Utdanningspolitisk plattform har skapt stor uenighet mellom fraksjonene i Studentparlamentet. – Dokumentet er generelt og vanskelig å si seg uenig i, sier NIFU–forsker Per Olaf Aamodt.

MODERAT MOT RADIKAL:Benjamin Endrè Larsen og De Radikale har skylden for at utdanningspolitisk plattform er ubrukelig mener Kristian Meisingset fra Moderat gruppe (t.h.).
FOTO: Aslak Johannesen

Aamodt er spesialrådgiver Norsk institutt for studier av forskning og utdanning (NIFU) med spesialkompetanse på utdanningspolitikk. Han har vanskelig for å se hvordan Utdanninspolitisk plattform kan fungere som retningslinjer for de studenttillitsvalgte. Plattformen ligger til grunn for Studentparlamentets politikk og skal gi retningslinjer for hva studentpolitikerne skal mene blant annet i universitetsstyret.

Aamodt er ikke den eneste som reagerer:

– Utdanningspolitisk plattform er urealistisk med tanke på å sette dagsorden i Universitetsstyret og ubrukelig som grunnlag for en strategiplan for Universitetet ettersom den ikke er tilpasset realitetene, sier Kristian Meisingset, leder i HFSU og representant for Moderat gruppe i parlamentet.

Mangler prioriteringer

Meisingset og Moderat gruppe er interessert i klare prioriteringer og mener Studentparlamentet bør gå ut og si at kvalitet er viktigere enn kvantitet, og ikke ja takk begge deler. Skylden legger han særlig på fakultetslistene og De Radikale.

– Parlamentet har et prioriteringsproblem. Når plattformen så til de grader mangler prioriteringer, fraskriver de seg muligheten til å påvirke utviklingen av Universitetet. Studentpolitikerne tør ikke å ta valg som får konsekvenser.

Meisingset mener plattformen er så uklar at man fratar studentene kraften ved å stemme ved Studentparlamentsvalget og gir studentene i Universitetsstyret uforholdsmessig stor makt.

Leder for De Radikale, Benjamin Endré Larsen synes det er rart at Moderat gruppe går så hard ut.

– Det er for så vidt mulig plattformen er visjonær og urealistisk, men kravene vi har fremmet er ikke mer visjonære enn det vi har krav på.

Kim Rand–Henriksen, representant for Studentparlamentet i Universitetsstyret kan til dels forstå kritikken.

– Gir plattformen parlamentets representanter i Universitetsstyret uforholdsmessig stor makt?

– Plattformen kunne vært mer konkret, og det ville ført til at vi i styret måtte følge plattformen mer nøyaktig, men det ville ikke gitt spillerom dersom forholdene omkring endret seg, sier Rand–Henriksen.

– Misforstår

Leder i Studentparlamentet og representant for fakultetslistene, Eirik Nedrelid, avviser at plattformen er utopisk og understreker at plattformen utgjør en styringsplattform for parlamentet.

– Å legge listen høyt for seg selv er noe parlamentet kan stå for. Vi kan ikke ha som mål å ha et middelmådig universitet.

Nedrelid tror Meisingset har misforstått litt.

– Utdanningspolitisk plattform skal ligge til grunn, være forklarende og summere politikken på utdanningspolitiske spørsmål. Konkrete prioriteringer ligger i Studentparlamentets handlingsplan, sier Nedrelid.

Men Meisingset tror på ingen måte han har misforstått utdanningspolitisk plattform.

– Selv om plattformen skal være visjonær, må den peke ut mål som Universitetet skal gå i retning av. Så lenge den ikke gjør det, er den lite egnet som en visjon for Universitetet, sier han.