ups...dumt å stå på sitt. Enten så lærer man å svømme eller så får man forsøke å svelge. Nedkvitne druknet.

Universitetet bør ha plass til de faglig dyktige selv om de ikke er sosialt smidige.

Faglig udugelighet finnes det derimot ikke store muligheter til å slå ned på. Jeg kjenner ikke forholdene på Nedkvitnes avdeling, men jeg vet at faglig udugelige personer er umulige å bli kvitt andre steder.

Jeg skjønner ikke at det kan være riktig på et universitet.

Og saken går videre til Arbeidsretten (evt. Tingretten)?

Det høres da helt hårreisende ut at dette skal kunne være en gyldig grunn til å avskjedige en fagperson. Hadde det vært snakk om en av de politiske styringsfigurer/rådgivere (altså noen som jobber tett til daglig med Ellingsrud) som ikke lenger er enig i politikken rektor kjører og ble valgt på, så ville det derimot ha vært greit. Jeg fikk jo selv oppleve noen av de UiO-byråkrater på kloss hold for et par år tilbake. Helt utrolig at de får holde på slik. de fleste av dem burde være et elelr annet sted i våpenindustrien eller et annet sted i det private næringslivet, men har iallfall ingentign å skulle gjøre på et universitet.

Det er en kjent sak at historisk institutt er pilråttent, og det har det vært i mange, lange år. Posisjonering er viktigere en faglighet, og det er en tendens til at de som virkelig er bra ikke orker å bli. At Nedkvitne har slåss for faget sitt i årevis innenfor dette rottereiret er imponerende. Når han nå blir sparket sier det mest av alt om de som sender ham ut på sidelinja. Vi får bare håpe at Nedkvitne ikke lar seg knekke, og fortsetter å komme med sine verdifulle bidrag. Men stakkars historiestudentene ved UiO med interesse for middelalderhistorie. De mister en ener av en veileder. Trøsten er at alle de frøene han har rukket å så, vil bære frukter i uoverskuelig framtid.

Dette er en mobbesak med Arnved Nedkvitne som offer. Inkompetent ledelse beskytter seg selv ved å avskjedige "problemet" istedenfor å løse saken. Ingen god reklame for Universitetet i Oslo.

Denne saken lukter "sosiopati" på langt hold. UiO er en dinosaur, en meget lukket institusjon, med meget gunstige vekstvilkår for psykopatiske maktmennesker. Resultatet er en dysfunksjonell institusjon, der middelmådighet vinner over talent, og intriger og maktposisjonering dominerer over trivsel, kreativitet og forskning. På organisasjons- og ledelsesplanet sitter personer med en meget begrenset bakgrunn, uten kompetanse til å drive en så stor institusjon. Resultatet er et autoritært, uintelligent og "sovjetisk" styresett med innslag av "husmannsånd".

Å avslutte en peronalsak mot en kritisk fagperson ved å gi vedkommende sparken vitner kun om et svakt og livredd styre uten den romslighet som kjennetegner en god ledelse. Dette er en pinlig sak for universitetet; når får det følger for instituttets dårlige ledelse og universitetets ettergivende styre?

Denne saken er bare toppen av et isfjell. Det er riktignok sjelden at det kommer så langt som til oppsigelse av en professor, men hele UiO er modent for nedleggelse eller fullstendig omstrukturering. 90 % av alle administrativt ansatte ved UiO ville ikke fått jobb andre steder, spesielt ikke i privat sektor. Dette er provinsielle maktmennesker som realiserer sitt maktbegjær via intriger og mer eller mindre skumle nettverk. Tragisk og en skam for Norge, vil jeg si.

Herregud. Det må da virkelig være måte på.

Det er ingen andre steder i arbeidslivet folk får sitte i jobbene sine uansett hva de presterer og hva de tillater seg av oppførsel mot medarbeidere og overorndede. Det burde ikke være tilfellet med vitenskaplig ansatte heller. Det er ingen grunn til at en haug gamle gnukker skal ha livstidsansettelser ved universitetet.

Det er fellesskapets penger man bruker på lønna deres - og illojalitet har konsekvenser. Det må faktisk elfenbentårnets beskyttere ta inn over seg.

Nedkvitne er en høyt respektert historiker med en tung og verdifull produksjon. Du insinuerer at hans faglighet ikke holder mål. Hva mener du med det?

Det var endel av dette ved universitetet i Oslo rundt midten av de harde syttiåra, hele fem obscure avskjedssaker etter egen resept, der heller statens arbeidstilsyn skulle ha grepet inn. Og det fulgte i svøpet av den mer innvidde husbjørnismen og bøttekottismen til dilettantenes diktatur.

Duverden, har vi fått det der omigjen, og det under en arbeiderpartiregjering?

Da kan det begynne å lukte svidd igjen, ja, på Blindern.

Denne saken er neppe enkel, og bør heller ikke forenkles. Men etter mitt syn burde ledelsen hatt takhøyde nok til å ta vare på en kapasitet som Nedkvitne. Det er tross alt ingen vondsint person vi snakker om. Hans utaktiske oppførsel burde etter mitt syn vært tolket til hans forsvar. Generelt kryr vårt samfunn av sleipe folk som beregner seg oppover i systemet, uten å egentlig ha faglig tyngde for å komme i posisjon. Mens klønete mennesker med stor faglig tyngde lett stilles for hogg. Det er leit at ting har utviklet seg slik det har gjort. Syns også synd på de som har sparka ham. Dette kan umulig være greit for noen parter. Uansett: Nedkvitne en kjempekapasitet innenfor sitt fagfelt som har gitt betydelige og originale bidrag til historiefaget. Håper han vil fortsette å gi oss sine viktige bidrag.

Vi har sett oss nødt til å fjerne enkelte innlegg i denne debatten fordi de kommer med til dels kraftige angrep på enkeltpersoner i ledelsen ved HF og UiO ellers. Vi ber om at de som ønsker å delta videre i debatten prøver å holde seg til saken og ikke kommer med beskyldninger mot enkeltpersoner. Vi minner om at normal folkeskikk også gjelder på Universitas.no, og vi vil fortsette å fjerne innlegg som strider mot dette, Vær varsom-plakaten eller norsk lov.

Holder man på å mobbe selv de anstendige folk lenge nok, så vil de tilslutt eksplodere. Og da kan man bruke det for alt hva det er verdt, mot dem. Slik kan en faglig uenighet bli til en personalsak, bare ledelsen er sosialdemokratisk nok til benytte sjansen. Og når noen blir sinte på det som har foregått, så er det godt å ha redaktører for Universitas med seg.

Blir arbeidsmiljøproblemene nå løst? Hvordan går det videre?

Bare halvparten av statsansatte er fornøyd med nærmeste leder. Statlige ledere holder ikke mål. Allikelvel ”i praksis imidlertid den øredøvende taushet å være kanskje det mest karakteristiske når det gjelder arbeidstakeres uttalelser" Henning Jakhelln: "Ytringsfrihet i arbeidsforhold".

Frykter ansatte at ledelsen ikke takler kritikk? Sikker er det at imidlertid at det ikke vil bli bedre når ansatte ikke tørr si hva misnøyen gjelder.

Sjefer som svikter sine ansatte må ta skylden for høyt sykefravær i egne rekker- Ansatte som har tillit til ledelsen og vurderer kvaliteten på ledelsen som god, er mindre sykmeldte, sier Randi Wagø Aas, forskningssjef ved IRIS ved Universitetet i Stavanger til Dagbladet.