Norges veterinærhøgskole bytter ut levende dyr med digitale verktøy. Det kan svekke undervisningen, mener tidligere professor.

2009-03-11

- Det har skjedd en holdningsendring blant studentene. På begynnelsen av 90-tallet begynte jeg å få henvendelser fra studenter som syntes det var uetisk å drepe dyr bare for å dissekere dem. Mange unge får moralske dilemmaer av å drepe en frosk kun for å se hvordan lever, hjerte og lunger ser ut, sier Karina Smith.

Hun er førstekonsulent ved forsøksdyravdelingen ved Norges veterinærhøgskole (NVH), og har de siste 18 årene jobbet med å kartlegge hvilke alternativer som finnes til dyreforsøk. Dette har både ført til multimedierommet som ble åpnet i går og til databasen NORINA - som inkluderer nesten 4000 alternativer til dyreforsøk produsert på verdensbasis.

- Det er viktig at folk får vite om mulighetene som finnes. Det er ikke meningen at disse skal fungere som en erstatning for tilbudet som finnes i dag, men det kan brukes som en arena for å luke vekk de verste feilene før man skal ut i praksis.

Vil unngå smerte og angst

Visjonen bak multimedierommet er at NVH skal ha flere og bedre «alternativer og supplementer» til bruk av virkelige dyr i undervisningen.

- Elevene har nå mulighet til å trene på ulike teknikker uten å påføre dyrene smerte og angst. Ved å bruke datasimuleringer og ulike modeller, kan studentene lære seg anatomi, fysiologi og farmakologi, sier Smith.

Bruken av de nye gjenstandene er ikke en del av timeplanen ennå, og bare et fåtall av studentene har fått testet ut nyanskaffelsene.

- Utfordringen blir å få lærerne til å ta det i bruk. Det finnes de som er engasjerte, men det er også noen som stiller seg mer avventende. Det er holdningsendringer som må til, og dette tar tid, sier Smith.

Økonomisk prioritet

Rektor på NVH, Lars Moe, sier skolen har valgt å bruke mye penger på multimedierommet. Totalt har moroa kostet 700 000 kroner, hvorav skolen har måttet betale 400 000.

- Vi har valgt å prioritere dette tiltaket fordi vi tror at det vil føre til bedre veterinærer og dyrepleiere. Vi bruker både forskningsmidler og penger fra Kunnskapsdepartementet for å betale for driften av lokale og personale.

Moe synes dette er vel anvendte midler.

- Hvis man er usikker på teknisk utførelse og håndgrep, fokuserer man mye på det istedenfor selve behandlingen av dyret. Vi håper å kunne redusere sannsynligheten for uhell, og samtidig få utnyttet læringsarenaen bedre.

Karina Smith sier at selve gjenstandene i multimedierommet er finansiert av eksterne sponsorer.

- Til sammen har vi mottatt 300 000 kroner fra ulike fond og organisasjoner. Uten sponsorene hadde ikke dette vært mulig.

Skeptisk til digital disseksjon

Tidligere professor i fysiologi, Arnfinn Aulie, mener derimot at det å kutte ut bruken av virkelige dyr svekker undervisningen.

- Det er greit å bruke alternativer i de innledende øvelsene, men man må også behandle ordentlige dyr. Det er for eksempel viktig å bruke ekte preparater for å se hvordan levende organer fungerer, og da er det nødvendig å avlive dyr, sier han.

Aulie sier at det er stor forskjell på hva man ser på video og det som møter elevene i den virkelige verden.

- Rent pedagogisk er det bedre å bruke ekte dyr enn å benytte seg av innkjøpte alternativer, sier Aulie.

Liker rommet

Flere studenter var innom på åpningsdagen. De synes det er spennende med en ny arena for praktisk trening.

- Det er bra at man reduserer bruken av forsøksdyr. Man unngår stress hos dyret, og letter læringen for studentene, sier veterinærstudent Aoife Westgård.

Også veterinærstudent Simen Nøstebø er positiv til det nye multimedierommet.

- Det settes ikke så høye krav til at man gjør ting riktig, og man føler seg tryggere. Men jeg tror likevel ikke at det kan komme helt opp mot bruken av ekte dyr, sier han.

Lise Grønskar • Liv Rønnaug Bjerke Lilleåsen (foto)