Studenter blir fattigere for hvert år
2008-studenten må tjene over dobbelt så mye som en 2003-student for å dekke månedlige utgifter.
In EnglishStudielånet står nesten stille mens prisveksten i samfunnet går til himmels. Det gjør at studenter i Oslo har langt dårligere råd enn for fem år siden.
- Studiestøtten er for lav. Hvis politikerne ønsker heltidsstudenter, må støttebeløpet økes, sier forsker ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO), Elling Borgeraas.
Han har i samarbeid med Universitas satt opp et standardbudsjett for en student i skoleåret 2003/04 og en student anno 2008/09. Resultatene viser at ingen av studentene klarer seg på støtten fra Lånekassen alene, men at dagens studenter kommer langt dårligere ut. For å gå i null må en 2008-student spe på med over 3100 kroner i måneden, mens en 2003-student måtte legge på rundt 1500 for å gå i balanse.
Ekstreme boligpriser
Selv om Lånekassen har indeksregulert studielånet etter prisveksten i samfunnet flere ganger siden 2003, holder ikke studielånet tritt med prisutviklingen. Ifølge Norges Bank har det vært en generell prisvekst på tolv prosent i løpet av de siste seks årene, men studielånet har i samme tidsrom bare økt med seks prosent.
- Det er nesten umulig å overleve som student i dag uten å jobbe ved siden av. Det er et stort problem, sier SIFO-forsker Borgeraas, som selv har irritert seg over jobbende studenter når han har vært foreleser.
- Studenter er ekstremt lite fleksible fordi de hele tiden må på jobb. Det er trist, for studier bør absolutt være en heltidsbeskjeftigelse, sier han.
Det som gjør at 2009-studenten kommer så dårlig ut kontra 2003-studenten er hovedsakelig prisene på boligmarkedet. Tall fra Oslo kommune viser at man kunne skaffe seg en gjennomsnittlig hybel i Oslo for 3 368 kroner per måned i 2003. I 2009 må man imidlertid ut med hele 5 111 kroner i måneden for en hybel. Det tilsvarer en økning på hele 52 prosent, og boligprisene har blitt stadig høyere i denne perioden.
- Studenter både bor dårligere og betaler mer for å bo i dag enn for fem år siden. Det er ikke en heldig utvikling, sier leder for leieboerforeningen Lars Aasen. Han er overbevist om at dagens boligpriser går ut over studentenes levestandard.
De resterende postene på studentbudsjettene viser en omtrentlig forventet økning i prisnivået fra 2003 til 2008. Et noe overraskende unntak er klær og sko-posten som faktisk er redusert med over 300 kroner. Det skyldes ifølge SIFO at priser på klær og sko rett og slett er blitt kraftig redusert i løpet av disse fem årene.
Også prisen på månedskort er gått ned, etter at Oslo kommune i fjor spyttet inn 50 millioner kroner for å gi befolkningen billigere sporveiskort.
Krever minstepensjonistnivå
- Vi krever elleve måneders studiefinansiering, sier leder i Norsk Studentunion (NSU), Ingvild Reymert. Hun er ikke overrasket over tallene Universitas presenterer, og synes det er på høy tid at politikerne øker studiestøtten.
- Men er elleve måneders studiefinansiering nok?
- Det er i alle fall et skritt på veien. Det endelige målet til NSU og Studentenes Landsforbund (StL) er at studenter skal motta to ganger statens grunnbeløp (2G), det samme som minstepensjonister. I dag tilsvarer dette 137 000 kroner i året. Det vil kunne dekke et nøkternt studentbudsjett, sier Ingvild Reymert.
StL-leder Øistein Ø. Svelle er svært fornøyd med at både SV, Høyre, KrF og Sp nå støtter studentorganisasjonenes krav om elleve måneders studiefinansiering.
- SV har til og med erklært at de vil kjempe for dette i en eventuell utarbeiding av en ny Soria Moria-erklæring, sier han.
