Stortingsopposisjonen mener at den planlagte stortingsmeldingen om forskning bare er et forsøk på å kjøpe seg tid til etter neste valg.

2008-09-24 In English

Tora Aasland, minister for forskning og høyere utdanning, varslet fredag at en stortingsmelding om forskning vil bli lagt frem i løpet av i 2009. Stortingsmeldingens hovedmål er å drøfte regjeringens mål for forskningssektoren, etter fire år i regjering. Dette får Odd Einar Dørum (V) til å se rødt, fordi han mener regjeringen ikke leverer.

I Soria Moria-erklæringen hadde regjeringen som målsetting å:

• Øke forskningsinnsatsen til tre prosent av bruttonasjonalprodukt innen 2010.
  
  
• Øke overføringene til forskningsfondet.
  
  
• Styrke forskerrekrutteringen.
  
  
• Øke bevilgningene til grunnforskning.
  
  
• Satse på forskning der Norge har fortrinn med stort verdiskapningspotensial, og bedriftsrettet forskning.

- Om en skal dømme regjeringen etter dens handlinger i denne stortingsperioden, frykter jeg at budsjettet blir svakt. Jeg tror regjeringen prøver å kjøpe seg tid til neste stortingsperiode, sier Dørum.

Aasland mener derimot denne regjeringen har gjort mer enn den forrige, målt i kroner og øre. Hun ber opposisjonen vente på statsbudsjettet før det dømmes om utdanningspolitikken prioriteres.

Komitéleder i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, Ine Marie Eriksen Søreide (H), tror regjeringen har problemer med å komme i mål med forskningspolitikken sin.

- Jeg tror regjeringen er handlingslammet, at de gjør noe bare for å gjøre noe. De vil slippe å følge opp forpliktelser fra forrige stortingsmelding.

Dette avviser Aasland.

-Vi er ikke redde for å ikke komme i mål med forskningspolitikken. Det er sunt med nye perspektiver, som vi skal komme med i meldingen.

Den forrige forskningsmeldingen kom i 2005.

Praktiske tiltak

Dørum tror Aasland er en statsråd med gode intensjoner.

- Men dessverre tror jeg ikke hun har resten av regjeringen med seg for å gi forskningssektoren det løftet den trenger.

- Er det sannsynlig at vi får se noen praktiske tiltak etter at stortingsmeldingen er lagt frem i 2009, altså mellom januar og juni før Stortinget går fra hverandre før sommeren?

- Jeg frykter at det ikke blir slik. Jeg frykter at forsknings- og utdanningspolitikken er regjeringens tapspost, sier Dørum.

Aasland sier at statsbudsjettet blir begynnelsen på praktiske tiltak.

- Statsbudsjetter vedtas for ett år om gangen, dette styrer pengene. Underveis kan man utforme politikk, for eksempel gjennom stortingsmeldinger.

Mener regjeringen har etterslep

Dørum mener at regjeringen først må komme i havn med den forrige forskningsmeldingen før de presenterer en ny.

- Regjeringen må først gi midler til forskningsfondet til løpende drift, 150 milliarder innen 2010. Det er behov for en plan for forskerrekruttering, for fornyelse av vitenskapelig utstyr og bygg, samt å gjeninnføre skattefunnordningen.

Søreide mener at regjeringen ikke følger opp løftene.

- Jeg registrerer at regjeringen sier hva de skal gjøre når de ikke er i regjering, altså i 2020, og at de ikke gjør noe når de er ved makten, sier hun.

Ifølge Aasland vil den nye stortingsmeldingen bygge på den forrige meldingen. Regjeringen vil hovedsaklig utføre praktiske tiltak gjennom det nye budsjettet.

Bekymringsmeldinger

Bjarne Hodne, lederen i Forskerforbundet, håper det følger midler med meldingen.

- Det siste vi trenger er mer tomt prat. Det er viktig at meldingen kommer før påske, slik at den kan debatteres.

Lederen i Norsk Studentunion, Ingvild Reymert, deler Hodnes tanker om stortingsmeldingen.

- Vi er bekymret for at regjeringen vil gå bort i fra tre-prosentmålet når de ønsker å formulere mer konkrete og realistiske mål for forskningsinnsats.

Aasland nekter for at det skal kuttes i tre-prosentmålet.

- Betyr dette at dere skal justere ned målet om tre prosent av BNP til forskning?

- Nei, men vi trenger en revurdering av hvordan forskning måles, og det skal vi ta opp i meldingen, sier hun.

Marte Bøhm • Martin Pauline (foto)