; "REISTE HJEM: Tidligere utenlandsstudent Kjersti Lerkerød mener det må legges bedre til rette for de studentene som vil ta hele eller deler av graden i utlandet.")
REISTE HJEM: Tidligere utenlandsstudent Kjersti Lerkerød mener det må legges bedre til rette for de studentene som vil ta hele eller deler av graden i utlandet.
FOTO: Stéphane Lelarge
Borte bra, hjemme billigst
1 av 4 som dropper utenlandsstudier gjør det fordi det er for dyrt, ifølge en undersøkelse fra studentorganisasjonen ANSA.
ANSA (Association of Norwegian Students Abroad) har gjennomført en spørreundersøkelse blant 355 norske studenter som har kontaktet ANSA i forbindelse med søknad om studier i utlandet. Halvparten av disse valgte å bli hjemme, og de viktigste grunnene er at det er for dyrt, i tillegg til at det er vanskelig å finne informasjon og å organisere. Selv om undersøkelsen ikke er vitenskapelig gjennomført, er den viktig, mener Anders Fjelland Bentsen, president i ANSA.
- Undersøkelsen bekrefter de mange tilbakemeldinger vi får fra studenter som opplever at den økonomiske terskelen for å ta studier i utlandet er blitt for høy de senere årene. Betydningen av økonomiske kostnader er særlig interessant, ettersom det har blitt gjort store endringer i studiefinansieringsordningen de senere årene, sier Bentsen.
- For dyrt
Kjersti Lerkerød, student ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo, er en av dem som har fått merke hvor dyrt det er å studere utenlands. Hun måtte avslutte studiene i Birmingham etter ett år fordi kostnadene ble for store.
- Levekostnadene var omtrent de samme der som her, men siden jeg betalte mye i skolepenger, ble mine studiekostnader betydelig høyere enn det en UiO-student hadde i løpet av det samme året, sier Lerkerød.
I 2004 ble Lånekassens stipend til skolepenger redusert, mens lånet ble høyere. ANSA mener at dette er en direkte årsak til de seneste års nedgang i antallet norske studenter som tar studier i utlandet. Antall studenter som begynner å studere utenlands, gikk fra 5160 i studieåret 00/01 til 3665 i studieåret 07/08, ifølge tall fra Lånekassen. Dette utgjør en nedgang på 29 prosent.
- Dersom prinsippet om like muligheter til utdanning også skal gjelde ved utenlandsstudier, må finansieringssystemet bedres, sier president Bentsen i ANSA.
Kjersti Lekerød synes støtten til utenlandsstudenter bør økes.
- Det vil koste penger, men det er absolutt verdt det. Det å studere i utlandet setter ting i perspektiv, og Norge har mye å lære når det gjelder studietilbud, sier hun.
Nedgang flater ut
Nedgangen i antallet norske studenter som tar graden sin i utlandet flater ut inneværende studieår, viser foreløpige tall fra Lånekassen.
- Det er en lettelse, men man kan ikke være tilfreds med dagens nivå. Det er ikke kommet tiltak som bedrer studentenes rammevilkår, og store valutasvingninger denne vinteren har gjort den økonomiske situasjonen for utenlandsstudentene uforutsigbar, sier Bentsen.
Forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland skal i februar legge
fram en stortingsmelding om internasjonalisering av utdanning. Soria Moria-erklæringen, Kvalitetsreformen, Kunnskapsløftet og diverse handlingsplaner understreker alle at satsningen på internasjonalisering må styrkes. Kunnskapsdepartementet vil vente til framleggelsen av stortingsmeldingen før de besvarer ANSAs kritikk av finansieringsordningen.
Fakta
- I dag er basisstøtten lik for alle som tar høyere utdanning, uansett om det er innenlands eller utenlands. I løpet av et undervisningsår får du 85 000 kroner i støtte. Av dette beløpet kan 40 prosent, 34 000 kroner, gjøres om til stipend.
- Før 2004 kunne utenlandsstudenter få opptil 52 000 kroner i skolepengestipend. Med dagens ordning er stipendandelen redusert til 27 290 kroner.
- På masternivå gis imidlertid opptil 38 206 kroner i skolepengestipend.
- Totalt kan man få skolepengestøtte på opptil 106 740 kroner per år, men mesteparten av dette vil da være lån.
