språk, som skal utvide studenters og ansattes språklige horisont, samt bistå internasjonale studenter i norskopplæring. Dette er fortsatt bare på utredelsesplan, men viserektor Inga Bostad mener de er «på god vei framover».
Bostad forstår Hveems frustrasjon, og hadde også helst sett at prosessen hadde gått raskere, men sier mye av stillstanden skyldes kostbare tiltak og dårlige økonomiske tider.
- Hveem-utvalgets innstilling kom i en periode hvor UiO var vanskelig stilt økonomisk. Det ble ikke lagt noen strategiplaner, fordi planene om opprettelsen av språksenteret har blitt prioritert, sier hun.
Overrasket
Jomar Talsnes Heggdal, studentrepresentant i universitetsstyret, mener UiOs innsats ikke er god nok.
- Språk er for viktig til kun å nevnes i en bisetning i en strategiplan. Jeg er overrasket over at UiO ennå ikke har konkrete planer for utviklingen av en språkstrategi. En god del av tiltakene som har blitt foreslått vil kunne fungere, men de blir bare ikke vedtatt, sier han.
Heggdal mener mye kunne vært gjort med de mindre kostnadskrevende tiltakene. Som eksempler på lite kostbare tiltak, trekker han fram diskusjoner for å øke bevisstheten rundt hvilket fagspråk som skal brukes, og hvordan nynorsk skal inkluderes som fagspråk.
Bostad understreker at hun mener det er viktig å få etablert en språkstrategi for universitetet, på tross av at det sittende rektoratet velger å overlate saken til etterfølgerne.
- En så stor og viktig institusjon som UiO burde absolutt ha en konkret språkstrategi, sier hun.
