MOT PRO RATA: Stipendiat og statsviter Dag Einar Thorsen støtter ikke at stipendiater skal få bedre lønn på bekostning av de teknisk administrativt ansatte.

Uenighet om lønnspotten

Forskerforbundet krever en større del av lønnskaka for de vitenskapelige ansatte. Men ikke alle vitenskapelig ansatte er enige i Forskerforbundets krav.

Publisert Sist oppdatert
MISFORNØYD: Kristian Mollestad, hovedtillitsvalg for Forskerforbundet ved UiO, er misfornøyd med universitetets tilbud til de vitenskapelig ansatte.
MISFORNØYD: Kristian Mollestad, hovedtillitsvalg for Forskerforbundet ved UiO, er misfornøyd med universitetets tilbud til de vitenskapelig ansatte.

Universitetenes lokale lønnsoppgjør:

  • UiO: 53,1 prosent av totalt lønnsbudsjett – 59,2 prosent vitenskapelig ansatte.
  • UiB: 63,8 prosent av totalt lønnsbudsjett – 66,2 prosent vitenskapelig ansatte.
  • UiT: 55,2 prosent av totalt lønnsbudsjett – 57,8 prosent vitenskapelig ansatte.
  • UMB: 57,3 prosent av totalt lønnsbudsjett – 58,4 prosent vitenskapelig ansatte.
  • De andre universitetene har enten ikke sine tall klare, eller ikke sammenlignbare tall.

Forskerforbundet har brutt forhandlingene med arbeidsgiver Universitetet i Oslo (UiO) etter at de ikke klarte å komme til enighet om fordelingen av lønnspotten.

– Forslaget fra UiO går særlig utover stipendiatene og de midlertidige ansatte. Disse gruppene må vurderes på lik linje med andre vitenskapelige ansatte, sier hovedtillitsvalgt i Forskerforbundet ved UiO, Kristian Mollestad.

De vitenskapelige ansatte er tilbudt 53 prosent av den totale lønnspotten på 34 millioner kroner av sin arbeidsgiver UiO. Forskerforbundet og de vitenskapelig ansatte krever totalt 59 prosent av denne potten. Ved UiO er hele 43 prosent midlertidig ansatt, men disse får bare 6 prosent av lønnspotten i dette oppgjøret, ifølge Forskerforbundets beregninger.

– Et godt tilbud

Mollestad og Forskerforbundet oppfatter tilbudet fra UiO som et brudd på hovedtariffavtalen og arbeidsmiljøloven, som sier at de midlertidig ansatte ikke skal diskrimineres. Arbeidsmiljøloven sier at det ikke skal gjøres forskjell på midlertidige og fast ansatte. Forskerforbundet vil at lønnsmasseandelen skal tilsvare andel ansatte, en såkalt pro rata-fordeling.

– Slik det er i dag får de administrativt ansatte som gruppe mer enn de vitenskapelige i forhold til ansatte totalt. Særlig stipendiatene får mindre enn sin andel, sier Mollestad.

Stipendiater utgjør rundt 15 prosent av de ansatte ved UiO og regnes som midlertidig ansatte.

UiOs forhandlingsleder, assisterende personaldirektør Johannes Falk Paulsen, mener UiO la fram et balansert og godt tilbud. Han konstaterer at det er uenighet om fortolkningen av stipendiatenes rolle i lokale forhandlinger.

– Stipendiater er en utdanningsstilling av relativt kort varighet, og stillingens karakter begrenser muligheten for kvalifisering til lønnsopprykk gjennom lokale forhandlinger, sier han og viser her til den omforente lokale lønnspolitikken ved UiO.

Fornøyde stipendiater

Men selv om Mollestad i Forskerforbundet trekker fram stipendiatene som en gruppe tilsatte der det står dårlig til med lønningene, vil ikke stipendiatene selv være med på en svartmaling av situasjonen.

– Store skjevheter i lønnsfordelingen mellom vitenskapelige ansatte og teknisk-administrativt ansatte burde selvsagt rettes opp. Men det har jeg vanskelig for å tro at er tilfelle. De teknisk-administrative ved UiO gjør en kjempejobb, og jeg tror ikke de får mer enn de fortjener, sier Dag Einar Thorsen, styremedlem i stipendiatenes interesseforening ved UiO, UiODoc.

– Det er godt mulig det burde vært gitt mer lønn over hele fjøla, men jeg støtter ikke at det skal være noen automatikk i at det skal være en pro rata-fordeling, slik Forskerforbundet ønsker, sier Thorsen.

Han får støtte av stipendiat i farmasi, Benjamin Endré Larsen. Larsen mener det blir feil å se på de vitenskapelig ansatte som en enhetlig gruppe.

– Vinnerne ved de lokale lønnsforhandlingene flere år på rad har vist seg å være professorene. Hvis Forskerforbundet mener at vitenskapelig ansatte også generelt ikke får nok, er jeg uenig i det, sier Larsen.

– Forskerforbundet har ivret for utstrakt bruk av lokale forhandlinger. Da burde det ikke komme som noen overraskelse at UiO velger å prioritere annerledes, sier Thorsen, som poengterer at UiODoc ikke har behandlet saken og at han derfor ikke kan uttale seg på vegne av hele foreningen.

Thorsen er selv verken medlem av Forskerforbundet eller deres søsterorganisasjon Akademikerne, et valg han begrunner med at forbundene ikke ser på det helhetlige bildet i lønnsforhandlingene i tilstrekkelig grad.

Rammer studentene

18. november skal Forskerforbundet og Akademikerne melde fra om arbeidstakerorganisasjonene ønsker å ta saken inn for Statens lønnsutvalg, som har mandat til å avgjøre saken.

– I utgangspunktet vil det at vi har brutt forhandlingene si at vi ønsker å ta saken inn for lønnsutvalget. Men vi må tenke gjennom og diskutere saken internt først, sier Mollestad.

– Hvilke konsekvenser vil et dårlig lønnsoppgjør ha for universitetet?

– Bekymringen er at man ved et dårlig lønnsoppgjør mister de beste. Signaleffekten blir at UiO betaler dårligere. Det vil igjen ramme forskningen og til slutt studentene, sier han.

Powered by Labrador CMS