er heinert stein gal?

Ja! Er ikke det opplest og vedtatt for lenge sia? De såkalte "Sosialdemokratene" her på Blindern, ligger langt nok ut på Ap's at man kan spørre seg om de egentlig heller burde kalle seg blå.

Et poeng som ikke ble nevnt i artikkelen er at norske studenter har vel en tendens til å overvurdere sine egne engelskkunnskaper. Det viser seg at masteroppgaver skrevet på engelsk jevnt over er dårligere enn de som er skrevet på norsk rett og slett fordi en ikke behersker nyansene i språket. Idéen om at vi lever i en "global landsby" er en myte, i Frankrike og Tyskland snakkes det ikke engelsk på universitetene, men fransk og tysk. Og det er bra! Det hadde vært fryktelig kjedelig hvis alle hadde snakket samme språk. Det betyr ikke at man er i mot internasjonalisering - snarere tvert i mot. Det som gjør det spennende å studere i utlandet er jo nettopp å lære et nytt språk og møte en ny kultur - målet med internasjonalisering er vel ikke at alle skal bli like?

Lars: eg er samd med deg på alle punkt (og særleg det siste. Framifrå!)

Kven skulle ha trudd at ei så tåpeleg sak skulle få så mange intelligente kommentarar! Samd med Lars.

Forskning viser at innlæring av kunnskap fungerer best når den bygger på begreper fra morsmålet. Samtidig vet vi at hele kloden vår deltar i en globaliseringsprosess, og for å hindre misforståelser og øke samarbeidsmulighetene er det vesentlig å kunne kommunisere. Det er minst problematisk å kommunisere hvis alle i hele verden lærer seg samme språk. Slik jeg ser det, er det både et behov for å ivareta sitt morsmål - og å lære et verdensspråk. I studiesammenheng er det mange av oss som har forelesninger og bøker på engelsk. Det fungerer helt fint så lenge begrepene blir utdypet på norsk. Hvorvidt vi skal skrive våre oppg på norsk eller engelsk burde være opp til enhver. Studenter ved UiO burde ikke være så redd for "internasjonaliseringa" som egentlig er en globalisering. Man blir ikke mindre nosk fordi om man er en verdensborger. Skylappene blir bare litt mindre :-) "Jorden er kun et land, og menneskeheten dens innbyggere" Bahá'u'lláh

Learn English, idiots! In research and science, this is the one official language. Why waste time using norwegian? It would be far more pragmatic if we made english the one mandatory language in all norwegian universities. Basically all the textbooks are in nglish anyway, so it would not make such a big difference anyway. If you have problem learning in english, you should improve your english skills. If you are interested in anything to do with research or science, you will need to sooner or later anyway!

I actually believe we would benefit greatly as a society if we not only switched to english in the academic world, but also as official language. Look at India, for example.

«Sjå til India» er ei nokså kryptisk utsegn i ein slik samanheng – på kva måte peikar India seg ut som «betre» enn Noreg, på ein måte som gjer det innlysande at det vil vera ein god idé å nytta engelsk som offisielt språk òg her?

«If you have problem learning in english, you should improve your english skills» – det finst mykje ein kan seia om denne utsegna, og eg skal forsøkja å unngå å kommentera at det kan synast som om du sjølv kan trenga eit par strøk til på engelsken før du er klar for stor-akademia, men heller koma med eit par observasjonar:

1) Det er ingen som har sagt at norske elevar slit med læring på engelsk, og om så var, hadde det uansett ikkje vore emnet her – emnet er at sume ynskjer å læra på norsk, medan andre tykkjer engelsk er eit betre alternativ for dette føremålet. Eg trur ordskiftet «would benefit greatly» om du hadde forsøkt å halda deg til saka, Axel!

2) Du kjem heller ikkje med noko resonnement som stør opp om tilrådinga di om at folk bør skaffa seg betre engelskkunnskapar snarare enn å klaga – kvifor det, då? Forskinga som har vorte gjord på området, syner at folk i regelen lærer best på morsmålet sitt, så kva er det i grunn som er meir «pragmatisk» med engelsk som undervisings- og lærespråk? Du hevdar òg at engelsk er «the one official language», som er å ta i litt – det er rett nok mykje nytta i vitskapleg kommunikasjon land i mellom, men du vil, slik Lars påpeikar, sannsynlegvis ikkje finna maken til språkleg husmannskjensle på dette området dersom du dreg til Tyskland eller Frankrike, eller for den del Kina, Japan, Brasil eller Argentina. Om det er ein føremon å kunna engelsk når ein vil formidla med eit internasjonalt publikum, er det slett ikkje det same som nasjonale fagspråk er noko me bør verta av med.

