MANGLER PENGER: Studiedirektør Monica Bakken sier at UiO ikke har råd til å tilby alle gjestestudenter norskkurs.

Får ikke norskkurs

Internasjonale studenter som selv finner fram til studier ved Universitetet i Oslo har ingen rett til norskopplæring.

Publisert Sist oppdatert

- Hvis noen spør meg, kommer jeg aldri til å anbefale studier ved UiO. Sven Gehnen, tidligere masterstudent ved UiO fra Tyskland.

Norskkurs ved Universitetet i Oslo (UiO)

  • UiO tilbyr rundt 700 plasser på sine norskkurs.
  • Plassene fordeles etter en prioriteringsliste.
  • Gjestestudenter som er tatt opp utenom avtaler og programmer blir ikke tilbudt gratis norskkurs.

Utenlandske studenter som inngår studieavtale med Universitetet i Oslo (UiO) får ikke norskkurs, i motsetning utvekslingsstudenter som oppholder seg i landet for ett semester.

– Det kan virke som om de som allerede bor her og vil bosette seg her etter studier, har mindre rett til å få norskkurs enn de som snart reiser tilbake igjen, sier estiske Kadri Tammur oppgitt.

Hun har ikke rett til norskkurs i regi av UiO, fordi hun havner under definisjonen gjestestudent. UiOs reglement sier følgende om gruppen: «Vi har ingen forpliktelser overfor disse studentene i forhold til plass på norskkurs, og man bør være varsom med å gi samme rettigheter og goder som UiO gir til sine avtaleinstitusjoner og deres studenter.»

– Vi mener det finnes et tilstrekkelig engelskspråklig tilbud for internasjonale studenter på masternivå, og behovet for norskkurs er dermed ikke like sterkt, sier studiedirektør ved UiO, Monica Bakken.

Mangler akademisk norsk

Kadri Tammur kom til Norge for å studere skandinavisk politikk i 2006, og utelukker ikke at hun kan komme til å bosette seg her etter endte studier. Skolen hun kom fra i Estland har ikke Erasmus-forbindelse med UiO, og Tammur blir derfor ikke definert som utvekslingsstudent. Hun har lært seg norsk ved siden av studiene, følger norsk undervisning, og har et sterkt ønske om å skrive masteroppgaven sin på norsk. For å skrive en god masteroppgave, trenger hun et viderekommende-kurs i akademisk språk.

Studentoppholdstillatelsen utelukker muligheten for studielån og stipend, og begrenser jobb ved siden av studier. Dermed har hun ikke råd til betalingskursene hun trenger, som koster til sammen 9000 kroner.

– Det er urettferdig at bare de som har rike foreldre har muligheten til å ta videre norskkurs, sier Tammur, og legger til at hun kjenner flere i samme situasjon.

En av dem er Sven Gehnen. Tyskeren fullførte sin mastergrad i statsvitenskap ved UiO i 2008, og fikk heller ikke språkopplæring. Han kom til Norge som selvfinansiert student, og sier at han på forhånd fikk opplyst at han skulle få norskkurs. Dette viste seg å være feil.

– Hvis noen spør meg, kommer jeg aldri til å anbefale studier ved UiO. Informasjonen og behandlingen jeg fikk i forbindelse med norskkursene var håpløs, sier Gehnen.

For få plasser

Studiedirektør Monika Bakken forklarer at det har vært en økning av norskkurssøkere de siste årene. I 2006 ble det satt opp en prioriteringsliste over hvem som får norskkurs.

– Det er uheldig at vi ikke kan tilby flere norskkursplasser. Prioriteringslisten har blitt tvunget frem som et resultat av økonomiske begrensninger, samt et økt antall utenlandsstudenter på våre programmer, sier Bakken.

Hun mener universitetet må prioritere lavere grads-studenter.

– Studenter på bachelornivå prioriteres blant annet fordi vi ønsker å rekruttere utenlandsstudenter til lavere gradsstudier i Norge, sier Bakken.

Jens Kihl, medlem av Venstrealliansen og leder for Norsk Målungdom, mener det er lettvint å henvise internasjonale studenter til engelske emner.

– Hva er et tilstrekkelig tilbud? Er det tilstrekkelig å ha norskkunnskaper for å bevege seg fra punkt A til B på Campus? For å kunne ta del i en større integreringsprosess, både faglig og sosialt, er det ikke nok å støtte seg på engelsk som fagspråk. Det finnes mange temaer som ikke lar seg formidle på et annet språk, det vil for eksempel være meningsløst for en internasjonal student å lese Henrik Ibsen på engelsk i Norge, sier Kihl.

Naomi Røkkum, internasjonalt ansvarlig i studentparlamentet (SP), ønsker å rettighetsfeste internasjonale studenters rett til norskkurs.

– Internasjonalisering av UiO blir ofte snakket om i store ord, men det er viktig å følge dette opp med hard satsning. Derfor ønsker studentparlamentet å rettighetsfeste internasjonale studenters rett til norskkurs, også de studentene som faller utenom dagens prioriteringer.

Da SP debatterte om internasjonaliseringsarbeidet ved UiO bør koordineres med arbeidet for å bevare norsk som akademisk språk, ble det hevdet at norskbevaring ikke hører hjemme i internasjonaliseringsarbeid. SP stemte ned norskbevaring på dette området.

Mer fleksibilitet i Bergen

Judith Morland, seksjonsleder ved Universitetet i Bergen, sier de benytter seg av et liknende prioriteringssystem som UiO, men at kapasiteten på norskkursene justeres etter etterspørselen fra forrige inntak.

– Alle som kommer som utvekslingsstudenter har krav på ett norskkurs, dette er en garanti fra vår side. Gjestestudenter faller utenom denne garantien, men dette er en liten gruppe studenter som må gjøre individuelle avtaler med programmene de skal inn på. Vi opplever ikke manglende kapasitet som et problem på våre norskkurs, sier Morland.

Tammur tror ikke hun får muligheten til å skrive masteroppgaven sin på norsk, men håper det kan bli fokus på den manglende kapasiteten.

– Jeg mener UiO bør gjøre mer for å legge forholdene til rette for internasjonale studenter, særlig hvis man ønsker å tiltrekke seg flere skarpe hjerner til Norge. Det må tilbys flere norskkurs, også for internasjonale studenter på masternivå.

Powered by Labrador CMS