Jeg må si at jeg ikke kjenner meg igjen i det hele tatt i denne artikkelen. Vel har jeg vært heldig og fått studentbolig til bare 3000 året. Men jeg kan også glatt halvere alle de andre postene som er satt opp i regnskapet. Resultatet er at jeg tidligere år har hatt et ressultat der forbruket har vært rundt 1000 mer enn stipendet. Føler selv at jeg har hatt en god levestandard i denne perioden.

Konklusjonen er at det er fullt mulig å være fulltidstudent. Men det kan ikke kombineres med å være gjennomsnittsforbruker/sløser. Jeg setter spørsmålstegn ved studentenes krav om en viss luksus.

At statestikken tilsier så høyt forbruk tolker jeg som at de fleste studenter tvert imot prioriterer levestandard over studier. En annen effekt er at de som prioriterer levestandard over studier setter listen høyere for hva studenter forventer av levestandard enn det ellers ville gjort, og dermed forbruker mer enn de trenger. Dette slår ut på statestikken.

Den sistnevnte effekten er vesentlig å ta i betraktning om man skal jobbe etter heltidsstudenter som mål. Å heve studiefinansieringen vil ikke hjelpe stort i så måte. Det vil altid være noen som tar deltidsjobber og forbruker det de kan, og dermed bare setter terskelen høyere for hva studenter forventer seg av levestandard. Andre virkemidler må til, hvilke vet jeg ikke.

Til redaksjonen: Det grønne feltet til høyre overlapper halve kommentaren til Rune, så jeg ser ikke hva som står. (Bruker IE7.)

Hvordan kan det ha seg at en litteraturstudent ikke har tid til å jobbe?

Jeg blir nesten flau over min egen generasjon når jeg leser artikler som dette. Velger Universitas bevisst ut de mest sutrete studentene for å lage drama? Hvis man har luksusbehov får man nesten jobbe ved siden av studiene. Jeg har ikke lyst til å betale mer skatt enn nødvendig for at en 23 år gammel mann kan leve ut ungdomstiden sin (23 år = voksen; noen som ikke har skjønt det enda).

Hvordan kan det ha seg at en litteraturstudent ikke har tid til å jobbe?

Jeg blir nesten flau over min egen generasjon når jeg leser artikler som dette. Velger Universitas bevisst ut de mest sutrete studentene for å lage drama? Hvis man har luksusbehov får man nesten jobbe ved siden av studiene. Jeg har ikke lyst til å betale mer skatt enn nødvendig for at en 23 år gammel mann kan leve ut ungdomstiden sin (23 år = voksen; noen som ikke har skjønt det enda).

Studenter idag vet ikke hva fattigdom er. Foreldra har räven full av penger, og når de arver får student-unga 500 tusen hver. Slutt å klage, nyskrella pottitter på Fredikke hver dag eller ulovlig slakta Halal-mat!

Hva med de som ikke får plass på studentboliger og ikke har foreldre som kan betale for de? Det er sant at litt jobb ved siden av studiene ikke tar livet av noen, men for å være ærlig- jeg husker ikke sist gang jeg hadde ferie eller sist gang jeg kjedet meg. Er det ikke skole, så er det jobb. Er det ikke jobb så er det studentengasjement- som nærmest er påkrevd i arbeidslivet ettersom min utanning i seg selv er "for teoretisk" og ikke kommer til å gi meg noe jobb. Med mindre jeg vil begynne på phd og gjøre forskerkarriere, men det har jeg ikke gode nok karakterer til, for jeg har ikke tid til å lese 10 timer om dagen, jeg må jobbe. Sosial mobillitet er en illusjon!

Hva med de som ikke får plass på studentboliger og ikke har foreldre som kan betale for de? Det er sant at litt jobb ved siden av studiene ikke tar livet av noen, men for å være ærlig- jeg husker ikke sist gang jeg hadde ferie eller sist gang jeg kjedet meg. Er det ikke skole, så er det jobb. Er det ikke jobb så er det studentengasjement- som nærmest er påkrevd i arbeidslivet ettersom min utanning i seg selv er "for teoretisk" og ikke kommer til å gi meg noe jobb. Med mindre jeg vil begynne på phd og gjøre forskerkarriere, men det har jeg ikke gode nok karakterer til, for jeg har ikke tid til å lese 10 timer om dagen, jeg må jobbe. Sosial mobillitet er en illusjon!

Hva med de som ikke får plass på studentboliger og ikke har foreldre som kan betale for de? Det er sant at litt jobb ved siden av studiene ikke tar livet av noen, men for å være ærlig- jeg husker ikke sist gang jeg hadde ferie eller sist gang jeg kjedet meg. Er det ikke skole, så er det jobb. Er det ikke jobb så er det studentengasjement- som nærmest er påkrevd i arbeidslivet ettersom min utanning i seg selv er "for teoretisk" og ikke kommer til å gi meg noe jobb. Med mindre jeg vil begynne på phd og gjøre forskerkarriere, men det har jeg ikke gode nok karakterer til, for jeg har ikke tid til å lese 10 timer om dagen, jeg må jobbe. Sosial mobillitet er en illusjon!

