Lavenergi-kjernefysikk og romfysikk er to fag som om få år kan forsvinne fra universitetet.

2009-01-14

- Kjernefysisk ekspertise er utdøende på universitetet; der er det bare én aktiv professor igjen. Romfysikk er et annet kriseområde. Folk går av med pensjon hele tiden, uten at vi har råd til å ansette nye, sier Eivind Osnes, avtroppende leder ved Fysisk institutt.

Han forteller om en situasjon der hele fagområder er i ferd med forsvinne, fordi alle de vitenskapelig ansatte nærmer seg pensjonsalderen med stormskritt. I løpet av seksårsperioden 2004-2009 kommer 14 professorer ved Fysisk institutt til å gå av med pensjon, mens bare tre har blitt erstattet så langt. Fysisk institutt har simpelthen ikke råd til å ansette nye vitenskapsfolk.

- Pengene som er frigjort ved at ansatte går i pensjon går ikke til nyansettelser, men brukes til å dekke underskudd i budsjettet, sier Osnes. Han mener løsningen ligger i å bevilge mer penger til lønn på fakultetsnivå, i stedet for å avsette store summer sentralt ved universitetet.

- Jeg kan ikke skjønne hvordan det er mulig å sitte på toppen og lage strategiplaner som i praksis motarbeider det fakultetene ønsker å prioritere. Situasjonen er litt som å se en isbre smelte: Den ser flott ut selv om den minker, og plutselig en dag er den helt borte. Da sitter du der uten en isbre og lurer på hvordan dette skjedde, sier Osnes.

- Kommer studieprogrammer på Fysisk institutt til å forsvinne med det første?

- Foreløpig forsøker vi å dekke opp studieprogrammer og undervisning så godt vi kan, men over tid går dette dårlig. Dette står om instituttenes, og hele universitetets liv, sier Osnes.

Fysisk institutt ikke alene

Situasjonen på Fysisk institutt langt fra unik. Universitas har undersøkt noen av instituttene som kommer til å bli hardest rammet av eldrebølgen i årene som kommer. Ved Institutt for klinisk odontologi er 36 prosent av de vitskapelig ansatte i alderen 55-69 år. Instituttleder Pål Barkvoll er foreløpig ikke urolig over den høye gjennomsnittsalderen, men dersom den vanskelige økonomiske situasjonen vedvarer, vil instituttet komme knipe.

- Vi må få en tilføring av midler i løpet av de nærmeste 2-3 åra; hvis ikke har vi et stort problem. Lønnsskillene mellom offentlig og privat praksis er himmelvide, men heldigvis ser vi foreløpig at rekrutteringen går bra, sier han.

Ubesatte vitenskapelige stillinger

Leder i Odontologisk Studentutvalg, Ragnhild Henriksen, mener også at det er grunn til å uroe seg over økonomien, da det har en tendens til å gå ut over studentene.

- Ubesatte stillinger skal fortsette å være ubesatte, og på klinikken er det instruktørmangel allerede. Dersom dette fortsetter blir det en mindre effektiv løsning for oss studentene, seier Henriksen.

Tora Aasland, minister for forskning og høyere utdanning, mener at det økonomiske ansvaret for at stillinger blir stående ubesatt ligger hos institusjonene.

- Universitetet i Oslo har et selvstendig budsjettansvar, og sine egne rammer som burde være tilstrekkelige til å dekke disse utgiftene, hevder Aasland.

Eivind Osnes ved Fysisk institutt støtter Aaslands uttalelse. Han påpeker at selv om det godt kan være at bevilgningene fra departementet er små, er dette interne prioriteringer som gjøres ved universitetet.

- Jeg tror ledelsen er for langt unna instituttene til at de fatter alvoret i situasjonen, sier Osnes.

Trenger nyrekruttering

Leder i Forskerforbundet, Bjarne Hodne, mener det er spesielt uheldig dersom den manglende rekrutteringen skyldes økonomi.

- Kompetanse og fagområder blir svekket dersom ingen nye kommer inn, og dette kan gå ut over fagmiljøene, sier Hodne.

Osnes påpeker nettopp det faktum at det er flere prioriterte fagområder som rammes av den skrale økonomien.

- Både kjernefysikk og romfysikk er prioriterte fagområder for MatNat-fakultetet. Kjernefysikk er eksempelvis enormt viktig å ha kompetanse på, selv om vi foreløpig ikke driver med kjernekraft. Og det gjelder ikke bare grunnforskningen. Kreftloven pålegger for eksempel alle sykehus å ha ansatt minst én strålefysiker, men uten et levende fagmiljø vil dette bli umulig, sier Osnes.

- Det verste som kan skje er at det ikke er nok vitenskapelig ansatte til å forske og undervise, sier Ingvild Reymert, leder i Norsk Studentunion.

Reymert forventer at det blir et sterkt fokus på rekruttering i den kommende forskningsmeldingen fra regjeringen. Forskningsminister Tora Aasland vil ikke være mer konkret forskingsmeldingen offentliggjøres i løpet av våren.

- I forskingsmeldingen vil regjeringen svare på flere viktige spørsmål blant annet knyttet til rekruttering, utstyr og internasjonalisering, lover Tora Aasland.

Anna Werenskjold • Andreas Slettholm