Annonse

annonser i Universitas

KULT: Ivar Grytten og Nikolai Munch Frisak går i andre klasse på Oslo katedralskole, og synes det er kult å kunne ta universitetsemner mens man fortsatt går på videregående.
FOTO: Stéphane Lelarge

Vil kuppe barnegeniene

Langt flere av flinkiselevene ved Oslos videregående skoler skal kunne ta emner på universitetet.

In English

Universitetet i Oslo (UiO) ønsker å starte en ordning som gir de mest talentfulle elevene i videregående skoler i Oslo mulighet til å ta eksamen ved UiO. Monica Bakken, studiedirektør ved UiO, håper at ordningen kommer på plass til høsten.

- Kunnskapsløftet har gitt både den videregående skolen og høyere utdanningsinstitusjoner et ansvar om å følge opp de spesielt flinke elevene. Dessuten er det interessant med tanke på senere rekruttering til universitetet, forklarer Bakken.

Paul Jasper er rektor ved Oslo katedralskole, en av skolene som ser ut til å inngå i ordningen.

- Jeg ser gjerne at det kommer forslag som gjør dette mindre byråkratisk og lettere å sette i gang, sier han.

I dag er det færre enn fem videregående skoleelever som tar emner ved UiO, men nå ønsker studiedirektøren i samarbeid med Oslo kommune å lage en ordning som gjør det lettere å få inn langt flere av de kloke hodene. Foreløpig gjøres avtalene individuelt for hver elev, og går direkte mellom de videregående skolene og fakultetene.

- Vi har hatt noen få elever som har gjort dette tidligere, men det har vært en del formelle hindre, for eksempel at man forlangte at elevene var immatrikulert ved universitetet før de kunne ta eksamen, sier Jasper.

- Fint på papiret

Selv om ordningen skal være på plass allerede til høsten, er det ennå ikke klart hvor mange plasser UiO kan avsette til flinkiselevene.

- Vi må først undersøke hvilke ressurser som finnes ved fakultetene. Det er ikke snakk om at videregående elever skal kunne presse ut universitetets egne studenter, man må se hvilke emner som har kapasitet, presiserer hun.

Heine Skipenes, leder for Studentparlamentet, synes forslaget er veldig interessant.

- Dette er jo et ønske fra samfunnshold. Høyre har det som valgsak, og det handler om å gi elever muligheter til å ta det naturlige nestesteget i læringen, sier han.

Likevel er han bekymret for hvordan elevene vil mottas i studentmiljøet.

- Skal elevene være en del av studentmiljøet, eller skal de bare komme på forelesning og gå igjen? Skal de være en pariakaste, eller skal de ha plass i studentmiljøet? Jeg er litt redd for er at dette er noe som mest vil se fint ut på papiret. Man har lett for å glemme at elevene det gjelder faktisk er mennesker, sier han.

- Kult å være flink

Ivar Grytten går i andre klasse på Oslo katedralskole, og tok matte for 1. klasse videregående allerede i 10. klasse på ungdomsskolen. Derfor blir han ferdig med matte i år, og kunne gjerne tenke seg å ta universitetsemner.

- Jeg synes det er et bra tiltak, sier Grytten. Verken han eller kameraten Nicolai Munch Frisak synes det problematisk at noen få skal få lov til å studere på høyere nivå.

- Det er sånn det må være. Det er ikke teit å være flink. Det er bare kult, og man blir bare sett opp til hvis man utmerker seg, forteller Grytten.

- Folk skal få lov til å gjøre så godt de kan, og hvis noen har mulighet til å studere på et så høyt nivå, så bør de få lov til det. Man må akseptere at folk er forskjellige, mener Frisak.

Rektor Paul Jasper forteller at skolen er kjent for sine dyktige matematikkstudenter, og at hele 80 prosent av elevmassen tar matematikk utover det obligatoriske.

Fakultetene bestemmer

De videregående-elevene som i dag tar engelskemner ved UiO følger vanlige forelesninger ved Det humanistiske fakultet, mens matematikktalentene får tilpasset undervisning ved sin egen skole. Poengene for avlagt eksamen får de ikke før de har oppnådd generell studiekompetanse. Dermed får ikke heller ikke universitetet studiepoengsinntektene før elevene har bestått videregående. De ytterlige undervisnings- og eksamensutgiftene som medfølger elevene, belastes de enkelte fakultetene.

- Det er derfor det er viktig å få utredning fra fakultetene om hvilke ressurser som finnes og hvor stor kapasitet vi har til å ta inn nye elever, påpeker Bakken.

Fakultetene har blitt bedt om å redegjøre for hvilke kapasiteter de vil ha i en slik ordning, og Studiekomiteen skal deretter behandle saken den 28. mai.

Ingen kommentarer

Forhåndsvisning

Felt merket med * er obligatoriske.

Formateringskoder

**feit**
Gjør teksten feit
*utheving*
Uthever teksten
[ordbok](http://s0.no/1/)
Lager lenka ordbok
> Tekst
Siterer teksten

Skriver du inn epost-adresse, får du epost ved svar. Adressa blir ikke publisert.

Sett deg inn i våre debattregler før du skriver en kommentar.

10 siste saker i nyhet

Rektorretrett gir studentjubel

I vinter forslo Universitetet i Oslo en innstramning som ville bety utkastelse av omkring 4700 studenter. Nå trekker rektor Ole Petter Ottersen forslaget.

Boligekspert advarer studentene:

– Ikke kjøp bolig

Prisøkningen i boligmarkedet vil ikke vare. Studenter kan ende opp som de store boligtaperne.

Her får flest A og B:

Toppkarakterer til trubadurene

Over halvparten av eksamenene på Musikkhøgskolen ble vurdert til A eller B i fjor.

– Daglige spionangrep mot norsk akademia

Etterretningstrusselen mot Norge er høy. Verdensledende forskning gjør norsk akademia til et mål for fremmede makter og mafiaorganisasjoner, mener etterretningsekspert Vegard Valther Hansen.

Slakter SiOs personalpolitikk

Tillitsvalgte i SiO har i tid vært misfornøyde med ledelsen. Nå tar de bladet fra munnet.

Milliardsprekk for veterinærflytting

Flyttingen av Veterinærhøgskolen til Ås vil koste 1,5 milliarder mer enn planlagt. Ikke så mye, mener kunnskapsminister Kristin Halvorsen.

Kjøper forskning for 200 millioner

Norske universiteter og høyskoler punger ut for tilgang til den nyeste forskningen. Samtidig øker kritikken mot tidsskriftsforlag med overskudd i milliardklassen.

Innvandrerne inntar universitetene

Det blir stadig flere innvandrere i høyere utdanning, og spesielt jentene strømmer til universitetene og høgskolene som aldri før. Fra 2007 til 2010 økte antallet med 27 prosent.

Styrer 1 000 000 000 student-kroner

  • For første gang omsetter Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus for mer enn én milliard kroner.
  • Alle virksomhetene unntatt Studentboligene går likevel med underskudd.

UiO-studenter blant landets tregeste

Mindre frafall og raskere fullføring er kunnskapsminister Kristin Halvorsens viktigste mål for høyere utdanning. Blant de dårligste i klassen er Universitetet i Oslo.


Flere saker fra nyhet »