Med elleve måneders studiefinansiering vil studiestøtten øke med ti prosent, til 93 500 kroner i året. Veien er med andre ord fremdeles lang til målet om 137 000 kroner i årlig utbetaling.
-Hvorfor krever dere ikke en økning til minstepensjonistnivå allerede nå?
- Elleve måneders studiestøtte er ikke et beskjedent krav. Det vil koste nesten 500 millioner kroner. Vi tror rett og slett ikke at vi hadde blitt tatt seriøst om vi hadde krevd en slik økning på kort sikt, forklarer Svelle.
Må jobbe ved siden av
Kunnskapsdepartementet forklarer den labre veksten i studiestøtten siden 2003 med tidligere makthavere som har forsømt sitt ansvar.
- Bondevik 2-regjeringen justerte ikke studielånet mens de hadde makten. Det er årsaken til at studielånet ikke matcher den prisveksten som har vært siden 2003, forklarer Kyrre Lekve, politisk rådgiver for forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland.
- Hvorfor har ikke den nåværende regjeringen tatt igjen det forsømte?
- Vi har valgt å prioritere bevilgninger til bygging av studentboliger, noe som absolutt vil ha en positiv innvirkning på studenters økonomi.
- Mener dere at man kan være heltidsstudent med en inntekt på 85 000 kroner i året?
- Nei, de aller færreste klarer nok det, innrømmer Lekve, som likevel avviser at regjeringen har skrinlagt målet om heltidsstudenten.
- Nei, det er fortsatt regjeringens mål, men på kort sikt må nok studenter regne med å jobbe litt ved siden av.
Må snu på hver krone
- Jeg kvier meg faktisk for å gå på kino. Førsteårsstudent Åsne Storli
- Jeg har det veldig knapt. Jeg kvier meg faktisk for å gå på kino, sier 2008-student Åsne Storli, som flyttet til Oslo for å studere litteraturvitenskap i høst. Hun synes det er hardt å leve på stramt studentbudsjett, og kjenner seg godt igjen i tallene Universitas presenterer.
- I høst har jeg vært syk og nesten ikke vært ute på noen ting, og i tillegg hadde jeg ekstra penger som jeg tjente meg opp i sommer, men jeg føler likevel at jeg må snu på hver eneste krone, sier 20-åringen.
Jørgen Taxt Walnum var 23 år og studerte psykologi i 2003. Han kjenner seg godt igjen i standardbudsjettet for en 2003-student.
- Jeg har alltid jobbet mye ved siden av studiene. Hadde jeg ikke det hadde jeg nok slitt, sier han.
- Har jobbingen gått utover det faglige?
- Ja, i perioder da jeg har jobbet mye så har det nok det, medgir Taxt Walnum, som i dag er i ferd med å fullføre en master i teknologi, organisasjon og læring.
Åsne Storli vil helst unngå å måtte finne seg en deltidsjobb, selv om ekstrapengene fra i sommer nå er brukt opp og Tromsøjenta ser for seg at hun kommer til å slite økonomisk utover våren.
- Jeg har innmari mye å gjøre på skolen og har rett og slett ikke samvittighet til å jobbe ved siden av, sier hun.
Verken Storli eller Taxt Walnum har hatt ordentlig sommerferie siden de begynte å studere, ettersom skolebøkene byttes ut med jobb hver eneste sommer. De synes begge det burde være rom for å ta seg en mental pause om sommeren.
- Det er vel ikke meningen at man skal slite seg i hjel? Jeg synes virkelig at studielånet bør gi rom for at man skal nyte ungdomstiden sin litt, sier Taxt Walnum.
