; "KNIPER IGJEN: Øyvind Gjengaar (t.v.) i SiO vil ikke imøtekomme kravet om å følge offentlighetsloven. Velferdstingsleder Jenny Nygaard (t.h.) mener det er viktig at studentene får innsyn.")
KNIPER IGJEN: Øyvind Gjengaar (t.v.) i SiO vil ikke imøtekomme kravet om å følge offentlighetsloven. Velferdstingsleder Jenny Nygaard (t.h.) mener det er viktig at studentene får innsyn.
Avviser krav om åpenhet
For tredje år på rad vedtok dine tillitsvalgte at du skal kunne få innsyn i hvordan semesteravgiften forvaltes. Men SiO nekter.
Studentenes øverste representant i Studentsamskipnaden i Oslo (SiO), hovedstyreleder Øyvind Gjengaar, vil ikke prioritere mer åpenhet hos studentenes egen velferdsleverandør.
- Jeg mener at man med offentlighetsloven får lite demokrati for pengene, og vi har derfor ingen planer om å underlegge oss offentlighetsloven i 2009, sier Gjengaar.
SiO får statsstøtte, og har ellers store inntekter fra semesteravgiften. I helgen vedtok Velferdstinget (VT), det overordnede organet for alle studenter tilknyttet SiO, at SiO skal følge offentlighetsloven, som vil kunne gi alle studenter innsyn i hvordan disse pengene brukes. Studentene har flertall i samskipnadens styre, og sånn sett skulle ting ligge til rette for gjennomslag overfor SiO-administrasjonens dokumentpraksis.
Velferdstinget uten myndighet
Ifølge VT-leder Jenny Nygaard, har de ikke rukket å legge en strategi for å få gjennomslag for politikken som ble vedtatt i helgen.
- Dette er det tredje året at det vedtas, uten at SiO har fulgt opp.
- Jeg kan ikke uttale meg om hva de tidligere arbeidsutvalg til VT har gjort og latt være å gjøre.
- Kan VT instruere studentrepresentantene?
- De følger våre innstillinger så langt som de kan.
- Kan ikke studentene tilbakekalle styrerepresentantene?
- Man har mulighet for sanksjoner. Men om den muligheten skal bli benyttet i et slikt tilfelle, det kan jeg ikke uttale meg om. Det er gått to dager fra vedtaket, sier Nygaard, men fremhever at det er viktig at studenter får innsyn i saker som angår dem.
I en Universitas-artikkel i 2008 argumenterte daværende VT-leder Fredrik Refsnes for mer åpenhet. «At studentene i forkant får innsyn i hvilke saker SiO skal ta stilling til, gjør at de i større grad selv kan influere av slike prosjekter,» sa han da.
Men i 2009 er Fredrik Refsnes en av de innvalgte studentene i SiOs hovedstyre, og ønsker ikke å kommentere verken saken eller sine egne sitater.
Direktør i SiO, Lisbeth Dyrberg, vil heller ikke svare på spørsmål, men viser til hovedstyreleder Gjengaar.
Venstresiden krever handling
Det var Solveig Tesdal i Venstrealliansen som fremmet forslag om at «Velferdstinget skal jobbe for at SiO følger offentlighetsloven» i år. Hun peker på at forholdet til hovedstyret i SiO tidligere har vært varierende, og at VT til tider har følt seg overkjørt.
- Informasjonsflyten har vært dårlig overfor VT og studentene. Det er bra at det nå blir tatt tak i, i det minste mellom VT og SiOs hovedstyre, sier Tesdal.
Åpen hvis det passer
SiO har nemlig gått med på å opprette et formaliseringsdokument med VT. Dette skal sikre VTs rettigheter til innsyn, mens medias og vanlige studenters tilgang til dokumenter vil nedprioriteres.
- Vi skal være skal være mer offentlig enn offentlighetsloven krever på noen punkter, men mindre offentlig på andre, sier Gjengaar.
Norsk Presseforbund har kritisert manglende krav til åpenhet fra studentsamskipnader flere ganger. «Det er lett å være åpen hvis du selv kan velge hvilke opplysninger som skal ut», skrev Norsk Presseforbund i en kronikk i Universitas i fjor.
- Samskipnaden er ingen privat bedrift som kan skjule seg bak argumenter om at deres arbeid ikke er noe offentligheten bør vite noe om, uttalte generalsekretær i Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold.
