Trangere kår for Universitetet
Utdanningsminister Trond Giske mener universitetene må spare penger, og kutter 58 millioner til Universitetet i Oslo.
– Vi får kutt i budsjettet og samtidig beskjed om å omstille. Det henger jo ikke på greip, sier prorektor Rolv Mikkel Blakar.
I statsbudsjettet er det lagt opp til at Universitetet i Oslo skal få penger til 494 færre studieplasser neste år. Dette skal gi en innsparing på 14,8 millioner kroner. På grunn av en endring i måten budsjettet føres på kan ikke kuttet leses direkte ut av tallene. Økonomiavdelingen ved Universitetet har imidlertid beregnet budsjettkuttet til 58 millioner kroner, eller 2,9 prosent av budsjettet.
– Universitetet i Oslo var kraftig underfinansiert på forhånd. Ytterligere kutt betyr trangere kår for forskning og undervisning, sier prorektor Rolv Mikkel Blakar.
Blakar kan ikke si konkret hvor eller hvordan Universitetet vil spare penger. Tidligere pengekutt har ført til færre fag og mindre undervisning. Det er nå fjerde året på rad at antall studieplasser ved Universitetet i Oslo kuttes. I fjor forsvant 837 studieplasser på SV, HF og Mat.nat.
– Kan spare
Utdanningsminister Trond Giske vil ikke gå god for at kuttet er 58 millioner kroner:
– Da er det ikke tatt høyde for ekstrabevilgningene til for eksempel forskning, vitenskapelig utstyr, professor og postdoc.–stillinger, som også Oslo vil få en del av, sier han.
Giske kan ikke garantere at disse bevilgningene veier opp kuttene i direktebevilgningen. Han kan heller ikke gi noe mer presist tall for budsjettkuttet.
Han mener Universitetet har et potensiale til å spare penger på omstilling.
– Hvordan er det mulig for Universitetet i Oslo å spare disse pengene?
– Det får de finne ut, de må jo spare. De kan ikke bruke mer penger enn de har, sier Giske.
Utdanningsministeren ønsker omstilling, men omstillingsmidlene som Universitetet fikk 40,1 millioner av i fjor er helt fjernet i årets budsjett.
– I næringslivet settes det av kjempebudsjetter til omstilling. Vi får kutt i budsjettet og samtidig beskjed om å omstille. Det henger jo ikke på greip, sier prorektor Blakar.
Skuffede studentledere
Det blir ikke mer penger å få fra Lånekassen neste år, verken i form av lån eller stipend. Regjeringen vil se støttesystemet i sammenheng med Aamodt–, Berg–, og Mjøsutvalgene, og legge frem en egen Stortingsmelding om studiefinansiering våren 2001.
Leder i Norsk studentunion Ine Saxvik mener man ikke trenger å vente på et utvalg for å se at man trenger å bedre studiestøtten.
– Vi er generelt skuffet. Vi hadde håpet at man benyttet dette mellomåret før stortingsmeldingene om studiefinansiering til å gjøre noe med velferdsdelen, men det skjedde altså ikke, sier Saxvik.
Utdanningsminister Trond Giske mener samfunnet må tjene på å gi mer penger til studentene. Stipend og studielån må innrettes slik at det øker studieprogresjonen.
– Må du lese tre svære innstillinger for å finne ut at det ville være bra for økonomien til studentene å øke stipendandelen med fem prosent?
– Neida, men vi kan ikke bare trylle penger ut av lufta, sier Giske.
