De Israel-vennlige stemmene er påfallende fraværende blant norske akademikere. Magazinet-redaktør Johannes Kleppa mener forskernes politiske syn påvirker arbeidet deres.

2009-01-14

Universitas har undersøkt de norske avisartiklene om krigen i Gaza. Fra 26. desember, da Israel startet bombingen, og fram til 13. januar er det skrevet 22 artikler som inneholder ordene «forsker» og «Gaza», ifølge atekst.no, søketjenesten for norske aviser. I tolv av artiklene tar norske forskere aktiv avstand fra Israels krigføring, mens de resterende ti inneholder mer nøytrale analyser eller utsagn. Ingen forskere gir støtte til Israels operasjon.

En av de mest markante Israels-kritikerne er Hilde Henriksen Waage, historieprofessor ved Universitetet i Oslo (UiO). Hun innrømmer at det ikke finnes mange fagfolk som går god for Israels politikk.

- Det er mange som spør om finnes proisraelske forskere, diplomater og journalister med kjennskap til konflikten. For eksempel ønsker debattarrangører ofte innledere fra Israels ståsted. Jeg kan ikke svare på hvorfor de ikke finnes; min jobb er å bruke min kunnskap om Israel og landets politikk i Midtøsten, til å analysere dagsaktuelle hendelser, sier Waage.

- Men er det ikke uheldig at forskerne på dette området er ensidige?

- Jeg opplever ikke at vi står samlet om ett standpunkt. Jeg ser det sånn at vi kommenterer denne krigen ut fra de ulike faglige tilnærmingene, sier Waage.

Forstår Israel dårlig

Universitas foretok en ringerunde blant noen av ekspertene på Midtøsten-konflikten, som delvis bekrefter manglende forståelse for og forskning om Israel.

Are John Knudsen ved Chr. Michelsen Institutt i Bergen medgir at Israel-forskning ikke er noe det foregår for mye av i Norge.

-Vi forsker altfor lite på Israel og det gjør at vi forstår Israel for dårlig, men det betyr ikke at vi skal akseptere Israels angrep, sier Knudsen.

- Israels politikk er kompleks, og flere grundige artikler som de vi har sett om Hamas kan bidra til en ytterligere forståelse av konflikten. Men jeg synes det har vært bred dekning av det som skjer omtalt fra begge sider, sier Fafo-forsker Jacob Høigilt.

Hans Fafo-kollega Åge Arild Tiltnes ser på sin side behovet for mer kunnskap om Israel.

-Jeg synes det generelt er mangel på forståelse og informasjon rundt Israels politikk, sier Tiltnes.

- Skinndebatt

Redaktør Johannes Kleppa i den kristne avisen Magazinet mener det er et problem at norsk akademia i bunn og grunn er propalestinske.

- Viktige saksområder og argumenter blir fraværende i debatten, og det hele framstår som en skinndebatt. Særlig den religiøse dimensjonen av konflikten blir holdt utenfor, da den anses som usaklig. Konfliktens historiske sammenheng mangler også. Israel har blitt angrepet og har stått for seg selv helt siden før staten ble dannet. Dette startet lenge før 1967 og Intifadaen, men dette har ikke akademia tatt inn over seg, sier Kleppa, som mener norsk akademia er venstrevridd:

- Jeg oppfatter det slik at norske akademikere generelt tilhører venstresiden, og at det preger deres forskning, sier Kleppa.

Provosert

Waage selv er ikke nådig ovenfor Kleppa.

- Jeg blir fryktelig provosert av det jeg oppfatter som en klar hersketeknikk i debatten ved å anklage Israel-kritikere for å tilhøre den politiske venstresiden. Det har overhodet ingenting med saken å gjøre. Selv er jeg født og oppvokst i Frelsesarmeen og indremisjonen. Mine foreldre er KrF-støttespillere og jeg er lært opp til å tro på bibelen og staten Israel. Jeg kritiserer Irans politikk, betyr det at jeg hører hjemme på høyresiden? Jeg er ikke medlem av noe parti, og har heller ikke vært det. Dette blir overfladisk, lettvint og usakelig, sier Hilde Henriksen Waage.

Robin Røkke Johansen • Linda Johnsen Ørstavik • Ketil Blom (foto)