– Utnytter manglende regelverk

– Bruken av digitalt materiale uten lisens ved universiteter og høgskoler er en institusjonell utnyttelse av et system uten regler. Bruken av digitalt materiale i undervisning er i prinsippet ikke annerledes enn bruk av papirkopiering, sier direktør i Kopinor, Yngve Slettholm.

Han vil ha en slutt på den uhjemlete bruken av digitalt materiale ved universiteter og høgskoler. I september la Kopinor og Universitets- og høgskolerådet (UHR) frem en rapport, som skal fungere som utgangspunkt for forhandlinger om en ny kopiavtale som vil omhandle digital publisering. Det eneste partene ble enige om i rapporten, som ble fremlagt i september, var at det er behov for en betydelig forenkling av tilgangen til digitalt lærestoff, og at en digital kopilisens vil bidra til dette. Forhandlingene skal starte før jul.

Komplisert

I dag gir åndsverkloven opphavspersonen eierskap til sine verk, og forbyr uautorisert kopiering av andres åndsverk. Dagens kopiering hjemles av en rammeavtale mellom Kopinor og universitetene. Problemet i dag er at kopieringsavtalen bare gjelder analog publisering. En ny avtale vil derimot kunne gjelde alle typer kopiering.

– I dag står vi overfor en situasjon der mer og mer av undervisningsmaterialet blir digitalt, og enkle avtaler med klare retningslinjer kan være med og sikre at forelesere og studenter ikke blir lovbrytere, sier Helge Rønning, professor ved mediefag og styreleder i Kopinor.

Samtidig vil klare regler føre til at opphavsmann rettmessig får sin kompensasjon for arbeidet. Alt fra lenker, til artikler på UiO sine emnesider, til kopiering av nettartikler som deles ut på forelesninger, kan innebefattes i det nye regelverket. Det er i dag umulig å definere mye av praksisen som lovlig eller ulovlig, siden mye ligger i et såkalt grenseland.

– Det er nettopp denne usikkerheten vi slipper hvis vi har et klart regelverk som omhandler både analog og digital publisering, som kan definere hva som er lovlig og hva som er ulovlig, sier Rønning.

– Helt urimelig

Generalsekretær i UHR, Ola Stave ønsker ikke å kommentere detaljer før forhandlingene med Kopinor er i gang, men legger ikke skjul på et motsetningsforhold.

– Det er jo to parter i saken som har forskjellig syn. Den ene skal ivareta forfatternes interesser og vi skal ivareta institusjonenes interesser.

Stave er ikke blid for at Slettholm sier sektoren utnytter situasjonen.

– UHR og Kopinor har vært i et felles utredningsutvalg, og har over en periode på halvannet år utredet behovet for en digital avtalelisens. Etter utredningsfasen skulle forhandlingene starte i nær framtid. En uttalelse om at universiteter og høgskoler utnytter en uavklart situasjon er helt urimelig når vi er i en utredings- og forhandlingsfase. En slik uttalelse kan gi en svært vanskelig forhandlingssituasjon selv før forhandlingen har startet, sier han. Ingen av partene vil si noe spesifikt om hva dette vil innebære i praksis, siden forhandlingene ennå ikke er i gang.

Vil ligne dagens regelverk

Arne Laukholm er representant fra UHR, og leder av utvalget som har arbeidet med å etablere grunnlaget for de kommende forhandlngene. Han forteller at konflikten ligger i at Kopinor vil maksimere inntektene, mens UHR vil minimere utgiftene.

– Kopinor mener at alt digitalt materiale som ikke eksplisitt er merket som at det kan brukes vederlagsfritt, må betales for. UHR mener på den andre siden at kun digitalt materiale som eksplisitt er merket med opphavsrettsbeskyttelse må betales for, sier han.

Slettholm mener at UHRs syn kan stride mot opphavsrettens internasjonale grunnlov, Bern-konvensjonen.

– Man må ikke merke et verk eksplisitt for å ha krav på vederlag. Loven sier at et verk har vern i seg selv, sier han.

Slettholm avviser ikke at regelverket som nå vil falle på plass kan ha store likhetstrekk med den eksisterende kopiavtalen, som sikrer forfattere vederlag ved kopiering.

– Det kommer nok i noen grad til å likne de vi har i dag, men vi må nok supplere med nye bestemmelser. Rapporten viser at det i dag foregår en del digital bruk. Mye av det som er tilgjengeliggjort, er gjort det uten avtale. Vi vil at minst mulig skal være uhjemlet kopiering, sier han.

Økte utgifter?

Heine Skipenes, leder i Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo, frykter at en ny avtale om digital kopilisens vil bidra til økte utgifter for studentene.

– Hvis man skal gå opp til full digitalisering på få år, må pengene komme fra et sted. Kanskje man må betale deltakeravgift på kurs for å få tilgang til materialet på Fronter. Det er et prinsipp at man skal ha tilgang til alt gratis, sier han.

Slettholm tror ikke en ny lisensordning vil medføre kostnader for studentene.

– Digitalt materiale som brukes lovlig i dag, vil selvfølgelig ikke medføre ekstra utgifter ved en slik avtale. Men om det i dag brukes ulovlig digitalt materiale, vil det medføre en ekstra kostnad om man skal bruke dette, sier Slettholm.

Slettholm mener at den totale utgiften for studentene vil gå ned i takt med digitaliseringen.

– Det er ingenting som sier at digitalt materiale skal være dyrere enn papir. Samtidig vil en digitalisering være miljø- og ressursbesparende. Det er altså ikke gitt at den totale utgiften vil øke. Snarere tvert imot. På sikt vil alle tjene på digital teknologi, hevder han.

Gavner alle

Dag Olav Hessen, faglitterær forfatter og professor i biologi, stiller seg bak Kopinors tanke. Han mener ordningen med kopilisens av digitalt materiale er med på å generere nyutgivelser.

– Jeg synes denne ordningen følger det gode Robin Hood-prinsippet. Bøker som selger mye støtter smalere litteratur som kanskje aldri hadde blitt gitt ut uten vederlagsstøtten, sier Hessen.

– Et sted imellom må man finne en fornuftig løsning, fordi det at et verk ikke er merket med opphavsbeskyttelse ikke bør være ensbetydende med at det da fritt kan benyttes, sier Hessen.

Hessen mener uansett at alle vil være tjent med klarere retningslinjer på feltet.

– Man må ikke glemme at mye av stipendene går til lærebøker, så alle er tjent med en slik ordning.