Nesten ingen vet hvem forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland er, men alle mener noe om det hun jobber med.

2008-05-28

SV-veteran Tora Aasland går mot sin første sommerferie som forsknings- og høyere utdanningsminister. Hun kan se tilbake på et relativt vellykket revidert statsbudsjett for hennes del, men får også med seg dystrere lesning. En ny meningsmåling utført av Sentio på oppdrag fra Universitas og Norsk Studentunion (NSU) viser blant annet at:

• Bare 15,1 prosent av velgerne er fornøyd med regjeringens innsats for forskning og høyere utdanning.
• 62,6 prosent av velgerne sier forsknings- og høyere utdanningspolitikk er viktig når de velger parti.
• Og hele 92,3 prosent av velgerne aner ikke hvem som er minister for forskning og høyere utdanning.

- Men du vet hvem jeg er, altså?

Rett skal være rett: Det er ikke et flertall av velgerne som hyler etter regjeringens blod. 22,3 prosent beskriver regjeringens innsats på høyere utdannings- og forskningsfeltet som dårlig, 12,6 som svært dårlig. Omtrent halvparten har ingen sterk mening, eller vet ikke.

Men tallene er bekymringsverdige, sier Aasland. Etter å ha forsikret seg om at journalisten i det minste vet hvem hun er, innrømmer hun at hun har en jobb å gjøre.

- Jeg er litt usikker på hvor mange som er spurt etter at revidert statsbudsjett ble offentliggjort, der var det jo faktisk en levering (meningsmålingen ble utført fra 13. til 19. mai. Revidert statsbudsjett ble offentlig 15. mai. journ.anm.). Men det er jo bare å brette opp ermene og stå på.

Hun hevder imidlertid at det hele tiden har vært en del av hennes strategi å jobbe mindre opp mot «folk flest», og mer opp mot studenter og forskere i begynnelsen.

- Jeg tror vi har lagt et godt grunnlag. Vi har bygget den nødvendige tilliten i sektoren, og allerede levert den gjenopprettelsen i basisbevilgningen, som gjør at institusjonene kan planlegge med mer penger.

SV i fritt fall

- Tilsvarende undersøkelser i januar og august stortingsvalgåret 2005 ga SV en oppslutning på 9,3 og 5,6 prosent i spørsmål om hvilket parti som har best politikk på høyere utdanning og forskning. I år er dere nede på 3,7 prosent, 0,5 prosentpoeng over Fremskrittspartiet. Er dette en trend som kan snus?

- Målet nå må være høyere oppslutning for regjeringspartienes utdanningspolitikk. Det er jo klart at opposisjonspartiene har større mulighet til å synliggjøre sin egen politikk, men jeg er overbevist om at vi har levert sterkt på forskning.

- Ap- og Sp-velgere foretrekker Høyres utdannings- og forskningspolitikk framfor SVs, ifølge denne meningsmålingen. Har du merket noe til det i regjeringen?

- Nei. Jeg har inntrykk av at det er god oppslutning om både meg og Bård Vegar Solhjell, og politikken vi står for.

- Dårlig nytt for regjeringen

Mens SV sliter, beholder Høyre en robust ledelse i feltet. I tidligere tilsvarende undersøkelser utført i januar og august i stortingsvalgåret 2005 var det Høyre som kom best ut, med en oppslutning på henholdsvis 17,6 og 23,3 prosent av de spurte. I årets undersøkelse holder partiet stillingen: 21 prosent av de spurte mener Høyre har best politikk på forskning og høyere utdanning. På andreplass kommer Ap, som får oppslutning fra 11,6 prosent av de spurte.

Dette er langt fra overraskende, mener Hanne Marthe Narud, valgforsker ved Universitetet i Oslo. Men hun mener man også bør notere seg at over halvparten av de spurte oppgir at de ikke vet hvilket parti som har best politikk på feltet.

- Høyre har tidligere hatt en veldig sterk stilling på skole og utdanning generelt, så sterk at man kan snakke om «saksseier». Men 21 prosent er ikke veldig høyt, det er litt spesielt at så mange er usikre.

Hun mener de rødgrønne partiene kan få svi hvis utdanning og forskning kommer på dagsorden i den kommende stortingsvalgkampen.

- SV gjør det ikke veldig bra, og Ap burde hatt høyere andel velgere som sier deres innsats er god. Det blir en veldig kontrast mellom vurderingen av regjeringens innsats, og hvor viktig folk sier det er. Hvis 63 prosent sier det er viktig, kan det bli et problem i valgkampen.

- Er det et problem for SV at ingen vet hvem Aasland er?

- Det kan bli et problem. Det er ikke alltid en fordel å være synlig, heller, men det er klart positiv synlighet for en statsråd er med på å bygge en partimerkevare.

Michael Brøndbo • Brian Olguin (foto)

Høyres utdanningspolitikk gjør det ikke bare bra blant Høyre-velgere, men slår fire andre partier på hjemmebane.

2008-05-28

I følgende velgermasser foretrekker flere velgere Høyres forsknings- og høyere utdanningspolitikk fremfor den til partiet de vil stemme på:

• KrF (med 19,3 mot 6,2 prosentpoeng)
• Frp (med 23,3 mot 14,9 prosentpoeng)
• Senterpartiet (med 14,1 mot 9,8 prosentpoeng) og, kanskje noe overraskende
• Rødt (med 27,4 mot 8,3 prosentpoeng - merk imidlertid at antallet Rødt-velgere i undersøkelsen er så lavt at den statistiske usikkerheten er forholdsvis høy).

