; "NEDLEGGELSE: Programansvarlig for Humanistisk prosjektsemester Berit Thorbjørnsrud er lei seg for at de må legge inn årene. Prosjektet skulle fremme humanistisk kompetanse i arbeidslivet, men studentoppslutningen er lav.")
NEDLEGGELSE: Programansvarlig for Humanistisk prosjektsemester Berit Thorbjørnsrud er lei seg for at de må legge inn årene. Prosjektet skulle fremme humanistisk kompetanse i arbeidslivet, men studentoppslutningen er lav.
FOTO: Stéphane Lelarge
Flaggskipet synker:
Humanister skyr arbeidsgivere
Lave søkertall gjør at det arbeidslivsorienterte studietilbudet Humanistisk prosjektsemester nå ser ut til å nedlegges.
In EnglishI løpet av denne uken skal Det humanistiske fakultet (HF) ved Universitetet i Oslo avgjøre hvorvidt Humanistisk prosjektsemester (HumPro) har livets rett. De siste årene har søkertallene til studietilbudet stupt. Da søknadsfristen gikk ut 22. januar i år, hadde fakultetet kun mottatt åtte søknader til 25 plasser. Ifølge programansvarlig Berit Thorbjørnsrud, var det for fem år siden 90 søkere.
HumPro har lenge vært fakultetets flaggskip når det gjelder bruk av humanistisk kompetanse i arbeidslivet utenfor Blindern. Det neste semesteret skal de åtte HumPro-studentene utføre et ekte oppdrag for en virkelig arbeidsgiver. I retur får de 30 studiepoeng og arbeidserfaring.
- Kvalitetsreformen er medårsak
- Jeg har aldri hatt en så bratt læringskurve som under HumPro, sier Ingrid Mørk, som deltok på prosjektet høsten 2008. Hun synes en eventuell nedleggelse ville være et stort tap for studentene.
- I prosjektet fikk jeg bruk for absolutt alt jeg har lært under studiene. Det har gitt meg en helt ny giv til å fortsette med studiene, i tillegg til at jeg føler meg mye mer klar for arbeidslivet. Jeg mener HumPro burde vært obligatorisk for alle, sier hun.
Programansvarlig Berit Thorbjørnsrud, mener søknadsnedgangen blant annet skyldes omstruktureringer som følge av Kvalitetsreformen.
- Den nye organiseringen av fagene har ført til at vi ikke passer inn noe sted. Tidligere var folk vant til fag som gikk over 6 måneder eller et år. Nå føler mange at de har dårligere tid, og ikke kan bruke et helt semester på kun ett prosjekt, sier hun.
Arne Bugge Amundsen, Instituttleder for Kulturstudier og orientalske språk (IKOS), er ansvarlig for beslutningen som skal fattes. Han mener tiden har løpt fra studietilbudet.
- Da HumPro ble opprettet på slutten av 90-tallet var det unikt med sitt fokus på arbeidsrelevans. I dag er dette noe man fokuserer bredt på, og HumPro har bare blitt ett av mange tilbud. Det at HumPro ikke så lett kan inkluderes i en grad, gjør at vi i mange tilfeller taper konkurransen.
Trist realist
Thorbjørnsrud synes det er trist at interessen for tilbudet har sunket. Likevel ser hun realistisk på situasjonen, og mener fokuset bør rettes framover.
- Det er en felles sørgelig aksept om at det ser ut til å gå mot slutten, sier Thorbjørnsrud. Nå vil hun bruke energien på å videreformidle kompetansen hun har oppnådd de siste årene.
- Vi må myndiggjøre studentene i større grad, og gi dem et begrepsapparat for hvorfor akademikere kan brukes i arbeidslivet. Vi må slutte å styrke dette mindreverdighetskomplekset mange har, og heller fokusere på hva som faktisk er arbeidsrelevant, sier hun.
6 kommentarer
Kanskje ikke så rart dette her - en universitetstudannelse skal tross alt være en akademisk utdannelse, og tre år er i utgangspunktet allerede i knappeste laget. Skal man bli faglig flink og opparbeide seg faglig bredde, hvordan kan man da forsvare å bruke et halv år av totalt tre på et prosjekt?
Haakon: Når du en vakker dag skal forsøke å søke jobber i det virkelige arbeidsliv - med kun en faglig bachelorgrad i bagasjen - da kommer du til å skjønner hvorfor det er lurt med et halvt år prosjektsemester.
Når det er sagt, så synes jeg ikke noen burde anse sin universitetsutdannelse som ferdig før tidligst master.
@Helen: Man blir (fra et faglig akademisk synspunkt) egentlig ALDRI ferdig med en universitetsutdannelse, ikke en gang etter en PhD. Dette gjelder ikke minst innenfor Humaniora.
Det er ikke så sikkert slike barnehage-kurs har noe for seg. Folk må selv finne ut hva de vil gjöre med sin utdannelse, og de vil fort oppdage at UoH-sektoren som regel ikke har bruk for dem som ikke har brukt studietiden på å profilere seg som bootlickers for universitetsnomenklaturaen.
Jeg fikk lyst til å ta studiet bare på grunn av den freske hatten til fru Thorbjørnrud
Jeg har "bare" en bachelorgrad, men jeg har greid meg fint i arbeidslivet og fått meg en ordentlig jobb. Mye av grunnen tror jeg ligger i det ene semesteret med HumPro. Ikke fordi HumPro var et tungt akademisk studium, men fordi jeg lærte mye om meg selv, og innså at jeg faktisk hadde noe å bidra med, selv etter bare to og et halvt år på universitetet.
Jeg tok Humpro i 2002, og når jeg nå søker doktorgrad er det faktisk fortsatt relevant!! Det blir lagt vekt på prosjekterfaring og erfaring fra å jobbe tverrfaglig. Humpro gir blant annet bevis på at man har jobbet i prosjekt sammen med andre, har lært omsette den teoretiske hf-kompteansen i praksis og ikke minst arbeidet tverrfaglig. At de i forbindelse med kvalitetsreformen ikke klarte å gjøre vilkårene for dette studiet bedre, er jo egentlig bare hårreisende.
