Annonse

annonser i Universitas

«Alle» får A, B eller C

  • Mellom 90 og 95 prosent av masterstudentene ved Universitetet i Oslo får A, B eller C på sine eksamener, ifølge en rapport fra Universitets- og høgskolerådet.
  • Sensorene ved Universitetet i Oslo gir bedre karakterer enn nasjonale sensorer, ifølge den samme rapporten.

In English

NATURLIG: Studiedirektør Monica Bakken synes at det er naturlig at mastergradsstudenter får høye karakterer, ettersom det allerede har skjedd en utvelgelse.
FOTO: Brian Olguin

Men man har jo uansett tatt en grad selv om det er flere like karakterer. Monica Bakken, studiedirektør ved UiO.

I en rapport fra Universitets- og høgskolerådet (UHR) kommer det frem at hele 90-95 prosent får en av de tre toppkarakterene når de avlegger mastereksamen ved Universitetet i Oslo (UiO). Flere av de nasjonale sensorene mener at det er en for stor andel som får A, B eller C når mer enn to tredjedeler ender opp med en av disse karakterene. Altså ligger UiO langt over hva som anbefales av de nasjonale sensorene. Over tid er det meningen at karakterene skal fordele seg omtrent på følgende måte: A: 10 %, B: 25 %, C: 30 %, D: 25 %, og E: 10 %.

Den samme rapporten presenterer en undersøkelse utført av UHR som viser avvik mellom karakterer satt av nasjonale sensorer og ordinære sensorer tilknyttet universitetene. De nasjonale sensorene satte en strengere karakter i 46 av de 95 tilfellene som var med i undersøkelsen.

For tett kontakt?

Per Manne, medlem i analysegruppen nedsatt av UHR, mener at det ikke kan trekkes klare konklusjoner når det gjelder avviket mellom nasjonale og ordinære sensorer, da undersøkelsene som ble foretatt bare var stikkprøver.

- Men det har blitt diskutert i analysegruppen hvorvidt veileder bør være med i eksamenskommisjonen. Veileder og student arbeider tett sammen, så det kan bli vanskelig å sette en svak karakter selv om dette hadde vært det faglig riktige.

Undersøkelsen viser også variasjoner i karaktersettingen, fagområdene imellom. Det er et problem når det utvikler seg ulik karakterpraksis fordi man da ikke lenger vet hva en karakter står for, mener Manne.

- Personer med forskjellig fagbakgrunn konkurrerer om de samme stillingene på arbeidsmarkedet, i studieopptak og om stipend til doktorgrad. Det er viktig at karakterskalaen blir likt brukt, sier han.

- En hodepine

I UiOs studiekvalitetsrapport for 2007, som ble lagt fram for Universitetsstyret i sommer, går det fram at fakultetene kjenner til problemet med at UiOs masterkarakterer er avvikende. Fakultetene etterlyser tiltak fra universitetsledelsen og lurer på hvordan dette skal håndteres.

Studiedirektør ved UiO, Monica Bakken, peker på at det er naturlig at masterstudenter har høyere karakterer enn bachelorstudenter, fordi det allerede har skjedd en utvelgelse.

- Men dette er en hodepine vi har jobbet med i mange år, sier Bakken. Kunnskapsdepartementet har gitt klare signaler om at universitetet må få ned overvekten av gode karakterer, men ifølge Bakken sier de ikke noe om hvordan.

- Denne ballen har ikke Kunnskapsdepartementet tatt ned. De spiller den bare tilbake til oss. Det er lite gehør fra departementets side, sier hun.

Hvordan stiller UiO seg til undersøkelsen som viser at nasjonale sensorer er strengere enn de ordinære?

- Undersøkelsen er gjort på et begrenset materiale og vi må se nærmere på den for å vurdere hva vi skal følge opp og hvordan.

- Tror du veiledere kan være redde for å gi en svak karakter på grunn av tett samarbeid med masterstudenten?

- Vi kjenner problemstillingen, og det er flere fagmiljøer som har tatt grep for å forhindre slike mistanker. Vi må fortsette å holde fokus på det.

Fakta

Flere UiO-problemer i Studiekvalitetsrapporten for 2007:
  • Utenlandsstudentene ved UiO opplever diskriminering på etnisk grunnlag.
  • Det er fortsatt forbedringsmuligheter når det kommer til dårlig luftkvalitet og støy på studentenes arbeidsplasser.
  • Juridisk fakultet har fremdeles flest studenter per forskningsansatt, og sier det er på grunn av den utstrakte bruken av timelærere.
  • Frafallet er stort. Bare mellom 1/4 og 1/3 av studentene ved UiO fullfører en bachelorgrad på normert tid.
  • Studiepoengsproduksjonen på bachelorgrad er synkende.
  • Antall fuskesaker behandlet i Den sentrale klagenemnda har økt betydelig siden innføringen av kvalitetsreformen.
Karakterbeskrivelsene
  • A: Fremragende
  • B: Meget god
  • C: God
  • D: Brukbar
  • E: Tilstrekkelig
  • F: Ikke bestått

Ingen kommentarer

Forhåndsvisning

Felt merket med * er obligatoriske.

Formateringskoder

**feit**
Gjør teksten feit
*utheving*
Uthever teksten
[ordbok](http://s0.no/1/)
Lager lenka ordbok
> Tekst
Siterer teksten

Skriver du inn epost-adresse, får du epost ved svar. Adressa blir ikke publisert.

Sett deg inn i våre debattregler før du skriver en kommentar.

10 siste saker i nyhet

Rektorretrett gir studentjubel

I vinter forslo Universitetet i Oslo en innstramning som ville bety utkastelse av omkring 4700 studenter. Nå trekker rektor Ole Petter Ottersen forslaget.

Boligekspert advarer studentene:

– Ikke kjøp bolig

Prisøkningen i boligmarkedet vil ikke vare. Studenter kan ende opp som de store boligtaperne.

Her får flest A og B:

Toppkarakterer til trubadurene

Over halvparten av eksamenene på Musikkhøgskolen ble vurdert til A eller B i fjor.

– Daglige spionangrep mot norsk akademia

Etterretningstrusselen mot Norge er høy. Verdensledende forskning gjør norsk akademia til et mål for fremmede makter og mafiaorganisasjoner, mener etterretningsekspert Vegard Valther Hansen.

Slakter SiOs personalpolitikk

Tillitsvalgte i SiO har i tid vært misfornøyde med ledelsen. Nå tar de bladet fra munnet.

Milliardsprekk for veterinærflytting

Flyttingen av Veterinærhøgskolen til Ås vil koste 1,5 milliarder mer enn planlagt. Ikke så mye, mener kunnskapsminister Kristin Halvorsen.

Kjøper forskning for 200 millioner

Norske universiteter og høyskoler punger ut for tilgang til den nyeste forskningen. Samtidig øker kritikken mot tidsskriftsforlag med overskudd i milliardklassen.

Innvandrerne inntar universitetene

Det blir stadig flere innvandrere i høyere utdanning, og spesielt jentene strømmer til universitetene og høgskolene som aldri før. Fra 2007 til 2010 økte antallet med 27 prosent.

Styrer 1 000 000 000 student-kroner

  • For første gang omsetter Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus for mer enn én milliard kroner.
  • Alle virksomhetene unntatt Studentboligene går likevel med underskudd.

UiO-studenter blant landets tregeste

Mindre frafall og raskere fullføring er kunnskapsminister Kristin Halvorsens viktigste mål for høyere utdanning. Blant de dårligste i klassen er Universitetet i Oslo.


Flere saker fra nyhet »