Fakta
INN:
- Studielån: 8000 kroner (årlig utbetaling delt på ti studiemåneder)
- Bolig: 3368 kroner(1)
- Mat og drikke: 1710 kroner(2)
- Klær og sko: 780 kroner(2)
- Helse og hygiene: 440 kroner(2)
- Lek og fritid: 850 kroner
- Reiseutgifter: 375 kroner (månedskort)
- Telefon, mediebruk, div. fritidsartikler: 1330 kroner
- Andre dagligvarer: 200 kroner
- Studielitteratur: 500 kroner
- SUM utgifter: 9553 kroner
- Balanse: - 1553 kroner
INN:
- Studielån: 8500 kroner (årlig utbetaling delt på ti studiemåneder)
- Bolig: 5111 kroner(1)
- Mat og drikke: 2105 kroner(2)
- Klær og sko: 535 kroner(2)
- Helse og hygiene: 535 kroner(2)
- Lek og fritid: 890 kroner
- Reiseutgifter: 330 kroner (månedskort)
- Telefon, mediebruk, div. fritidsartikler: 1420 kroner
- Andre dagligvarer: 210 kroner
- Studentlitteratur: 559 kroner
- SUM utgifter: 11 695 kroner
- Balanse: - 3195 kroner
- (1) Gjennomsnittlig leiepris for privathybel i alle Oslos bydeler
- (2) Gjennomsnitt for menn og kvinner
- Kilder: SIFOs standardbudsjett, boligbygg.no, Lånekassen, Studentkravet.no, UNIPA og Ruter.
15 kommentarer
Jeg må si at jeg ikke kjenner meg igjen i det hele tatt i denne artikkelen. Vel har jeg vært heldig og fått studentbolig til bare 3000 året. Men jeg kan også glatt halvere alle de andre postene som er satt opp i regnskapet. Resultatet er at jeg tidligere år har hatt et ressultat der forbruket har vært rundt 1000 mer enn stipendet. Føler selv at jeg har hatt en god levestandard i denne perioden.
Konklusjonen er at det er fullt mulig å være fulltidstudent. Men det kan ikke kombineres med å være gjennomsnittsforbruker/sløser. Jeg setter spørsmålstegn ved studentenes krav om en viss luksus.
At statestikken tilsier så høyt forbruk tolker jeg som at de fleste studenter tvert imot prioriterer levestandard over studier. En annen effekt er at de som prioriterer levestandard over studier setter listen høyere for hva studenter forventer av levestandard enn det ellers ville gjort, og dermed forbruker mer enn de trenger. Dette slår ut på statestikken.
Den sistnevnte effekten er vesentlig å ta i betraktning om man skal jobbe etter heltidsstudenter som mål. Å heve studiefinansieringen vil ikke hjelpe stort i så måte. Det vil altid være noen som tar deltidsjobber og forbruker det de kan, og dermed bare setter terskelen høyere for hva studenter forventer seg av levestandard. Andre virkemidler må til, hvilke vet jeg ikke.
Til redaksjonen: Det grønne feltet til høyre overlapper halve kommentaren til Rune, så jeg ser ikke hva som står. (Bruker IE7.)
Hvordan kan det ha seg at en litteraturstudent ikke har tid til å jobbe?
Jeg blir nesten flau over min egen generasjon når jeg leser artikler som dette. Velger Universitas bevisst ut de mest sutrete studentene for å lage drama? Hvis man har luksusbehov får man nesten jobbe ved siden av studiene. Jeg har ikke lyst til å betale mer skatt enn nødvendig for at en 23 år gammel mann kan leve ut ungdomstiden sin (23 år = voksen; noen som ikke har skjønt det enda).
Hvordan kan det ha seg at en litteraturstudent ikke har tid til å jobbe?
Jeg blir nesten flau over min egen generasjon når jeg leser artikler som dette. Velger Universitas bevisst ut de mest sutrete studentene for å lage drama? Hvis man har luksusbehov får man nesten jobbe ved siden av studiene. Jeg har ikke lyst til å betale mer skatt enn nødvendig for at en 23 år gammel mann kan leve ut ungdomstiden sin (23 år = voksen; noen som ikke har skjønt det enda).
