Universitetet i Oslo vet å fortelle at det er nødhavn for akademiske flyktninger, selv om det kun har gitt to forfulgte forskere asyl i løpet av sju år.

FIKK FRISTED: Etter å ha skrevet om regjeringen i Rwanda sitt brudd på menneskerettigheter, måtte Jean-Marie Kamatali flykte fra landet. Livet hans ble forandret ved hjelp av nettverket Scholars at Risk.
FOTO: Anders Aa Hagen

OPPFORDRER: Nettverkets koordinator Sinead O'Gorman oppfordrer Universitetet i Oslo til å ta imot flere forskere på flukt.

- Nettverket ga meg en mulighet til å fortsette med det jeg hadde jobbet med og elsket. Endelig fikk jeg en følelse av at det akademiske arbeidet jeg driver med ikke er kriminalitet, sier jusprofessor doktor Jean-Marie Kamatali fra Rwanda.

Scholars at Risk (SAR) er en solidarisk organisasjon som kjemper for akademisk frihet, hovedsakelig ved å arrangere midlertidige ansettelser hos vertsinstitusjoner tilknyttet nettverket. Kamatalis ansettelse ved Kent State University i USA var et vendepunkt i livet hans.

På verdensbasis har 1500 forskere søkt om asyl gjennom SAR i perioden 2000 til 2008. 105 har fått ansettelse.

På linje med Kent State University, er Universitetet i Oslo (UiO) vertsinstitusjon, faktisk den eneste i Norden og således et positivt eksempel. UiO har deltatt i programmet siden 2001. Men UiO har ikke gitt en eneste forsker på flukt tilbud om opphold siden 2004. Likevel profilerer universitetet seg som et tilfluktssted for akademikere som er forfulgt eller sensurert i sitt hjemland. På nettsidene sine oppfordrer UiO «andre universiteter i Norge, Norden og resten av Europa til å delta i programmet. Ved å delta i Scholars at Risk støtter vi et verdensomspennende nettverk som setter fokus på ytringsfrihet og akademisk autonomi.»

Henvendelser fra SAR behandles av universitetenes kontaktperson, i UiOs tilfelle Marit Egner, som eventuelt videresender dem til de aktuelle fakultetene. Et eventuelt gjesteopphold finansieres sentralt av universitetsdirektørens reserve, og koster derfor fakultetene ingenting.

En stor ressurs

Jean-Marie Kamatali besøkte Oslo i forrige uke under kampanjen til Studentenes og akademikernes internasjonale hjelpefond (SAIH), der det ble satt fokus på akademisk frihet.

Han oppfordrer UiO på det sterkeste til å ta imot flere akademiske flyktninger.

- Akademisk frihet. Det er en menneskerettighet. Mange studenter aner ikke hvilket privilegium de har, og jeg tror det forringer verdsettelsen av dette når en ikke vet om andres situasjon, påpeker professoren, som mener at forskere som får gjesteopphold derfor kan bidra til større mangfold og forståelse ved UiO.

Leder i SAIH Blindern, Tarald Berge, er helt enig.

- Universitetsledelsen må bli mer klar over at de er medlem, og hvilke ressurser dette innebærer, sier Tarald Berge, som påpeker at denne formaningen sto på SAIHs politiske agenda under kampanjeuka.

- Redder liv

Sinead O’Gorman, nestleder i SAR, styrer flyktningstrømmen fra hovedkontoret i New York. Da hun i forrige uke besøkte UiO, fortalte hun at de alltid oppfordrer medlemsinstitusjonene til å være vert for en forsker på flukt.

- I mange tilfeller vil dette bokstavelig talt redde liv. Dette er hovedargumentet for å arrangere et gjesteopphold, sier O’Gorman, som utdyper at universitetet får mye lærerikt igjen for å ta imot en akademiker som trenger fristed.

O’Gorman påpeker at UiO som medlem av nettverket likevel bidrar til SARs arbeid, selv om det ikke tar imot mange forskere.

- Vi understreker alltid at medlemskap i nettverket først og fremst er et uttrykk for enighet med prinsippet om akademisk frihet, sier hun.

Større ambisjoner i Storbritannia

London School of Economics and Political Science har satt et høyere ambisjonsnivå. Universitetet ble medlem i 2006.

- I første omgang har vi kun midler til å ansette én scholar, men ambisjonen er å etablere dette som en permanent ordning med fem som til enhver tid er ansatt i en periode på to år, sier universitetets kontakt med nettverket Zoe Gillard, som sier at de etter mye forberedelser endelig er klare til å starte opp prosjektet.

- Mye skal klaffe

UiOs kontaktperson for nettverket Marit Egner utelukker ikke at det kan bli aktuelt å ansette en truet forsker i 2009, men lover ingenting.

- Vi får henvendelser fra SAR av og til, men behovet til akademikeren som trenger hjelp må passe overens med tilbudet universitetet kan gi. Det er ganske mye som skal klaffe, sier hun.

Universitetets viserektor Inga Bostad påpeker at det har vært forsøkt å få til en invitasjon. Hun sier at SAR-saken ble drøftet på tirsdagens styremøte og at styret vil komme tilbake til den i neste måneds møte.

- Mye kan gjøres for å sørge for at forskere blir invitert, men jeg tror det er spesielt viktig at det tilrettelegges for at invitasjonsprosessen kan gå raskt, uten for mye byråkrati, sier Bostad, som svarer bastant «ja» på om hun tror UiO vil fungere som fristed for en forsker de nærmeste årene.