Fakta
- Alle kan få lese offentlige dokumenter ved å henvende seg til det offentlige organet. Universitetet i Oslo, er for eksempel pålagt å levere ut dokumenter. For å hemmeligholde kreves lovhjemmel.
- Loven skal gi gjennomsiktighet for slik å styrke informasjons- og ytringsfriheten, den demokratiske deltakelsen, rettssikkerhet, tilliten til det offentlige og kontrollen fra allmennheten.
- Studentsamskipnader er ikke omfattet av loven.
6 kommentarer
Herregud, nå må de da snart slutte å syte om dette! Var det ikke noen som sa at semesteravgiften måtte økes med en 60-70 kr for å få til dette? Og det blir jo bare mer byråkrati ut av det, jeg vil heller ha billigere mat i kantina!
Unnskyld meg, men som jusstudent må jeg nesten påpeke at Offentlighetsloven ikke er ment for organisasjoner som ikke er offentlig eid. Offentlighetsloven omfatter ikke samskipnadene heller - og da er det helt lovlig å ikke følge den.
Kjære jusstudent, om du virkelig er det da, da burde du vite bedre!
Det foreligger klar og entydig praksis på at organer som ikke er offentlige likevel kan være underlagt offentlighetsloven. (Dette er overhodet ikke omdiskutert ei heller av lovavdleingen!) Det avgjørende er overhodet ikke hvorvidt organet kalles offentlig eller ei, men hvilken funksjon det har. I dette tilfellet er det altså et spørsmål om studentsamskipnader kan sies å være et virkemiddel i offentlig styring, altså utøve forvaltningsmyndighet når det mottar store statlige tilskudd, har en monopolsituasjon i å drive studentvelferd, har særlig nær tilknytning til (offentlige) universiteter (gjennom fristasjon og styrerepresentasjon) og ikke minst utgjør et offentlig virkemiddel noe som fremgår klart gjennom en rekke stortingsmeldinger etc.
Men så kan man på den andre siden sette opp et kost og nyttespørsmål...
Nei du har helt rett i at offentlighetsloven ikke omfatter samskipnadene, MEN Velferdstinget skal være studentenes stemme og SiO styret skal rette seg etter det de bestemmer...så når styret velger å overse dette gang på gang så sier det noe om hvordan de kjører helt sitt eget løp uten å ta hensyn og rette seg etter det som blir bestemt. Dette er en prinsippsak på sitt beste!
I Bergen vedtar Velferdstinget hvordan semesteravgiften skal brukes hver høst. Det ville vært underlig om de trenger offentligehetsloven for å sikre innsyn i egne vedtak.
Denne praksisen følges hos mange av de andre samskipnadene. Velferdstinget i Oslo bør ta inn over seg at mange små samskipnader vil få problemer med kostnadene dersom offentlighetsloven skal gjelde dem.
I tillfellet står man igjen med særlovselskaper som må følge offentlighetsloven tilsvarende andre forvaltningsorganer, men uten tilsvarende offentlig finansiering.
Dersom SiO ikke ønsker å gi Velferdstinget styringsretten over hele semesteravgiften, bør de utlevere den informasjonen som Velferdstinget ønsker.
Etter kutymen i Bergen fordeler Velferdstinget 20 % av semesteravgiften til idrett, kultur og medier. De resterende 80 % går til gratistilbudene hos Studenthelse- og Veiledningstjenesten samt overføringer til studentpolitikken.
Avslutningsvis er det heller ikke noe problem med åpne styremøter, all den tid aldri noen møter opp.
Alle SiOs regnskaper ligger ute på nett, sammen med referat fra styremøtene. Velferdstinget har ikke bestemt om helsetjenesten skal få 50 kr eller 150 kr av semesteravgiften, men de har bestemt hvilke av SiOs tjenester som skal prioriteres (noe som særlig har vært helse siden Velferdstinget ble opprettet).
Det finnes selsagt folk som mener at SiO burde styres gjennom allmøter, men det ikke forsvarlig. Studentenes representanter i styret har gjennom sitt styreflertall i samarbeid med resten av styret ansvaret for at SiO driftes på en ordentlig måte, at studentene får et best mulig velferdstilbud og at man er en ryddig og seriøs arbeidsgiver. Velferdstinget har plikt til å legge føringer for prioriteringer (og dermed også nedprioriteringer). Som oftest er de flinkere til å skrike på mer enn til å innse at 2+2 ikke gir 10 og at når noe prioriteres opp må noe annet prioriteres ned (eller inntektene økes).
