ETTERTRAKTET A: Er du kun ute etter toppkarakterene kan det lønne seg å ta master ved Norges musikkhøgskole eller Det juridiske- eller humanistiske fakultet ved Universitetet i Oslo. (Illustrasjon: Håken Lid)

Russisk rulett om karakterer

Sannsynligheten for at du får toppkarakter kommer an på hvor du studerer. Forskjellene mellom lærestedene er enorme.

Publisert Sist oppdatert

Over 70 prosent av masterstudentene ved Norges Musikkhøgskole (NMH) fikk karakteren A eller B våren 2008, viser tall fra Database for statistikk om høyere utdanning. Det er det beste karakterresultatet av alle lærestedene tilknyttet Studentsamskipnaden i Oslo.

Når man inkluderer bachelornivået synker toppandelen, men NMH troner fremdeles øverst på karakterstatistikken, og 55,5 prosent av studentene får karakter A eller B.

Norges veterinærhøgskole (NVH) ligger på nest siste plass på statistikken, med 36,6 prosent A og B-studenter blant alle studenter. Studenttillitsvalgt ved NVH, Magnus Røsæg, tror statistikken er misvisende.

– Jeg tror ikke veterinærstudentene er noe svakere enn andre studenter. Ser man på inntakskravene til NVH er det snarere tvert om. Så hvorvidt det er andre skolers sensorer som er for snille eller om veterinærsensorene som er for strenge, er en skjønnssak, sier Magnus Røsæg, leder av Veterinærmedisinsk studentutvalg.

STORE FORSKJELLER: Her kan du finne ut hvor høyt A- og B-karakteren henger på masterstudiene ved ditt lærested. (Klikk for større bilde.)

Studiesjef på NMH, Kjetil Solvik, medgir at deres karakterfordeling er problematisk, særlig på masternivå.

– Jeg vil ikke si det er for lett å få gode karakterer hos oss, men likevel vil jeg konstatere at karaktersystemet ikke fungerer helt som forutsett. Noe av grunnen til de gode karakterene er at nåløyet for å komme inn på master er trangt, og at det derfor er svært godt kvalifiserte studenter som er grunnlaget for statistikken.

Solvik sier at NMH vurderer å endre på dagens karakterskala for hovedemnene, og at de i løpet av våren vil avgjøre om de skal endre vurderingsformen til bestått/ikke bestått.

– Mange utsetter eksamen på grunn av karakterfokuset, og vi har økende problemer med å få studenter igjennom på normert tid. Mye taler for at endringen blir en realitet.

VIL KVITTE SEG MED KARAKTERER: Iselin Holmedal Gjelstad på Musikkhøgskolen mener bestått/ikke bestått er en bedre løsning enn A-F-systemet.

Iselin Holmedal Gjelstad, studentutvalgsleder på NMH, mener at karakterfokuset fører til et enormt press, spesielt siden tidligere studenter har blitt overøst med gode karakterer.

– Det er få som vil snakke om karakterer på NMH. Mange utsetter avgangseksamen. Når vi derimot skal ut i arbeidslivet er det prøvespillingen som teller, og ikke karakterene, sier Gjelstad, som mener NMH er såpass anerkjent at bestått/ikke bestått vil være en bedre løsning.

Vage føringer fra departementet

Kunnskapsdepartementet (KD) krever ikke eksplisitt at lærestedene bruker den såkalte normalfordelingen, som ville gitt en andel på ti prosent A og 25 prosent B. Departementet har allikevel uttalt at «hensikten med en felles karakterskala er å få et mer samordnet system for karaktergivning i høyere utdanning, slik at samme karakter i større grad vil være et uttrykk for en felles forståelse av kandidatenes prestasjoner. Dette betyr imidlertid ikke at det skal benyttes en statistisk normalfordeling ved vurdering av studentenes prestasjoner i hvert enkelt emne eller fag, for hvert enkelt semester». Ingen i departementets ledelse har hatt anledning til å besvare Universitas’ gjentatte henvendelser.

