Mener fagbrev holder for studier

Et utredningsutvalg nedsatt av Kunnskapsdepartementet foreslår at kravet om tredjeåret med allmennfag skal fjernes når yrkeselever søker høyere utdanning. Hvis du er tømrer, hjelpepleier eller har annet fagbrev fra videregående utdanning, trenger du altså ikke å lære så mye norsk og realfag før du søker deg til et universitet eller en høyskole.

Målet med utvalgets forslag er å styrke fagopplæringen i videregående skole.

– De med yrkesfaglig bakgrunn har en annen type teori i bagasjen, og det er meget viktig å få inn andre typer kompetanse og teori i høyere utdanning, sier leder i utvalget, Rolf Jørn Karlsen, som er forbundssekretær i Fellesforbundet.

– Så du mener en med yrkesfaglig bakgrunn har like forutsetninger for å studere for eksempel språk og realfag som en elev med fordypning i disse fagene?

– Jeg mener ikke at de har like forutsetninger, men at de har forutsetninger som er like gode for å studere dette. Det er på høy tid å få likestilt yrkesfaglig og allmennfaglig utdannelse, sier Karlsen.

Utredningen, som ble levert departementet 13. oktober, er nå ute på høring.

Feil vei å gå

Leder i Norsk Studentunion (NSU), Ingvild Reymert, er svært kritisk.

– Høyere utdanning har visse krav til kompetanse. Det å gi alle fra yrkesrettet utdanning generell studiekompetanse vil være som å invitere dem til å ta trinn tre og fire før de har vært gjennom trinn én og to. Vi må være forsiktige med å anta at realkompetanse kan erstatte formalkompetanse, sier Reymert.

Leder i Elevorganisasjonen, paraplyorganisasjon for 350 elevråd over hele landet, Håvard Vederhus, er enig med NSU.

– Men det er viktig at alle skal få tilbud om å ta påbyggingsåret etter endt utdanning hvis de vil, sier Vederhus.

Utvalget foreslår at alle som ønsker det skal tilbys et påbygningsår til å ta allmennfagene, selv etter å ha oppnådd fagbrevet. I dag har ikke yrkeselevene denne retten.

Intern uenighet

Nylig fikk Høgskolen i Telemark Utdanningskvalitetsprisen for prosjektet Y-veien, et tilbud for potensielle studenter som har relevant fag- eller svennebrev, men ikke generell studiekompetanse. Reymert støtter dette prosjektet, siden hun er enig i at man må finne flere veier til høyere utdanning.

– Jeg er positiv til tiltak som kan inkludere flere i høyere utdanning, men er bekymret for at generell studiekompetanse til alle vil føre til en stor frafallsprosent siden mange da ikke vil ha den kompetansen som kreves for å gjennomføre studiet, sier Reymert.

Og alle i utredningsutvalget er ikke enig i rådene. Ifølge rapporten mener Per Aahlin, nestleder i Utdanningsforbundet, at det vil undergrave Y-veien og retten til påbygningsår, hvis alle skal få studiekompetanse. Han peker også på at departementet i Stortingsmelding 30 (2003-2004) skrev at studiekompetanse til alle kunne «undergrave målsettingen i Kvalitetsreformen i høyere utdanning om at studenter skal gjennomføre på normert tid». Stortinget var enig, den gang.

Prinsipp om likeverdighet

Karlsen i Fellesforbundet mener dette handler om likeverdighet mellom yrkesfaglig og allmennfaglig utdannelse, og at alle skal ha samme rett til høyere utdannelse. Han mener kritikerne ikke forstår.

– Dette handler om manglende kulturforståelse. Det er nedverdigende å tro at de med yrkesfaglig bakgrunn ikke kan være gode i teori, sier Karlsen.

Reymert mener det er drøyt å si at dette handler om manglende kulturforståelse.

– Dette handler om hvilken kompetanse man bør ha opparbeidet seg, ikke hvorvidt noen grupper er i stand til å ta høyere utdanning eller ikke, sier hun.

Forslagene vil bli vurdert og eventuelt lagt inn i en stortingsmelding om kompetanse i framtida, som vil bli lagt frem til våren.

Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling, OECD, evaluerer nå norsk fag- og yrkesopplæring. Konklusjonene fra denne evalueringen vil bli offentliggjort i slutten av oktober.