Kristin Clemets forslag til ny universitets– og høgskolelov vrakes på flere viktige punkter i Stortingets utdanningskomité.

MARSJ MOT MAKTA: Onsdag 26. januar demonstrerte om lag 1000 universitetsansatte, studenter og intellektuelle mot forslaget til ny universitets og høgskolelov. Nå har protestene fått følger.
FOTO: Åshild Bekke Eidem

Stortingets utdanningskomité (KUF) legger torsdag fram sin innstilling til forslaget om ny universitets– og høgskolelov. Etter det Universitas erfarer vil KUFs innstilling gå imot Kristin Clemet og Utdannings– og forskningsdepartementets (UFD) forslag på flere sentrale punkter:

• Dagens ordning med at rektor velges opprettholdes. Med to tredelers flertall kan styret gå inn for at rektor skal ansettes.
  
• Sannsynligvis fjernes formuleringen om at universiteter og høgskoler «som hovedregel» ikke kan kreve egenbetaling fra studentene. Dermed vil institusjonene ikke få noen mulighet til å kreve betaling.
  
• loven vil det bli lagt inn merknader som understreker at universitetene skal være autonome institusjoner og sikrer forskningsfriheten.

– Stor seier

– Hvis «som hovedregel» fjernes, er det en stor seier for studentene. Det vil være en endelig lovfesting av gratisprinsippet, sier leder i Norsk Studentunion (NSU) Jørn Henriksen, som selv har jobbet aktivt opp mot Stortinget i forbindelse med lovforslaget.

Han er også godt fornøyd med at universitetene og høgskolene selv får velge sin egen styreform.

– Dette er en seier for hele sektoren.

Leder i KUF og utdanningspolitisk talsmann i SV, Rolf Reikvam, deler langt på vei Henriksens oppfatning.

– Sånn som det ser ut nå, vil loven bli mye bedre. Jeg er stort sett fornøyd.

– Har protestene mot lovforslaget, for eksempel Fritt Akademias aksjoner, hatt innvirkning på komiteens innstilling?

– Ja, helt klart. Spesielt når det gjelder opprettholdelsen av ordningen med valgt rektor.

– Lovfest forskningsfriheten!

Kristian Gundersen, professor i molekylærbiologi og i ledelsen i nettverket Fritt Akademia, er fornøyd med de forandringene som trolig blir gjort i loven, men er misfornøyd med at forskningsfriheten bare er tatt med i merknadene og ikke i selve loven.

– Jeg er skuffet over at forskningsfriheten, det vil si den enkelte forskers mulighet til selv å velge tema og metode, ikke gis lovbeskyttelse.

– Debatten viktigst

– Viktigst oppi alt dette tror jeg er selve den interne debatten som har gått på universitetene. Uten den virkelighetssjekken som denne debatten har vært, ville vi ikke hatt en sjanse til å få gjennomslag for protestene våre, sier Marte Nilsen, nestleder i Attac–Norge, også hun i ledelsen i Fritt Akademia. Hun karakteriserer komiteens forslag som et langt skritt i riktig retning.

Det lyktes ikke Universitas å få en kommentar fra statsråd Kristin Clemet (H).