; "RETTFERDIG: Sensor og emneansvarlig Solveig Kristensen mener eksamenen var rettferdig.")
RETTFERDIG: Sensor og emneansvarlig Solveig Kristensen mener eksamenen var rettferdig.
FOTO: Stéphane Lelarge
56 prosent stryk
På konteeksamen i farmasi strøk over halvparten av studentene. Dermed blir de nesten ett år forsinket i studieløpet.
; "TOMT: Laboratoriene kan stå tomme på grunn av høy strykprosent blant farmasi-studentene. Om de ikke står på eksamen, får de ikke gå videre med studiene.")
TOMT: Laboratoriene kan stå tomme på grunn av høy strykprosent blant farmasi-studentene. Om de ikke står på eksamen, får de ikke gå videre med studiene.
FOTO: Stéphane Lelarge
-Dette har dere lært. Det burde være enkelt.
Sensor er ikke nådig med studentene som tok konteeksamen i FRM 3010 tidligere denne måneden. De er samlet for å gå igjennom eksamensoppgaven. Stemningen i auditoriet er trykket av et nedslående resultat: 9 stryk, 4 E, 2 D og 1 C. Dette gir en strykprosent på hele 56 prosent, og et karaktersnitt mellom E og F.
Uten bestått eksamen får studentene begrenset rett til å studere videre. De får bare tatt ett av de to emnene de skulle tatt inneværende semester, og får heller ikke gjennomføre et halvårs praksis til høsten. I realiteten blir de nesten ett år forsinket i studieløpet.
- Dette er et profesjonsstudium, hvor nye emner bygger på de foregående. Derfor kan vi ikke tillate studentene å gå videre som normalt, sier Tom Caspersen, studiekonsulent ved Farmasøytisk institutt.
Forskjellsbehandling?
Studentene føler seg urettferdig behandlet sammenliknet med studentene som tok ordinær eksamen i november.
- Oppgaven var mer komplisert enn den som ble gitt på den ordinære eksamenen. Vi fikk spørsmål om noe vi ikke hadde hatt på pensum i dette emnet. Dessuten var tiden var alt for knapp i forhold til arbeidsmengden, sier en student.
På konteeksamen hadde studentene fått i oppgave å lage et produksjonsskjema for et legemiddel. Denne delen av eksamen telte 2/3 av det totale resultatet, og var den oppgaven som felte de fleste av de som strøk. Før jul utgjorde produksjonsskjema bare 1/6 av eksamen. I tillegg til selve eksamenssettet, reagerer studentene på det de opplever som en urettmessig streng vurdering av eksamensbesvarelsene. Enkelte oppgir at de hadde nok poeng til å stå, men at de ble strøket på grunn av et dårlig helhetsinntrykk.
- Det er riktig at noen av studentene fikk nok poeng til ståkarakter, men etter en totalvurdering ble de strøket på grunn av alvorligheten i de feilene som ble gjort. Disse studentene får et tungt ansvar for liv og helse når de går ut i arbeidslivet. Vi kan ikke kompromisse med pasientsikkerhet, sier Solveig Kristensen, sensor og emneansvarlig på det aktuelle emnet.
Hun mener årsaken til den høye strykprosenten ligger hos studentene.
- Oppgaven var normal og rettferdig. Vi var to personer som laget oppgaven. De individuelle besvarelsene ble dessuten vurdert av en tilsynssensor. Åtte av studentene som strøk på konteeksamen hadde allerede strøket på ordinær eksamen, så det er snakk om svake studenter i utgangspunktet, sier Kristensen.
Eksamen som kontrollmekanisme
Resultatene fra ordinær eksamen var heller ikke særlig imponerede. Ikke en eneste student fikk A, og strykprosenten var på hele 17 prosent.
- Er undervisningen for dårlig?
- Vi hadde lagt alt til rette for at studentene skulle vite hva som forventes av dem på eksamen, bedyrer Kristensen. -Hovedproblemet var at studentene mangler grunnleggende regneferdigheter, noe som resulterte i grove feil som i det virkelige arbeidsliv kunne blitt fatale. Men det er klart vi lærer av sensureringen, og vi kommer til å prøve å stimulere studentene gjennom flere praktiske øvelser neste gang.
Studentene vil ikke heise det hvite flagget riktig enda. De krever en løsning som kan forhindre at de blir forsinket i studieløpet. Flere har signert et felles brev til Farmasøytisk institutt, hvor de klager på eksamensordningen og eksamensresultatet. Mange vurderer å levere individuelle klager på karakteren de fikk.
- Må jobbe i stedet
Etter gjennomgangen av eksamen er det mye frustrasjon og fortvilelse å spore blant studentene.
- Hva gjør dere hvis klagen ikke når gjennom?
- Jeg må vel ta meg en jobb eller studere noe annet mens jeg venter på å få ta eksamen igjen, sier en student oppgitt.
13 kommentarer
Når 8 stykker av de 16 som hadde denne eksamen hadde strøket før sier det seg at det er noe galt med fagkunnskapene.
