Mens norske forskningsmiljøer stadig venter på en rekrutteringsplan, forsvinner fremtidige forskere ut i det private næringslivet.

2008-08-13

25. juni utsatte regjeringen den bebudede stortingsmeldingen om forskerrekruttering på ubestemt tid. Stortingsmeldingen skulle skissere hvordan regjeringens målsetning om at forskning i Norge skal utgjøre tre prosent av brutto nasjonalbudsjett vil bli realisert. Norge lå i 2005 på bunn i Skandinavia, med en andel på 1,5 prosent av BNP. Forskningssenteret NIFU-STEP har beregnet at det trengs 520 nye stipendiatstillinger årlig for å nå regjeringens mål innen 2020, mens regjeringen i fjor kun satte av penger til 320 slike stillinger.

Den manglende satsingen og utsettelsen av forskningsrekrutteringsmeldingen forarger sektoren, men Tora Aasland, minister for forskning og høyere utdanning, forsikrer at rekrutteringen fortsatt vil være et fokus.

- Jeg kan love at rekrutteringssaken på ingen måte er lagt vekk, bare fordi vi har endret prosessen i en varslet melding. I et kommende dokument vil jeg skissere veien videre med tanke på rekruttering og andre vilkår for forskningen, sier hun.

Aasland sier at rekrutteringssaken vil få en viktig plass i forhandlingene om statsbudsjettet for 2009. Dette beroliger ikke Geir Ellingsrud, rektor ved UiO.

- Vi er veldig redde for at dette er første steg på veien mot en senking av forskerambisjonene, sier han.

Skaper usikkerhet

Stortingsrepresentant Odd Einar Dørum (V) er sterkt kritisk til regjeringens oppførsel i denne saken, og viser til de store utskiftningene som vil skje i forskningssektoren i årene fremover. 40 prosent av de vitenskapelig ansatte i Norge går av med pensjon innen 2015.

- De vet at vi står foran et stort generasjonsskifte blant norske forskere og at vi trenger en forpliktende rekrutteringsplan, sier han.

Han håper regjeringen holder fast på at én prosent av brutto nasjonalprodukt skal være forskningsinnsatsen over offentlig budsjett, men sier samtidig at han er urolig over det han ser som en avlysning av meldingen.

- Det å ikke vite noe forpliktende om rekrutteringsplaner skaper stor usikkerhet. Det vil merkes hos alle miljøer som har de minste faglige ambisjoner, mener Dørum.

- Selv om jeg tror Tora Aasland vil mye, er jeg i dyp tvil over hva regjeringen samlet vil. Det har aldri virket på meg i spørrerundene som at man har et tungt engasjement for forskningens betydning for å bygge samfunn og næringsliv, sier han.

Mister talenter

Kristian Gundersen, professor ved Institutt for molekylær biovitenskap ved Universitetet i Oslo (UiO) er en av flere forskere på Blindern som er misfornøyde med regjeringens utsettelse av stortingsmeldingen om forskningsrekruttering og usikkerheten det skaper.

- Jeg skjønner godt yngre forskere i dag, som synes det ser tungt ut. Man må se på hvor attraktiv en forskerkarriere er, både i forhold til livslønn og jobbsikkerhet. Det er ganske god begynnerlønn for stipendiater, men det finnes ikke noe lys i enden av tunnelen, sier Gundersen.

Stadig ser han potensielle forskere forsvinne fra UiO og over i det private næringslivet, og ifølge Gundersen er det spesielt i spørsmål om lønn og jobbsikkerhet at privat sektor vinner konkurransen om de skarpe sinnene.

- En som fikk tildelt doktorgrad hos meg søkte om stipend før jul. Før hun fikk søknadsresultatet bestemte hun seg for å jobbe for et legemiddelfirma i stedet. Ofte mister man noen av de dyktigste på den måten, forklarer han.

Aasland sier at problemet med å holde på forskerne er et viktig element i arbeidet Kunnskapsdepartementet nå gjør. Blant annet ser man på hvor mye penger man skal legge i den enkelte stipendiat og post.dok-stilling.

- Alt som har med kompetanseutvikling og hva man trenger for å holde på folk er sentrale deler av vår vurdering. Vi oppnår aldri at ingen forsvinner til bedre betalte jobber i næringslivet, men det må være en viktig oppgave også for universitetene å legge til rette for et spennende og godt arbeidsmiljø å forske i, sier hun.

Martin Bergesen • Stephan Lelarge (foto)