Juridisk fakultet får ikke de pengene de har krav på, mener dekan Hans Petter Graver.

- Det juridiske fakultet klarer ikke å leve opp til kvalitetsreformen, sier Hans Petter Graver, dekan ved Det juridiske fakultet (JUS).

Han mener at fakultetet kommer langt dårligere ut i fordelingene av midler ved universitetet enn det de fortjener med universitetets nye interne fordelingsmodell, som tas i bruk fra neste år. Gjennom den nye modellen vil Universitetet i Oslo (UiO) omfordele bevilgningene fra Kunnskapsdepartementet (KD) etter andre kriterier enn det som legges til grunn når den statlige pengestøtten til UiO som helhet beregnes. Dersom bevilgningene hadde kommet rett fra KD, ville JUS blitt tilgodesett med 32 millioner kroner mer enn det ser ut til at de vil få fra neste år, ifølge papirer Universitas har fått tilsendt fra UiOs økonomiavdeling. Disse pengene blir i stedet brukt til å finansiere aktivitet på andre fakulteter.

- Universitetet gir penger som skyldes studiepoengsproduksjon ved jussen til andre fakulteter, sier Graver, som hevder at fakultetet lever helt på smertegrensen.

Det var i et nylig intervju i Stud.jur, jusstudentenes tidsskrift, at dekanen uttrykte misnøye med fordelingen.

Leder i Juridisk studentutvalg, Ane Hege Nøstvold, mener JUS behandles urettferdig.

- Fordelingen er helt urimelig. Jussen får igjen veldig lite i forhold til hva fakultetet faktisk genererer økonomisk. Dette gjør at det stadig må kuttes i undervisningen, sier hun.

Kommer negativt ut

UiOs nye internmodell er mer fleksibel i forhold til KDs bevilgninger enn den har vært tidligere, slik at budsjetteringen kan tilpasses. Pengene fra KD kommer som før i form av en basisbevilgning, som bestemmes av blant annet antall studieplasser, en resultatbevilgning som bestemmes av studiepoengsproduksjon, samt en bevilgning basert på vitenskapelige publiseringer. Også KD tar høyde for at enkelte utdanninger, som medisin og odontologi krever større ressurser enn for eksempel juristutdanningen. Eksempelvis gir 60 studiepoeng på odontologi og medisin 119 000 kroner i overføring, mens 60 studiepoeng i jus gir 38 000 kroner.

JUS får dermed allerede mindre enn andre fakulteter, og rammes altså også av omfordeling. JUS er det eneste fakultetet som kommer negativt ut i forhold til den nye finansieringsmodellen.

- Modellen illustrerer det vi har sagt i mange år, at vi får mindre penger enn det som er nødvendig. Andre fakulteter kommer bedre ut enn oss når økonomiske midler fordeles fra universitetet sentralt. Det er ikke gitt noen gode forklaringer på hvorfor jussen kommer så dårlig ut, sier Graver.

- Hvor bør det kuttes?

- Nei, det er ikke mitt anliggende. Med det statsbudsjettet som er foreslått nå, er det ikke lenger bare et spørsmål om situasjonen til Det juridiske fakultet.

Klarer ikke å levere

Men heller ikke på Odontologisk fakultet er det noen velstand å spore, til tross for at fakultetet har nesten ti ganger så mye penger per student som JUS.

- Det er veldig dyrt å drive tannlegeutdanning. Vi har en egen klinikk med 50 000 pasientbesøk hvert år og en svært ressurskrevende klinisk utdanning. Dessuten får vi langt færre bevilgninger fra Helse- og omsorgsdepartementet enn den medisinske utdanningen. Det er derfor Det odontologiske fakultet tilsynelatende er så mye dyrere i drift på universitetsbudsjettet, sier Pål Brodin, dekan ved Det odontologiske fakultet.

Han mener det blir feil å sette fakultetene opp mot hverandre.

- Jeg vil ikke ta debatten om interne prioriteringer, men heller skyve problemet opp på statsministerens kontor. Bevilgningen til universitetet fra KD er altfor lav. Det er ingen fakulteter som har nok penger, sier Brodin, og inkluderer sitt eget fakultet.

- Vi har rett og slett ikke nok midler til å drive tannlegeutdanning slik samfunnet forventer av oss.

Leder i Odontologisk studentutvalg, Øystein Ås Løberg er heller ikke fornøyd med situasjonen.

- Det neste det må kuttes i nå, er praksisordningen. Dette kommer til å gå utover helsetjenesten i Norge. Kutt i praksisordningen er et kutt i kvaliteten på utdannelsen, sier han.

Blir alltids enige

Også universitetsdirektør Gunn Elin Aa. Bjørneboe mener det aller viktigste er å be om mer penger fra regjeringen.

- Myndighetene er nødt til å kompensere for lønnsveksten i årets statsbudsjett, og øke grunnfinansieringen til toppuniversiteter som UiO, sier Bjørneboe. Hun vil ikke kommentere den interne prioriteringen før den endelige budsjettbehandlingen 25. november.

- Vi er inne i en fase der vi ser på hvordan vi skal legge opp neste års bevilgninger, og jeg vil derfor ikke kommentere enkelthetene på budsjettet, sier Bjørneboe.

- Men Det juridiske fakultet ser jo ut til å være underbudsjettert?

- Ja, jeg ser at Det juridiske fakultet har hatt store utfordringer, og det må det tas hensyn til. Samtidig er det også andre fakulteter som sliter, men vi skal få til en god intern fordeling. Fordelingen mellom fakultetene blir vi alltids enige om, utfordringen ligger i å øke bevilgningene fra regjeringen.

Rektor Geir Ellingsrud uttrykte at han ikke forsto problemstillingen i denne saken, og ønsket på den bakgrunn å ikke uttale seg.