For å få ned strykprosenten blant førsteårsstudenter vil Veterinærhøgskolen bruke viderekomne studenter som veiledere. Men prøveprosjektet trues av manglende engasjement.

2008-05-21

- Det ser mørkt ut for prosjektet for øyeblikket, fordi det er forferdelig vanskelig å få tak i studenter som vil være veiledere, sier studiesjef ved Norges veterinærhøgskole (NVH), Ann Kristin Egeli.

NVH sliter med høy strykprosent i en rekke fag, og har i år forsøkt å bedre tallene ved å leie inn studenter i høyere kull for å hjelpe studenter som sliter med fagene.

Prøveprosjektet ble iverksatt dette semesteret, og kom i stand etter initiativ fra Studentutvalget ved skolen. Det retter seg mot de obligatoriske førsteårsfagene cellebiologi og populasjonsmedisin på veterinærstudiet, som har en strykprosent på henholdsvis 26,4 og 30 prosent. Ideen er at eldre studenter med sin ferske studenterfaring kan nå frem til førsteårsstudentene på en annen måte enn ansatte.

- Vi har gått helhjertet inn for prosjektet for å bistå studentene i læringen i fag med høy strykprosent. Vi håper å forbedre studentenes motivasjon og arbeidsprosess gjennom dette tiltaket, sier Lars Moe, rektor ved NVH.

Informasjonsmangel

Skolen har avsatt penger til å fortsette prosjektet, men studiesjefen er ennå ikke sikker på om skolen vil ha noe hjelpelærertilbud til studenter som skal ta kontinueringseksamen i august.

- Vi har penger, men mangler studenter som vil påta seg oppgaven, sier Egeli.

Femteårsstudent Stian Mørch Aaen tror det lave engasjementet kan skyldes for dårlig informasjon, for eksempel om at arbeidet faktisk er betalt.

- Å komme gjennom med en beskjed krever mer enn bare å sende en e-post. Jeg tror absolutt det er mulig å få nok veiledere, dersom skikkelig informasjon blir gitt, sier Aaen.

Han tror samtidig at en del studenter kvier seg for å melde seg som veiledere fordi de føler de ikke har tilstrekkelig kunnskap.

- Har du selv vurdert å stille opp som veileder?

- Nei, det har jeg ikke. Det kan nok være en god læringsarena, men jeg føler ikke jeg har så mye å bidra med i de fagene. Det er jo år og dag siden jeg hadde fagene selv, sier Aaen.

Forstår studentene

Fjerdeårsstudent Kasper Assink Tangen mener det er usannsynlig at studenter som han selv, som bruker opp mot 70 timer i uka på sitt eget studium, skal bruke tid på å fungere som hjelpelærere i tillegg.

- Tanken bak prosjektet er veldig god, men det viser seg jo at det er vanskelig å gjennomføre i praksis. For min egen del er min studietid så travel fra før at jeg knapt har rukket å reise hjem til familien min dette semesteret, sier Tangen.

Studiesjef Egeli forstår at både informasjonsmangel og tidspress kan være årsaker til at studenter uteblir som veiledere, men hun holder fast ved at det er bedre at studenter fungerer som veiledere enn at vitenskapelig ansatte ved skolen skal ha denne rollen.

- Litt av vitsen med dette konkrete tiltaket blir jo borte dersom ikke veilederne selv har tatt faget. Studentene har en annen erfaring og kan gi spesifikke råd rundt selve studentrollen.

- Et supplement

Dersom det ikke lykkes å få studentene på banen, må skolen se etter alternative løsninger.

- Dette er et prøveprosjekt, så vi bygger på de erfaringene vi gjør oss nå. Kanskje vi kan bruke ansatte ved skolen, men problemet der er jo også å finne tid, sier Egeli.

Egeli vil ikke være med på at prosjektet er en erkjennelse av at det ordinære faglige opplegget er for dårlig.

- Nei, det vil jeg ikke si. Dette er et supplement for studenter som sliter med fagene og har strøket på eksamen, og vi har ikke fått tilbakemeldinger om at selve opplegget får kritikk, snarere tvert imot, sier Egeli.

Skolen ser nå på muligheten for å flytte problemfagene til senere i studieløpet.

- Vi er ikke fornøyd med så høye strykprosenter, og må se om vi kan gjøre noen slike grep for å få flere studenter til å stå på eksamen, sier Egeli.

Andreas Slettholm • Stephane Lelarge (foto)