Kjære Axel, Alle grammatikkfeilene dine i engelsk argumenterer FOR at norsk burde vernes som et akademisk språk. Med så mange feil vil en avhandling ikke virke særlig vitenskaplig, og neppe blitt publisert noe som helst sted. Om man mener masteroppgaven sin har interesse utenfor landets grenser, kan man f.eks. la en som er språkkyndig oversette den. Da vil ikke dårlig språk skygge for det faglige innholdet. Men ærlig talt; Hvor mange masteroppgaver blir egentlig lest av andre enn sensor og gode venner?

Dear Irene. When one writes an academic paper, one would emphasize ones grammar more than when one posts on a thread dominated by the mentally inbred and near-sighted.

Eirik. Would you question my assertion that India has benefited enormously from having English as the official academic language?

It is rather obvious that in a global world where English is the ONE predominant language spoken in ALL countries, one would as a society/nation benefit greatly from incorporating it as an official language. It is common sense.

Why shouldn't norwegian remain academic language in Norway?? So what if it's not spoken too many places in the world? People fight and die to keep their identity and norwegians want to give it away just like that?? doesn't make sense to me..

and you are clumsy in English, Axel, just face it, Irene is right..

"Akademisk språk" meg her og der. Det er kanskje på tide at man innser at de aller fleste går på universitetet for å få en utdannelse for så å få en jobb. I dette arbeidslivet, dere vet. De som går videre med forskning og publisering tilhører et mindretall. Og det er kanskje ikke de som skal få definere ALT for alle oss andre.

Et universitet som eies av staten skal være et tilbud til norske statsborgere først og fremst. Norske statsborgere flest har norsk som morsmål. Det er ikke et norsk statlig universitets oppgave å diskriminere norsksproglige og være et tilbud til engelskmenn først og fremst. Den norske staten har plikt til å fremme det sproget nordmenn nå en gang har som morsmål. Det er vi som betaler for finansieringen av universitetet og det ville være urimelig om vi skulle stille med en slik vesentlig ulempe det er at man benytter et annet sprog enn vårt morsmål ved våre universiteter. Forøvrig har den norske staten gjennom sin antiskandinaviske samnorskpolitikk motarbeidet og sabotert internasjonalisering i snart hundre år. Skandinavia var en gang i tiden ett sprogområde. Norge og Danmark var ett sprogområde til begynnelsen av 1920-tallet (i en slik grad at Henrik Ibsen kunne utgi bøker som ble lest i samme sprogform i Danmark og Norge). Et sprogområde som er dobbelt så stort er opplagt mer slagkraftig enn et mindre sprogområde.

Herlig nasjonalisme Mari!

Heinert-Schmeinert må ha klart å gå på universitetet i x-antall år uten å lese EN ENESTE vitenskapelig artikkel om språk. Det er dæven danse meg en prestasjon. Applaus!

Engelsk som akademisk språk er alt et fatkum i de fleste realfag, uten at dette har vært gjenstand for noen kontrovers.

Faktum er at når 90% av forskningen, og alle gode tidskrifter, utføres på engelsk, og all fagtermenologi kun finnes på engelsk,er det å klamre seg til sitt eget språk ikke bare tåpelig men dirkte uansvarlig. Antall personer innen hvert enkelt vitenskapelig fag i Norge er alt for lite for et godt vitenskapelig fagfellemiljø. Og i dagens forskningsklima kan man ikke vente 2 månder på oversettelser før man publiserer.

Forskningsgruppen jeg arbeider på har bare 60% norskspråkelige, alle møter og seminarer foregår på engelsk, alle lærebøker siden 2 semester har vært på engelsk, og jeg leser nesten bare engelsk skjønnlitteratur (det er en klasseforskjell). Om jeg skulle ha skrevet en oppgave på norsk måtte jeg ha brukt så mange låneord for å være vitenskapelig presis at den hadde blitt nær uleselig.

Ta det inn over dere, vitenskapelige miljøer er internasjonale, og tolker gikk vi lei av for 30 år siden. Innfør norsk som "plikspråk" og se masseflukten av norsk og utenlandsk kompetanse fra realfagsforskning begynne.

Vi har språk som er mer truet enn norsk. Blant annet tre samiske språk. Ingen av dem er "pliktspråk" i akademia, eller foreslått som sådan. Jeg føler ingen plikt som norsk forsker for å bidra til å bevare norsk som akademisk språk. Den norske stat har gjennom 100 år gjort det den kan for å ødelegge vårt morsmål. Hvorfor skulle jeg hjelpe staten med å bevare det norske språket?

Det kunne ikke fall med inn å skrive fagprosa på norsk. Den ville være interessant for bare 5-10 kolleger i Norge, hvorav bare halvparten behersker norsk. Av samme grunn skriver jeg ikke fagprosa på nordsamisk. Nytteverdien for andre ville være omtrent like liten.

