Rektorkandidatene sier de vil satse på likestilling, men begge har hatt sine utfordringer på den fronten i fortiden.

2009-03-18

Da Det medisinske fakultet i 2002 skulle ansette ti ledere for prioriterte forskningsområder, ble stillingene aldri utlyst offentlig. I stedet ble forskningsmiljøene bedt om å innstille sine egne kandidater. Ingen kvinner ble foreslått, og resultatet ble at bare mannlige forskere ble ansatt i lederstillingene.

Som forskningsdekan var rektorkandidat Ole Petter Ottersen med på den omdiskuterte ansettelsesprosessen. I rektorvalgkampen er likestilling en av hans viktige prioriteringer. Han innrømmer at han burde håndtert saken annerledes den gang.

- Det er klart jeg har lært av erfaringen. Hvis jeg skulle ansatt ti forskere i lederstillinger i dag, ville jeg på forhånd ha bedt fagmiljøene se på kjønnsbalansen mellom de foreslåtte kandidatene. Vi burde ha sikret oss at også kvinner ble foreslått, sier Ottersen.

Han mener ledelsen ved universitetet og fakultetene i større grad bør legge direkte føringer på forskningsmiljøene for å fremme likestilling. Selv har Ottersen og hans rektorlag utarbeidet flere konkrete ideer til tiltak for å fremme likestilling. Blant annet ønsker de å øremerke midler til midlertidige vitenskapelige stillinger for kvinner.

Ikke stolt

Han er ikke stolt av hvordan Det medisinske fakultet har håndtert likestillingsproblematikken.

- Vi fikk ikke til mye i løpet av de årene jeg satt som forskningsdekan, det skal jeg innrømme. Erfaringen har lært meg at vi må være mer offensive.

Ottersens viserektorkandidat Inga Bostad sier hun ikke kjenner saken godt nok til at hun kan uttale seg, men mener generelt at Det medisinske fakultet har hatt for lite fokus på likestilling.

- De årene som har gått har gitt oss et fornyet fokus på likestilling. Vi har sett at det ikke ordner seg av seg selv, og at vi må sette i gang målrettede tiltak, sier Bostad, og presiserer at rektorlaget ikke trenger å stå til ansvar for de feil som eventuelt er begått på medisinsk fakultet i fortiden.

Vil ha kvinner

Medisinsk fakultet er et av fakultetene med lavest kvinneandel på professornivå på UiO. Det samme gjelder Det teologiske fakultet (TF), hvor Ottersens motkandidat Trygve Wyller er dekan. Her ligger kvinneandelen blant de vitenskapelig ansatte langt under gjennomsnittet for UiO.

TF har to kvinnelige professorer, og kun tre av 18 faste vitenskapelige stillinger på TF innehas av kvinner. Dette gir en kjønnsfordeling på 16,7 prosent kvinner, noe Wyller ikke er tilfreds med.

- Skjevfordeling mellom kjønnene er et problem som vi retter stor oppmerksomhet mot. I min tid som dekan har TF gjort flere ting for å øke kvinneandelen på sikt. Vi har vært flinke til å søke om midler til likestilling og til å bruke disse på en målrettet måte, sier han.

- Hvilke konkrete tiltak har dere satt i gang?

- Vi har blant annet øremerket midler til utvikling av post.doc-søknader for kvinner, med egne veiledningsseminarer og en egen mentortjeneste for kvinnelige kandidater. Disse tiltakene har ført til at kvinner har laget gode søknader om post.doc-stillinger til Norges forskningsråd, sier Wyller, som like fullt konkluderer med at TF trenger flere kvinner på professornivå.

Kvinneandelen blant TFs studenter har steget i løpet av de siste årene, og i dag er flertallet av studentene ved fakultetet kvinner, også på doktorgradsnivå. TF har dessuten ansatt flere kvinner enn menn til vitenskapelige stillinger de siste fire årene.

Også på medisin ser fremtiden lys ut for kvinnene. Selv om kvinneandelen blant fakultetets professorer ikke er på mer enn 17,9 prosent, utgjør kvinner hele 54,5 prosent av amanuensisene.

Margrethe Løøv