;)
FOTO: Stéphane Lelarge
Prosessen
Det foregår en stille revolusjon ved Universitetet i Oslo.
Dette er noe som kanskje har gått den jevne student hus forbi, men de to siste årene har Universitetet i Oslo (UiO) vært i tenkeboksen.
Prosess faglig prioritering er navnet på en omfattende gjennomgang av UiOs styrker, svakheter og hvor man skal bli sterke i fremtiden. Enkelte fagfelt vil løftes fram, dyrkes og spisses mens andre vil merke sparekniven, og i ytterste konsekvens kuttes eller flyttes sammen med andre fag. Saneringen er et nødvendig inngrep, ifølge rektor Geir Ellingsrud.
- Vi har en tendens til å ese ut. Fag utvikler seg og nye kommer til. Men i og med at budsjettet ikke følger etter, må vi prioritere.
Prosess faglig prioritering har langt på vei fokusert på forskningsaktiviteten ved UiO, men hvilke følger vil den ha for studentene?
Merkbare kutt
Avtroppende forskningsansvarlig i studentutvalget ved Det humanistiske fakultet (HF), Karl Kristian Rådahl Kirchoff, forteller at en rekke emner på fakultetet vil merke endringene.
- Det de ønsker er å gjøre bachelorgraden mindre ressurskrevende - å kutte ned emner og slå sammen programmer. Språk, litteratur og områdestudier er blant faggruppene som vil bli berørt, sier han.
Jomar Talsnes Heggdal, nestleder i Studentparlamentet og universitetsstyrerepresentant, påpeker at dersom ledelsen ønsker å prioritere noe, uten å tilføre nye midler, så må noe annet nedprioriteres.
- Vi frykter vi går tilbake til slik det var før Kvalitetsreformen, da det var mindre fleksibilitet og valgfrihet i gradssammensetningen for hver enkelt student.
Usikker diagnose
Det medisinske fakultet (MED) ser på sin side få steder hvor det kan foretas endringer i dagens fagportefølje.
- Vi har fått doble signaler. Det skal være en større satsning på spissing av toppforskning, samtidig som vi skal ivareta bredden. At vi både skal spisse og satse på bredden er en Ole Brumm-løsning, sier forskningsdekan Sigbjørn Fossum ved MED. Ifølge ham er det vanskelig å foreta store prioriteringer på medisin.
- Innen profesjonsutdanningen medisin har vi 30 forskningsbaserte undervisningsfag. Det betyr at selv om det ikke er toppforskning i alle småfag, som for eksempel øre-nese-hals, kan vi ikke nedprioritere fagene - det vil ikke pasientgruppene forstå. Skal noe nedprioriteres, må vi derfor få klare signaler om at det forventes.
Et spørsmål om penger
Ane Nøstvold, leder for Juridisk studentutvalg, påpeker at den økonomiske situasjonen ved jussen er så prekær, at det neppe blir aktuelt med noen store endringer i undervisningsopplegget der med det første.
- Fagtilbudet er allerede kuttet til beinet. Fakultetet har mer enn nok med å opprettholde det eksisterende tilbudet til studentene, sier hun.
Dekan ved Det juridiske fakultet (JUS), Hans Petter Graver, deler Nøstvolds skildring av situasjonen.
- Om vi skal kunne følge opp noe som helst av disse prioriteringene vi har skissert, særlig på studiesiden, er vi helt avhengige av flere ressurser.
OK for MatNat
Om JUS trenger ressurser for å gjennomføre endringene, trenger Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet endringene for å tiltrekke seg ressurser i form av forskningsmidler og studenter. Forskningsdekan Anders Elverhøi forteller at de startet med spissingen av fakultetets fagportefølje før prosessen ble satt i gang.
- Våre kandidater går ut i bedrifter som vil bli eller er en del av kunnskapssamfunnet. Vi har som mål å bli en internasjonal forskningsvirksomhet, fordi vi er avhengig av å konkurrere internasjonalt om penger og søkere.
- Hvem er det da som blir prioritert?
- De gruppene og personene som har evne og vilje til å kombinere gode faglige problemstillinger og muligheten til å få dem realisert.
Ved både Det utdanningsvitenskapelige fakultet og Det teologiske fakultet (TF) har gjennomgangen av den faglige porteføljen gitt anledning til å bli bedre kjent med sin egen profil. Dekan Trygve Wyller sier at prosessen kan bedre studieprogrammene ved TF.
- Prosess faglige prioriteringer kommer på et tidspunkt hvor det er på tide å gå igjennom innholdet i programmene på nytt. Det Kvalitetsreformen ikke gjorde var å trekke linjer mellom forskning og utdanning, og det gjør vi nå.
Null SUM?
Studentene ved Senter for utvikling og miljø (SUM) frykter at prosessen munner ut i at senteret legges under et fakultet eller institutt. På universitetsstyremøtet 9. september utsatte styret behandlingen av det tverrfakultære programmet deres til neste møte. Studentene har varslet at de ikke ønsker å bli underlagt et fakultet eller institutt, det vil ødelegge miksen av fagfolk som sokner til SUM.
- Det er stort studentengasjement for å bevare SUM. Også senterledelsen ønsker å bevare miljøet, i hvert fall få en ordentlig utredning før noe gjøres. Nå virker det bare som vi skal tilpasses organisasjonskartet, sier masterstudent Marte Nubdal.
17. september møter studenter fra SUM universitetsstyrerepresentantene ved Studentparlamentet for å argumentere for senterets selvstendighet.
- Man har ikke et alternativ til det SUM holder på med, det er en katastrofe om man legger ned senteret. Dette handler om områder man kan være med i samfunnsdebatten - når det er flom i Bangladesh og noen vil ha en ekspertuttalelse, er UiO synlig med SUM, sier Nubdal.
Og det er ennå håp for fag det brenner under føttene på. Kirchoff fra HF mener at det fremdeles er tid til å påvirke situasjonen for studenter ved utsatte studieretninger.
- Studenter og studentrepresentanter bør se på dette som en gyllen sjanse. Det er i implementeringen av prioriteringene at man kan få mer innflytelse. Dette er universitetet vi snakker om - toget har gått, men det har ikke forlatt stasjonen ennå.
Dekanene om Prosess faglige prioriteringer
Anders Elverhøi, forskningsdekan ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet
- Skal vi være internasjonale, må vi satse der vi har muligheten til å bli gode.
Pål Brodin, dekan ved Det odontologiske fakultet
- Jeg tror ikke vårt fakultet kommer til å merke noe særlig til dette.
Marianne Elisabeth Lien, prodekan ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet
- Endringene vil i hovedsak gjelde masternivået.
Hans Petter Graver, dekan ved Det juridiske fakultet
- Uten et bredere ressursgrunnlag skjer det ingenting.
Trygve Wyller, dekan ved Det teologiske fakultet
- Prosessen har satt fart i fornyelsen av innholdet i programmene våre.
Trine Syvertsen, dekan ved Det humanistiske fakultet
- Prosessen er nok mer drevet av forskningen enn undervisningen.
Sigbjørn Fossum, forskningsdekan ved Det medisinske fakultet
- At vi både skal spisse og satse på bredden er en Ole Brumm-løsning.
Karen Jensen, dekan ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet
- Alle fakultetene står overfor ganske harde prioriteringer.