Per Manne ved Norges Handelshøyskole ledet i høst en arbeidsgruppe oppnevnt av Universitets- og høgskolerådet (UHR), som skulle se nærmere på de generelle karakterbeskrivelsene. Manne mener at karakterene på masterarbeider i dag ikke svarer til KDs intensjoner.

– B er den hyppigst brukte karakteren. Flere fagmiljøer bruker A i et omfang som ikke er forenlig med «fremragende», slik departementet har lagt føringer for. Arbeidsgruppa går inn for at de anerkjente faglige standardene må gjøres tydeligere ved fag- og nivåspesifikke karakterbeskrivelser, forteller han.

Ifølge Manne har departementet målsetning om å rette seg etter en europeisk standard, og med dette gjøre det enklere å sammenligne karakterer og studiepoeng på tvers av landegrensene. Dette vil innebære at norske studiesteder retter seg etter normalfordelingen.

– Unødvendige karakterer

Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo (AHO) har aldri brukt graderingskarakterer for å vurdere avgangsstudenter i arkitektur. I 2006 gikk også studieretningen Industridesign bort fra bokstavkarakterene. AHO-rektor Karl Otto Ellefsen sier at AHOs studenter likevel anerkjennes, også internasjonalt.

– Argumentet for å bruke karakterer er kompatibilitet med andre skoler, men dyktige AHO-studenter har aldri problemer med å få anerkjent utdanningen sin.

Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO) bruker også i stor grad vurderingen bestått/ikke bestått. Seksjonssjef for studier ved KHiO, Torben Lai, slutter seg til at ordning uten gradering gir et presist bilde av studentenes faglige nivåer, i tillegg til å være i tråd med Kunnskapsdepartementets retningslinjer for karaktergivning.

Interne UiO-forskjeller

Ved Universitetet i Oslo (UiO) fikk 41 prosent av studentene A eller B i fjor vår, men variasjonen fakultetene imellom er stor. Jussfakultet ligger på 51,6 prosent, mens for eksempel Det samfunnsvitenskapelige fakultet (SV) ligger på 39,1 prosent.

Torbjørn Grønner, seksjonssjef ved Studieseksjonen ved UiO, mener problemet med for gode karakterer i hovedsak gjelder på masternivå.

– Det er viktig for studenter, lærested og arbeidsgiver å kunne nyansere mellom prestasjonene. Men en karakterskala fra A til C gjør dette vanskeligere. Systemet blir ikke så gjennomsiktig som ønskelig, og resultatene blir vanskeligere å tolke for eksterne, sier han.

Grønner forteller at medisinstudiet nå bare bruker bestått/ikke bestått, men at det tvinger fram andre problemer.

– Gradert karakterskala gir en motivasjon for studenter til å jobbe for bedre resultater, mens det er enkelte indikasjoner på at de som bare trenger bestått legger seg på et lavere innsatsnivå enn de ville behøvd for å få en A, sier Grønner.

– Blir tilliten til lærestedet svekket når karaktergivningen er utpreget positiv?

– Det kan vi ikke se bort fra. Karakterinflasjon er et problem i hele verden, sier Grønner.

Prodekan på Juridisk fakultet ved UiO, Finn Arnesen, sier at karakterpresset på fakultetet er stort, men at statistikken ikke gjenspeiler karaktergivningen.

– De første fire årene på en master i rettsvitenskap opererer i statistikken kun med bestått/ikke bestått. Dermed er kun valgfagene og hovedavhandlingen omfattet av statistikken, sier Arnesen, som mener karakterskalaen er delvis utilstrekkelig.

– Problemet er at en utmerket besvarelse kan få A, det samme som en genial beskrivelse. Jeg synes det er dumt at vi ikke kan gi spesielle utmerkelser til visse studenter, slik de i stor grad gjør på utenlandske universiteter.

Helle Nørgaard, advokatfullmektig i Wikborg & Rein, forteller at de legger vekt på karakterer ved ansettelser.

– Karakterer er viktig for oss når vi skal ansette traineer. Vi ser imidlertid minst like mye på andre ting også. Men gode karakterer er et grunnkrav, sier Nørgaard.

Powered by Labrador CMS