- Vi kan ikke si det utad nå, men vi burde lage en studie av hele prosessen, mener statsviter Øyvind Østerud.

Ansatte og studenter ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet var på torsdag samlet i auditorium 2 for å diskutere Prosess faglige prioriteringer. Debatten sto om hva prioriteringene ville resultere i, i praksis.

Øyvind Østerud, leder på Institutt for statsvitenskap og tidligere leder av Makt- og demokratiutredningen, manet til lojalitet inntil videre.

- Vi kan ikke si det utad nå, men vi burde lage en studie av prosessen. Om ett år, kanskje. Det var uklare signaler om hva dette skulle være, og hva virkningene av prosessen skulle bli. Hvor spisset måtte prioriteringene være for at Universitetsstyret skulle være fornøyd? Men vi må ha en konstruktiv holdning. UiOs rykte avhenger av at vi er konstruktive. Vi må gjøre det på en måte som er minst mulig skadelig, sa Østerud.

SV-fakultetet har pekt ut følgende satsningsområder i strategiplanen sin: «Kognitiv nevropsykologi», «Sosial likhet og økonomisk ytelse: den nordiske modellen», «Europeisk demokrati i forvandling», «Demokrati og styring» og «Globalisering og lokalisering».

Tidligere dekan ved SV-fakultetet Marit Melhuus, nå professor ved sosialantropologisk institutt, argumenterte mot prioriteringene.

- Her ligger hunden begravet, hvordan skal midler omfordeles og hva betyr det å stå utenfor satsningsområdet? Jeg er ikke overbevist om at Prosess faglige prioriteringer vil styrke forskningen, men den vil styrke enkelte forskere.

Dekan Knut Heidar forsøkte å se lyst på prosessen.

- Jeg velger å se det som at glasset er halvfullt, ikke halvtomt. Det er konstruktive sider ved prosessen. Mange av spørsmålene som har kommet her i dag har jeg og flere dekaner stilt i ett år.

Heidar bekrefter til Universitas at rammene har vært diffuse og at det har gått unna i høyt tempo.

- Diskusjonene har nok gått mest mellom fakultetene og universitetet sentralt og i noen grad mellom instituttlederne og fakultetsledelsen.