Den blå utdanningspolitikken har i tillegg en respektabel andreplass blant Venstre- og Ap-velgere. Og Høyres fremste utdanningspolitiker, Ine Eriksen Søreide, som leder Stortingets utdanningskomité, er selvfølgelig fornøyd.

- Jeg kan ikke si annet enn at det er veldig, veldig hyggelig at vi oppfattes å ha en konsistent og god utdannings- og forskningspolitikk. Vi bruker mye tid på å utvikle den, sier Søreide, som godter seg en smule på SVs bekostning.

- Det er ikke overraskende at SV faller som en stein, det er i høyeste grad selvforskyldt. En ting er at de har lovet mye før de kom i regjering, mens vi legger vekt på å være konsistente i og utenfor regjeringskontorene. Jeg er mer opptatt av hva de faktisk har gjort. Basiskuttet i sektoren kostet dem mer enn de 274 millionene de sparte. Vi har verdens heldigste regjering med mer penger enn noensinne, og likevel kutter de. Det merker folk seg, sier hun.

Anders Anundsen, Frps talsmann på gjeldende saksfelt, er stort sett enig i Søreides kritikk. Han finner i tillegg litt trøst i at selv om Frp-velgere flest fortsatt foretrekker Høyres politikk, så har Frp gått fram til 3,2 prosentpoengs oppslutning og puster nå SV i nakken. Tiden er derfor ikke moden for å ofre Frp-linja på båten, selv om neste valg skulle ende med blå regjering. Han vil derimot ikke kritisere Aasland for hennes lave profil.

- Jeg tror ikke det er mange flere som vet hvem jeg er, så jeg skal ikke klage.

- Hva kan forskings- og høyere utdanningsministeren gjøre for å synliggjøre seg bedre?

2008-05-28

Lobbyisten: - Ta standpunkt

Per Anders Langerød, leder i Norsk Studentunion, mener Aasland har grunn til bekymring, men er selv begeistret over at så mange velgere oppgir at de er opptatt av forskning og høyere utdanning.
- Regjeringen skårer lavt på området, og velgere er opptatt av det. Folk som vil prestere noe i stortingsvalget, bør notere seg disse tallene.
Langerød syns Aasland må bli flinkere til å skape diskusjon enn hun er i dag.
- Hun må gjerne ta et standpunkt tydelig og klart, for å mane til debatt. Jeg tror det vil skape klarhet rundt hva som står på spill.

Ringreven: - Markedsfør deg

Arne Strand, politisk redaktør i Dagsavisen og tidligere statssekretær for Gro Harlem Brundtland, mener SVs informasjonsavdeling trenger et oppvaskseminar.
- De bør sette seg ned og spørre seg hvordan de skal markedsføre sin politikk på best mulig måte. Både partiet og Kunnskapsdepartementet har jo informasjonsfolk. Dette er rett og slett for dårlig markedsføring fra både SVs og hennes side.
- Hva er det som er gjort feil?
- Nei, altså, Aasland har vært veldig anonym etter at hun ble statsråd. Hun har åpenbart brukt tiden på å møte folk fra universitets- og høyskolesektoren, og slik jeg ser det har hun fått til mer enn Øystein Djupedal. Dette såkalte hvileskjæret har hun rettet opp, men verken hun eller SV har fått fram at det faktisk har skjedd noe her.

PR-eksperten: - Påvirk media

Peggy Brønn, omdømmeforsker og førsteamanuensis ved BIs avdeling for kommunikasjon, mener Aasland må bli mer offensiv overfor media.
- Det er jo en rolle i regjeringen som ikke er så profilert. Spørsmålet er om folk vil tro at hun gjør en bedre jobb, selv om hun blir mer synlig. Synlighet er ikke nok.
- Hva ville du gjort om du var i hennes sko?
- Høyere utdanning er ikke interessant for norske medier, har jeg inntrykk av. Det kan ministeren påvirke litt. Hun kan utfordre dem til å ta det opp, og bruke de undersøkelsene som viser at Norge ikke er på topp når det gjelder utdanning til å skape medieoppmerksomhet.

Professoren: - Bli «Budsjett-Giske»

Tore Rem, litteraturprofessor og profilert Aasland-refser, vil heller oppfordre Aasland til å fortsette den interne kampen enn til å bruke for mye energi på å bli bedre kjent.
- Jeg har vanskelig for å bebreide Aasland for at 93 prosent ikke aner hvem hun er. Det er liten grunn til å ønske seg at Aasland blir en ny «Medie-Giske». Hun og SV bør i stedet konsentrere seg om å oppnå Trond Giskes gjennomslag i budsjettkampen, sier Rem, som mener at det første Aasland kan gjøre for å tilfredsstille ham, er å legge om språket.
- Det hadde vært befriende om hun hadde begynt med å legge fra seg «nytalen» hun har fått i arv fra sine forgjengere, og om hun markerte større politisk selvstendighet hva gjelder tilliten til markedsløsninger. Slik vil hun bli bedre rustet til å overbevise sektoren om at hun mener alvor.