År etter år bryter UiO målloven. Språkrådet har nå varslet at universitetet må utvikle en detaljert tiltaksplan om tallene ikke snur.

VIL SAMARBEIDE: Fagkoordinator i Språkrådet, Sigfrid Tvitekkja, er åpen for et samarbeid mellom Språkrådet og UiO, for å få opp andelen nynorsk ved universitetet. (FOTO: Anders Aa. Hagen)
FOTO: Anders Aa Hagen

Målloven krever at minst 25 prosent av den samlede teksten på nettsider, i periodiske publikasjoner og «informasjonstilfang», skal være på nynorsk. UiO har i alle år ligget langt under dette kravet, og fra 2006 til 2007 har andelen endatil gått ned fra 13 til 5,2 prosent nynorsk i dokumenter over ti sider. Til sammenlikning har de andre vitenskapelige høyskolene tilknyttet Samskipnaden i Oslo forbedret nynorskandelen i samme tidsperiode.

Ifølge et brev fra Språkrådet til UiO vil Språkrådet be UiO utarbeide en detaljert tiltaksplan dersom resultatene blir like dårlige ved neste rapportering.

Språkrådet er ikke fornøyd med signalet universitet sender.

- Som Norges største universitet, lokalisert i Norges største nynorskkommune, burde UiO vært vesentlig bedre. Universitetet burde vært et foregangseksempel, snarere enn det motsatte, sier fagkoordinator i Språkrådet, Sigfrid Tvitekkja.

Stortingsrepresentant for Venstre og medlem av Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, Odd Einar Dørum, deler Språkrådets bekymring, og mener UiO må løse det tilbakevendende problemet.

- UiO må sette seg ned og lage en strategi. Det er et virkemiddel som har fungert i andre sammenhenger, og det er realistisk å forbedre seg. Det er viktig å ta vår kultur på alvor. Å ikke ta vare på mangfoldet i språket vårt, er korttenkt, sier stortingsrepresentanten.

- UiO har holdningsproblem

Leder for Studentmållaget i Oslo, Astrid M. Grov, mener den lave prioriteringen av nynorsk indirekte skader norsk som språk.

- Dette handler om holdninger til nynorsk. Hadde de vært annerledes, ville også nynorskprioriteringene vært bedre. UiO er nødt til å skjerpe seg og innse sin viktige institusjonelle rolle når det gjelder begge formene for norsk språk. Indirekte er universitetet med på å svekke det norske språket, sier hun.

Administrasjonssjef ved UiOs informasjonsavdeling, Bjørnar Sarnes, forklarer de dårlige nynorsktallene med manglende kapasitet.

- Vi overser overhodet ikke loven, og kan ikke bestride den. Men dette er et prioriterings- og kapasitetsspørsmål. Mange oppgaver skal utføres, og denne er ikke blitt gjort godt nok. Likevel forsøker vi nå å få opp prosentandelen, så tallene kommer i tråd med loven, forteller han.

Sarnes mener de enkelte enhetene selv må ta ansvar.

- Nynorsk er et lederansvar, og ethvert fakultet og alle de administrative enhetene må selv ta tak. Nynorsksatsningen er blant annet en del av de nye UiO-websidene, som skal være klare i 2011.

Bør være fanesak

Språkrådet tilbyr offentlige organ skreddersydde opplegg og kurs, samt tilbud om oversetting av skjema fra bokmål til nynorsk. Til tross for vedvarende brudd på målloven, har UiO ikke benyttet seg av tilbudet.

- Vi er villige til å samarbeide med UiO for å øke andelen nynorsk. Vi er ikke bare en oversettingstjeneste, men ønsker også å bidra til å gi universitetet kompetente språkbrukere. UiO må ta tekstspråket på alvor, både bokmål og nynorsk. Dette burde være en fanesak, sier Tvitekkja.

Men Sarnes mener det ikke er nynorskkunnskap det står på.

- Det skorter ikke på kompetansen ved universitetet. Oversettingen i seg selv er ikke vanskelig, utfordringen er å få den gjort. Tilbakemeldingen fra Språkrådet er svært klar, og det er konkret hvor mangelen er. Derfor må vi finne en løsning på problemet nå. Språkrådets brev har gått ut til alle fakultet, så nå er det bare å vente på tallene fra innværende år. Jeg tror på forbedring.