6300 el hva det er vi får er jo sykt lite når man tenker seg om. En dag i matbutikken og så har man fort brukt 200 kr liksom. Gode poenger både på for og imot siden, men pengesummen er nesten umenneskelig liten, jeg synes ikke d er noen tivl om det. Det er SEKSTUSENTREHUNDRE KRONER vi snakker om her. I Oslo er det egentlig ikke nok til en egen leilighet en gang... Jeg har ikke foreldre som betaler for meg. Selv vil jeg jobbe litt, men fy fader så jævelig jeg føler meg noen ganger. Ikke rart mange unge lider av depresjoner.

Faktum er at studenter har fått mindre å rutte med, samtidig dere får mindre for de pengene som faktisk er igjen etter de faste utgiftene. Det er vel essensen i artikkelen (som, ja, er noe sutrete). Men burde det ikke være slik at studenter har krav på å bli behandlet på lik linje med resten av samfunnet? Flere og flere studenter må betale skatt, men får mindre og mindre igjen fra staten. tidlig krøkes den som god skatteslave.. Her kan det nok hentes noen stemmer til høsten

Faktum er at studenter har fått mindre å rutte med, samtidig dere får mindre for de pengene som faktisk er igjen etter de faste utgiftene. Det er vel essensen i artikkelen (som, ja, er noe sutrete). Men burde det ikke være slik at studenter har krav på å bli behandlet på lik linje med resten av samfunnet? Flere og flere studenter må betale skatt, men får mindre og mindre igjen fra staten. tidlig krøkes den som god skatteslave.. Her kan det nok hentes noen stemmer til høsten

Lånekassen har blitt et økonomisk mareritt pga mange skyldnere og mange bruker den i stedet for arbeidsledighetstrygd, så de kommer aldri ordentlig i gang og opparbeider seg gjeld. En annen faktor er at det er altfor mange verdiløse studier i Norge og null incentiv fra staten og næringslivet til å påvirke utdanningen i en nyttig retning. Derfor ender mange opp med dyre utdannelser de aldri får brukt. Dårlig satsning på forskning skremmer også mange studenter fra realfaglige studieretninger, som faktisk er best egnet til å skape verdier. Å øke støtten fra lånekassen blir derfor bare en ekstra utgift for staten.

Det virkelige problemet her er ikke at studenter må jobbe ved siden av studeiene. En rekke undersøkelser har vist at studenter som jobber ved siden av studiene leverer bedre resultater på skolen enn de som ikke jobber ved siden av. Det har vel noe med innstilling, planlegging og holdninger å gjøre.

Problemet er at staten stjeler fra de flittige studentene ved å sette en (altfor lav) maksgrense for inntekt for å kunne få stipend.

Grensen på 128 360 kr er for lav - det skal ikke mye til for en student å tjene 50-60 tusen i semesteret, og 50-60 tusen på en sommerjobb.

Det som skjer med dem (les:oss) som klarer dette og samtidig fullfører med gode karakterer på normert tid, er at stipendet vi har fått blir omgjort til lån.

Dette er svært urimelig, for min egen del har jeg nå blitt "frastjålet" store deler av stipendet mitt hvert år i de fire årene jeg har studert.

Det sies at poenget med en øvre grense er å unngå at heltidsjobbende melder seg opp til studier kun for å motta stipend. Men dette er allerede løst ved at man krever studiepoeng før lånet blir omgjort til stipend. Hvis det er for lett å ta studiepoeng, burde man heller revurdere de aktuelle (humaniora?-)studiene.

Til Rune: En rask telling over SiOs enkelthybler kommer til 4700 stykker. Alle 40'000 Oslo-studenter kan ikke bo på studentbolig, så det å anta en månedlig leie på 4-5000 kroner for en standardstudent er ikke helt urimelig, selv om en god del av de 40'000 ikke er standardstudenter.

Fullstendig enig i det denne artikkelen formidler. Ikke alle tar studier som er såpass "greie" at en fint kan jobbe ved siden av. Jeg studerer til å bli kjemiingeniør, hvilket innebærer forelesninger og/eller obligatorisk lab fra ca. 0800 til 1400/1600 hver dag. I tillegg til dette må man hver uke skrive lab.rapporter, og levere mellom 1 og 4 obligatoriske innleveringer - og disse må gjøres etter forelesningene.

Studielånet holder AKKURAT om man lever MEGET måteholdent - men så snart noen uforutsette utgifter dukker opp, f.eks. om man må til tannlegen eller legen, noe må repareres etc., går hele månedens økonomi i vasken.

Joda, det er flere i klassen min som arbeider ved siden av skolen, og noen i ganske stor grad. Men det er ikke til å feie under teppet at disse også sliter med å bestå eksamener. Selv får jeg A i praktisk talt alle fag.

Noe høyere studiestøtte, samt 11 måneders studiestøtte, synes jeg ikke hadde vært urimelig. Og nei - jeg er ikke en av de bortskjemte, godt vante studentene - foreldrene mine er fattige, og jeg har vokst opp under fattigdomsgrensa. Noe som igjen gjør at jeg ikke har mulighet til å syte til foreledrene mine om litt økonomisk støtte i trange tider!