På medisin og odontologi blir man forsinket hvis man stryker. Så enkelt er det.
Med så stor strykprosent kan man fundre på om studiet har fått de rette studentene. Vil tro mange søker seg til yrket som farmasøyt pga. god inntekt etter endt studium. Anbefaler heller å bli førskolelærer.
herregud. Da vet man hvilket studie man IKKE skal velge. Synes synd på studentene! Eksamen skal jo kun inneholde pensumrelaterte stoffer. Slik er det hvertfall her.
Dette er faktisk litt skremmende. Dersom det er sant at dette ikke er på pensum, er vel problemet like fullt at pensum ikke er dekkende for hvilke kunnskaper en farmasøyt må ha for å kunne utføre jobben sin skikkelig. Det er faktisk forskjell på utdannelsene her. Det er ingen krise (men muligens skammelig) om en historiker ikke vet når norsk vikingtid var, men livstruende om farmasøyter ikke kan regne!
Har nok på følelsen at dette er svake studenter i utgangspunktet som heller burde bruke mer energi på å lese seg opp, enn å klage. Farmasi er ett tøft studium, og det er ikke meningen at alle som kommer inn automatisk skal gjennomføre studiet.
Hadde blitt veldig overrasket dersom alle som tok konte-eksamen fikk bestått. 56 prosent stryk er en stor forbedring fra den opprinnelige 100 prosent stryk. Til slutt er 17 prosent stryk på den opprinnelige eksamen ingen skandale.
for det første synes jeg det er feil å karakterisere disse som svake studenter.Hvis de skal ut i praksis har de jo gått over 3 år på studiet. Dessuten har jeg hørt mye om farmasistudiet selv fra personer jeg kjenner som går der, og tro meg, det er MYE værre der enn for oss som studerer jus,medisin eller tannlege.
Fikk høre at et slikt produksjonsskjema de hadde vanligvis tar 2-3 timer å utarbeide, og da sier det seg selv at det ikke egner seg til en eksamen på 3 timer, hvorav det er mange andre oppgaver i tillegg som skal gjennomgås.
Nei, jeg synes virkelig synd på venninna mi som går på dette studiet. Hadde det vært meg ville jeg byttet øyeblikkelig.
Nå er det jo farmasøyter selv som kaller disse for svake.
Hvor står det? står kun studiekonsulent tom og kristensen som er lærer. Vi vet jo ingenting om hun er farmasøyt eller ikke.
Dessuten, mener de at studentene er svake har jo de gjort en helt elendig jobb i å bortfiltrere de det første året,slik det er på andre studier. Er nok heller hun læreren som må bite i det sure eple og innse hun tabbet seg... twice.
Det er ingen grunn for studentene å klage. Et slikt produksjonsskjema ble gitt på den ordinære eksamen. Om dettte var grunnen til at de strøk første gang. burde de i allefall være forberedt dennne gangen. I tillegg har studentene utarbeidet en rekke slike skjemaer under dette kurset og tidligere kurs. Kritikken til Kristiansen er absolutt berettiget.
Men produksjonsskjemaet på denne eksamen telte mye mer (2/3 av karakteren) enn produksjonsskjemaet på eksamen før jul (1/6).
Jeg ville nok ikke kalt studentene svake. Du må ha ca. 5 i snitt fra vgs. for å komme inn på farmasi.
står tydelig at produksjonsskjemaet ikke var den samme som ordinær eksamen da. Hva som er undervist på tidligere kurs er det tvilsomt at folk husker alt av, så det synes eg er en dårlig comment.
"Solveig Kristensen, sensor og emneansvarlig på det aktuelle emnet" sier at dette kan være snakk om svake studenter. Hun er nok ganske sikkert farmasøyt siden hun er kvalifisert til å å være sensor. Om man har 5 eller 6 i snitt i fra videregånde spiller liten rolle her. Fagene på dette nivået krever en helt annen form for modenhet og det er lite rom for å "jenke" på karakterene underveis året. Har sett "genier" fra videregående gjøre det svært svakt ved både medisinsk, farmasøytisk, matamatisk og odontologisk fakultet. Jeg må ærlig talt si at jeg er mer imponert av en med 4 i snitt uteksaminert fra 80-tallet, enn en med 5 i snitt i disse dager. Det virker som om det er en selvfølge at man skal få gode karakterer her ved å "cruise" gjennom studiene. De er trossalt på universitetet for å få seg et av de største og tøffeste utdannelsene som finnes i dette landet.
Nå kan det godt være at utsilingen burde vært bedre det første året. Men vi ingenting om karakterene til disse studentene i forgående semestrene. Kanskje de har et så stort etterlep fra tidligere at ikke lenger kan fortsette.
Jeg er ganske sikker på at hvis disse studentene virkelig jobber hardt så vil de stå. Å senke krava for å la 5'erne bestå vil nok sette en del liv i fare når disse kommer ut i arbeidslivet.
Dere aner ikke hva dere snakker om.. ;) ta studiet selv så skjønner dere det nok. Lykke til !