For studentene er engelskspråklig læremateriell av bedre kvalitet og betydelig rimeligere enn norskprodusert læremateriell. Store internasjonale forlag har større opplag. De tar seg også råd til å ansette dyktige pedagoger som lærebokforfattere. En annen viktig faktor er at studentene får lært seg å beherske engelsk som fagspråk. Det er en nødvendig og etterspurt ferdighet, både i forskningen og i det private næringslivet.

En liten stund siden denne debatten raste, men dog:

Jeg synes noen bør filleriste disse bedreviterne som mener at det er "nasjonalistisk" å holde på norsk, eller at det er "provinsielt" eller noe. Eller som mener at det er en "klasseforskjell" på norsk og engelsk skjønnlitteratur. (hallo? Så all norsk skjønnlittaratur er bare dårlig, lissom? Har vedkommende noen som helst litterær innsikt?). Og som attpåtil skriver utrolig dårlig engelsk, haha! (jfr. Axel).

La meg liste opp de enkle grunnene til at norsk MÅ bevares som akademisk språk:

1) Folk som har norsk som morsmål vil LÆRE MER ved undervisning på norsk.

2) Folk som har norsk som morsmål vil SKRIVE BEDRE og KOMMUNISERE BEDRE på norsk. En artikkel i atomfysikk som bare blir lest av forskere i USA bør selvfølgelig skrives på engelsk. Men det finnes masse forskning som er relevant for offentligheten her hjemme, og det bør derfor finnes et norsk akademisk språk som de forskningsresultatene kan uttrykkes i.

3) Dette har et klasseperspektiv: Det er de relativt velstående som behersker engelsk. De som har mindre økonomisk og kulturell kapital behersker ikke engelsk like godt, og vil derfor få ENDA STØRRE problemer med å gjennomføre et akademisk løp enn det de har i dag.

Dere lissom-kosmopolitter som ikke vil bruke deres eget morsmål, og som stotrer avgårde på dårlig formulerte engelske setninger: Skjerpings. Det er ikke noe annet å si. Skjerpings.

Engelsk er vår tids lingua franca (etter krigen), og har tilkjempet seg den posisjon som tysk, fransk og latin tidligere hadde.

Even: AMEN!

Hvordan skal vi ha en internasjonalisering ved videreutdanning på slev UiO og andre steder etterpå??!!. Alt i alle studierettninger må være i takt omverden når det gjelder studie (r) på et høgt nivå!!!. Engelsk er da det mest omfattende i denne sammenheng da!.

Hvordan skal vi ha en internasjonalisering ved videreutdanning på slev UiO og andre steder etterpå??!!. Alt i alle studierettninger må være i takt med omverden når det gjelder studie (r) på et høgt nivå!!!. Engelsk er da det mest omfattende i denne sammenheng!.

Jeg skal ta agnet ditt Olav og faktisk svare på de punktene du setter opp. At det er nasjonalistisk å holde på norsk er det vel ingen som helst tvil om. På samme måte er det at dansker holder på dansk, engelskmenn på engelsk osv. Dette er normen i verden idag, så du er langtifra alene. Nasjonalistisk er det uansett.

Så de nimmererte punktene:

1. Det er fullt mulig at du norske studenter oppfatter det som blir sagt under en forelesning bedre på norsk enn på engelsk. Om du er en internasjonal student derimot, vil jeg påstå situasjonen er annerledes. På universitetet i Maastrich, der jeg tilbringer dagene, er andelen internasjonale studenter 37 prosent!! Ingen skal komme å fortelle meg at det lettere for oss å forstå nederlandsk enn engelsk. Ved å innføre engelsk som undervisningsspråk vil det i tillegg være vesentlig lettere å hente inn gjesteforelesere etc. Noen vil at UiO skal være forbeholdt nordmenn. Jeg er ikke enig idet.

2. Jeg er helt enig meg at det er lettere å kommunisere å skrive på morsmålet. Du slår inn vidåpne dører, og bare idioter vil påstå noe annet.Jeg har foreslått at det skal være mulig å levere eksamen og oppgaver på norsk som en ordning på dette. Samtidig er engelsk pensum praktisk talt enerådene på mange masterstudier (i tillegg også utbredt på bachelor emner). Om du behersker denne type akademiske tekster, ja da klarer du også engelke forelesninger.

3. Dette har IKKE et klasseperspektiv. I likhet med deg er jeg veldig bekymret over den sosiale reproduksjonen i norsk høyere utdaninng, og tiltak bør settes inn allerede på grunnskolenivå for å sikre dette. Men om du skal studere ved universitet så MÅ du kunne beherske tilfredsstillende engelsk. Sånn er det i dag, og sånn kommer det til å fortsette å være.