Studenter idag vet ikke hva fattigdom er. Foreldra har räven full av penger, og når de arver får student-unga 500 tusen hver. Slutt å klage, nyskrella pottitter på Fredikke hver dag eller ulovlig slakta Halal-mat!
Hva med de som ikke får plass på studentboliger og ikke har foreldre som kan betale for de? Det er sant at litt jobb ved siden av studiene ikke tar livet av noen, men for å være ærlig- jeg husker ikke sist gang jeg hadde ferie eller sist gang jeg kjedet meg. Er det ikke skole, så er det jobb. Er det ikke jobb så er det studentengasjement- som nærmest er påkrevd i arbeidslivet ettersom min utanning i seg selv er "for teoretisk" og ikke kommer til å gi meg noe jobb. Med mindre jeg vil begynne på phd og gjøre forskerkarriere, men det har jeg ikke gode nok karakterer til, for jeg har ikke tid til å lese 10 timer om dagen, jeg må jobbe. Sosial mobillitet er en illusjon!
Hva med de som ikke får plass på studentboliger og ikke har foreldre som kan betale for de? Det er sant at litt jobb ved siden av studiene ikke tar livet av noen, men for å være ærlig- jeg husker ikke sist gang jeg hadde ferie eller sist gang jeg kjedet meg. Er det ikke skole, så er det jobb. Er det ikke jobb så er det studentengasjement- som nærmest er påkrevd i arbeidslivet ettersom min utanning i seg selv er "for teoretisk" og ikke kommer til å gi meg noe jobb. Med mindre jeg vil begynne på phd og gjøre forskerkarriere, men det har jeg ikke gode nok karakterer til, for jeg har ikke tid til å lese 10 timer om dagen, jeg må jobbe. Sosial mobillitet er en illusjon!
Hva med de som ikke får plass på studentboliger og ikke har foreldre som kan betale for de? Det er sant at litt jobb ved siden av studiene ikke tar livet av noen, men for å være ærlig- jeg husker ikke sist gang jeg hadde ferie eller sist gang jeg kjedet meg. Er det ikke skole, så er det jobb. Er det ikke jobb så er det studentengasjement- som nærmest er påkrevd i arbeidslivet ettersom min utanning i seg selv er "for teoretisk" og ikke kommer til å gi meg noe jobb. Med mindre jeg vil begynne på phd og gjøre forskerkarriere, men det har jeg ikke gode nok karakterer til, for jeg har ikke tid til å lese 10 timer om dagen, jeg må jobbe. Sosial mobillitet er en illusjon!
6300 el hva det er vi får er jo sykt lite når man tenker seg om. En dag i matbutikken og så har man fort brukt 200 kr liksom. Gode poenger både på for og imot siden, men pengesummen er nesten umenneskelig liten, jeg synes ikke d er noen tivl om det. Det er SEKSTUSENTREHUNDRE KRONER vi snakker om her. I Oslo er det egentlig ikke nok til en egen leilighet en gang... Jeg har ikke foreldre som betaler for meg. Selv vil jeg jobbe litt, men fy fader så jævelig jeg føler meg noen ganger. Ikke rart mange unge lider av depresjoner.
