Omdømmeanalyse kritiserer UiO-styring

For første gang har Universitetet i Oslo (UiO) fått utarbeidet en omfattende analyse av eget omdømme. Politikere, næringsliv, forskere og journalister er spurt om hvordan de betrakter UiO innenfor forskjellige områder, for eksempel hvorvidt UiO oppfattes som framtidsrettet, aktivt overfor næringslivet og dynamisk. Rapporten kostet en halv million kroner, og kommunikasjonsdirektør ved UiO, Siv Nordrum, forteller at hun har jobbet lenge for å få denne analysen.

– Vi ønsker å få vite hvordan vi blir oppfattet blant grupper vi anser som viktige, slik at de styrende organer ved UiO kan ha et grunnlag for diskusjon og planlegging av vår kontakt med det øvrige samfunn. Undersøkelsen er ikke eksakt vitenskap, men gir oss en god pekepinn på hva slags meninger folk har om universitetet, sier Nordrum.

UiOs ledelsesmodell for dårlig

I den kvantitative undersøkelsen ble respondentene stilt 11 spørsmål om UiO. Blant den hardeste kritikken finner man at 46 prosent av de som gjorde seg opp en mening er uenige om påstanden om at UiOs ledelsesmodell bidrar til å realisere ambisjonene om å være et ledende universitetet i internasjonal sammenheng. I dag har man valgt, ikke ansatt, rektor og et styre bestående av fem valgte ansatte ved universitetet, fire eksterne og to studentrepresentanter.

– Debatten om styringsmodell har vært oppe flere ganger, blant annet i forbindelse med Stjernø-rapporten. Selv om de eksterne styrerepresentantene med næringslivsbakgrunn nok gjerne ser at UiO styres mer som en bedrift, er det allikevel enighet om at vi må la dagens ordning virke en stund, sier prorektor Haakon Breien Benestad.

Han peker på at omorganiseringer ofte koster mer enn man først forestiller seg.

– Ledelsen trenger nå litt ro på seg, og jeg tror også generelt at folk vet veldig lite om hvordan ledelsesmodellen fungerer ved UiO, sier Benestad.

I intervjuene blir UiO omtalt som «arrogant», «loslitt» og «grått». Særlig forvaltningen, organisasjonsfolk og næringslivet kommer med kritikk når det gjelder offensiv holdning og nytenkning ved universitetet.

Heine Skipenes, leder i Studentparlamentet, mener universitetet må våge å ta en debatt om UiO-styring.

– For studentene er for eksempel en valgt rektor et kjempegode, men dersom man legger lokk på debatten, er det vanskelig å få profilert og kommunisert dette til omverdenen, sier Skipenes.

Hemmelig omdømme

Helt siden Universitas’ henvendelse om å få en kopi av omdømmeanalysen i juni, har UiO hemmeligholdt deler av rapporten. Tirsdag snudde informasjonsavdelingen og ga ut hele rapporten, kort tid før Universitas' klage skulle behandles av UiOs sentrale klagenemnd.

– Hvorfor har dere forsøkt å unndra deler av rapporten fra offentligheten?

– Vi anså den kvalitative delen av undersøkelsen som den viktigste, og ønsket å beholde den kvantitative delen av undersøkelsen for å arbeide internt med dem, sier Siv Nordrum.

– Hvorfor?

– I ethvert firma er det helt vanlig at enkelte dokumenter først og fremst brukes internt. Det er mange grunner til det, sier Nordrum.

Heine Skipenes er fortvilet over hemmeligholdet fra informasjonsavdelingen.

– Universitetet må for Guds skyld utvise fullstendig åpenhet rundt slike prosesser – det burde være en selvfølge. Selv har jeg også slitt med å få tak i sentrale dokumenter, og det er ikke slik ting skal fungere på et universitet, sier Skipenes.

– Uenige i undersøkelsen

Tilbakemeldingene i rapporten viser at universitetet sliter med å synliggjøre sitt samfunnsmessige oppdrag, og derfor står i fare for å miste relevans i samfunnsdebatten. I et nyhetsbrev til de ansatte ved UiO, imøtegår rektor Geir Ellingsrud deler av kritikken.

– Undersøkelsen inneholder en del svar vi er uenige i, sier Ellingsrud, og trekker fram innsats på forskningsformidling som et eksempel på offensiv holdning:

– Vi har jo Apollon (UiOs populærvitenskapelige forskningsmagasin, journ.anm.), som i høyeste grad driver med proaktiv forskningsformidling, skriver Ellingsrud i nyhetsbrevet. Han var i går ikke tilgjengelig for kommentar.

Heine Skipenes mener universitetet må tenke langsiktig når det gjelder å forbedre omdømmet generelt.

– UiO må lære seg å tenke lenger enn bare til neste år for å forbedre omdømmet. Å svi av 2,5 millioner på en kjøttdeigbasert markedsføringskampanje på t-banen er litt merkelig, når UiO egentlig kan by på mengder av gode tilbud. Vikingskipene og museene på Tøyen er våre, men hvor mange er egentlig klar over det? spør Skipenes retorisk.