Til slutt: Om du setter likhetstegn mellom det å støtte internasjonalisering og det å være liksom-kosmopolitt, så gjerne for meg.

Heller det en en navlebeskuende nordmann.

Jeg skal ta agnet ditt Olav og faktisk svare på de punktene du setter opp. At det er nasjonalistisk å holde på norsk er det vel ingen som helst tvil om. På samme måte er det at dansker holder på dansk, engelskmenn på engelsk osv. Dette er normen i verden idag, så du er langtifra alene. Nasjonalistisk er det uansett.

Så de nimmererte punktene:

1. Det er fullt mulig at du norske studenter oppfatter det som blir sagt under en forelesning bedre på norsk enn på engelsk. Om du er en internasjonal student derimot, vil jeg påstå situasjonen er annerledes. På universitetet i Maastrich, der jeg tilbringer dagene, er andelen internasjonale studenter 37 prosent!! Ingen skal komme å fortelle meg at det lettere for oss å forstå nederlandsk enn engelsk. Ved å innføre engelsk som undervisningsspråk vil det i tillegg være vesentlig lettere å hente inn gjesteforelesere etc. Noen vil at UiO skal være forbeholdt nordmenn. Jeg er ikke enig idet.

2. Jeg er helt enig meg at det er lettere å kommunisere å skrive på morsmålet. Du slår inn vidåpne dører, og bare idioter vil påstå noe annet.Jeg har foreslått at det skal være mulig å levere eksamen og oppgaver på norsk som en ordning på dette. Samtidig er engelsk pensum praktisk talt enerådene på mange masterstudier (i tillegg også utbredt på bachelor emner). Om du behersker denne type akademiske tekster, ja da klarer du også engelke forelesninger.

3. Dette har IKKE et klasseperspektiv. I likhet med deg er jeg veldig bekymret over den sosiale reproduksjonen i norsk høyere utdaninng, og tiltak bør settes inn allerede på grunnskolenivå for å sikre dette. Men om du skal studere ved universitet så MÅ du kunne beherske tilfredsstillende engelsk. Sånn er det i dag, og sånn kommer det til å fortsette å være.

Til slutt: Om du setter likhetstegn mellom det å støtte internasjonalisering og det å være liksom-kosmopolitt, så gjerne for meg.

Heller det en en navlebeskuende nordmann.

Til Egil H og alle dere andre.

Jeg synes heller ikke at UiO skal forbeholdes nordmenn, men allikevel? Skal vi forbedre læringen for 37 % på bekostning av de resterende 63 %? Greit nok at læringen også må tilpasses utenlandske studenter, men jeg tror de visste noenlunde hva de gikk til før de begynte å studere i et annet land, og et norskt universitet er vel egentlig norskt? Dessuten er kinesisk nesten like stort som engelsk, og det finnes drøsser av kinesisktalende mennesker i alle land, og mange av dem er høyt utdannet. (Flesteparten av de som snakker kinesisk er nok ikke spesielt godt utdannet, men alle som snakker engelsk er ikke akkurat rakettforskere de heller...) Likevel hører jeg ingen som foreslår kinesisk?

Det er ikke snakk om å forbedre læring. Det er snakk om å muliggjøre. Grunnen til at jeg har foreslått engelsk, er det er den språklige plattformen flest behersker.

Det finnes heller ingen bevis på at det å undervise på engelsk nødvendigvis gjør læringen vanskeligere. Det motsatte kan være tilfelle. I Maastricht (fryktelig enkelt å ta det eksempelet) har man i løpet av 10 år bygget opp den beste økonomiutdanningen i Nederland, noe som er nærmest sensasjonelt. Fakultetet underviser utelukkende på engelsk. På den måten er man attraktive for studenter fra andre land enn Nederland, som definitivt er med på styrke kvaliteten på utdanningen.

Norsk høyere utdanning er en fossil som har stått dønn stille de siste 50 årene. Lite nytt har skjedd (ja jeg er klar over kvalitetsreformen etc, men i realiteten er vi snart tilbake på status quo).

Folk må slutte å ta ting for gitt. Det ER mulig å bygge opp topp offentlig utdanning i Norge. Men da er vi nødt til å ta noen strukturelle grep. Det er det desverre få som ønsker..

Norsk er ikke noe fattid språk, men for å være politisk korrekt har myndigheten fjernet en rekke ord fra det offentlige vokabular, eksempel ordet neger. For meg så er dette et helt OK ord, og det er utrolig dumt å si farget, for det er vi alle etter en uke i påskefjellet. Nå får det snart bli slutt på dette tyraniet, og aller best ville det vært å flytte hele Akademia til Østfold, der de har lange fate baller.

Ord blir fattide...

Bra Norks! Fattige skal det stå, samt "Lange flate ballær".