Faktum er at studenter har fått mindre å rutte med, samtidig dere får mindre for de pengene som faktisk er igjen etter de faste utgiftene. Det er vel essensen i artikkelen (som, ja, er noe sutrete). Men burde det ikke være slik at studenter har krav på å bli behandlet på lik linje med resten av samfunnet? Flere og flere studenter må betale skatt, men får mindre og mindre igjen fra staten. tidlig krøkes den som god skatteslave.. Her kan det nok hentes noen stemmer til høsten
Faktum er at studenter har fått mindre å rutte med, samtidig dere får mindre for de pengene som faktisk er igjen etter de faste utgiftene. Det er vel essensen i artikkelen (som, ja, er noe sutrete). Men burde det ikke være slik at studenter har krav på å bli behandlet på lik linje med resten av samfunnet? Flere og flere studenter må betale skatt, men får mindre og mindre igjen fra staten. tidlig krøkes den som god skatteslave.. Her kan det nok hentes noen stemmer til høsten
Lånekassen har blitt et økonomisk mareritt pga mange skyldnere og mange bruker den i stedet for arbeidsledighetstrygd, så de kommer aldri ordentlig i gang og opparbeider seg gjeld. En annen faktor er at det er altfor mange verdiløse studier i Norge og null incentiv fra staten og næringslivet til å påvirke utdanningen i en nyttig retning. Derfor ender mange opp med dyre utdannelser de aldri får brukt. Dårlig satsning på forskning skremmer også mange studenter fra realfaglige studieretninger, som faktisk er best egnet til å skape verdier. Å øke støtten fra lånekassen blir derfor bare en ekstra utgift for staten.
Det virkelige problemet her er ikke at studenter må jobbe ved siden av studeiene. En rekke undersøkelser har vist at studenter som jobber ved siden av studiene leverer bedre resultater på skolen enn de som ikke jobber ved siden av. Det har vel noe med innstilling, planlegging og holdninger å gjøre.
Problemet er at staten stjeler fra de flittige studentene ved å sette en (altfor lav) maksgrense for inntekt for å kunne få stipend.
Grensen på 128 360 kr er for lav - det skal ikke mye til for en student å tjene 50-60 tusen i semesteret, og 50-60 tusen på en sommerjobb.
Det som skjer med dem (les:oss) som klarer dette og samtidig fullfører med gode karakterer på normert tid, er at stipendet vi har fått blir omgjort til lån.
Dette er svært urimelig, for min egen del har jeg nå blitt "frastjålet" store deler av stipendet mitt hvert år i de fire årene jeg har studert.
Det sies at poenget med en øvre grense er å unngå at heltidsjobbende melder seg opp til studier kun for å motta stipend. Men dette er allerede løst ved at man krever studiepoeng før lånet blir omgjort til stipend. Hvis det er for lett å ta studiepoeng, burde man heller revurdere de aktuelle (humaniora?-)studiene.
Til Rune: En rask telling over SiOs enkelthybler kommer til 4700 stykker. Alle 40'000 Oslo-studenter kan ikke bo på studentbolig, så det å anta en månedlig leie på 4-5000 kroner for en standardstudent er ikke helt urimelig, selv om en god del av de 40'000 ikke er standardstudenter.
Fullstendig enig i det denne artikkelen formidler. Ikke alle tar studier som er såpass "greie" at en fint kan jobbe ved siden av. Jeg studerer til å bli kjemiingeniør, hvilket innebærer forelesninger og/eller obligatorisk lab fra ca. 0800 til 1400/1600 hver dag. I tillegg til dette må man hver uke skrive lab.rapporter, og levere mellom 1 og 4 obligatoriske innleveringer - og disse må gjøres etter forelesningene.
Studielånet holder AKKURAT om man lever MEGET måteholdent - men så snart noen uforutsette utgifter dukker opp, f.eks. om man må til tannlegen eller legen, noe må repareres etc., går hele månedens økonomi i vasken.
Joda, det er flere i klassen min som arbeider ved siden av skolen, og noen i ganske stor grad. Men det er ikke til å feie under teppet at disse også sliter med å bestå eksamener. Selv får jeg A i praktisk talt alle fag.
Noe høyere studiestøtte, samt 11 måneders studiestøtte, synes jeg ikke hadde vært urimelig. Og nei - jeg er ikke en av de bortskjemte, godt vante studentene - foreldrene mine er fattige, og jeg har vokst opp under fattigdomsgrensa. Noe som igjen gjør at jeg ikke har mulighet til å syte til foreledrene mine om litt økonomisk støtte i trange tider!













