43 prosent av nordmennene angrer på studievalget, viser en fersk internasjonal undersøkelse. Dårlig politikk og mangelfull informasjon har skylden, mener Unge Høyres påtroppende leder.

STUDIEKVALER: 43 prosent av nordmennene angrer på studievalget sitt, og 65 prosent skulle ønske de hadde studert mer, viser en fersk internasjonal undersøkelse.
FOTO: Stéphane Lelarge

GIR KRITIKK: Henrik Asheim, påtroppende leder i Unge Høyre.
FOTO: Brian Olguin

43 prosent av nordmennene skulle ønske de studerte noe annet enn det faget de endte opp med, viser en internasjonal undersøkelse utført av bemanningsbyrået Kelly Services. Undersøkelsen viser også at over halvparten av nordmennene mener utdannelsen heller ikke forberedte dem godt nok til arbeidslivet. Det norske skolesystemet kommer i så måte på nest siste plass - før Sverige.

- Dette er urovekkende tall. Jeg mener en del av forklaringen ligger i hele skoleløpet, og regjeringens manglende fokus på kvalitet i utdannelsen, sier Henrik Asheim, påtroppende leder for Unge Høyre.

Asheim mener at norske universiteter og høyskoler utdanner altfor mange studenter, noe som igjen fører til at mange velger feil.

- Det er nesten sånn i Norge at det er viktigere å ha høyere utdanning enn hva man studerer. Jeg mener at det er viktigere å ha en relevant utdanning. Det er ikke en rettighet å gå på et universitet, sier han.

Jobber målrettet

Ikke overraskende skylder Asheim på den rød-grønne regjeringens utdanningspolitikk, som han mener er uten visjoner. Han mener at Forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland har vært for passiv i sin rolle.

- Først kastet de bort to år med Øystein Djupedal, før vi erstattet ham med en statsråd som ikke gjør noen ting - bare spiser lunsj med forelesere, sier han.

Videre kritiserer han det Djupedal-nedsatte Stjernø-utvalget. Han karakteriserer dets anbefalinger som «distriktsorienterte», og sier at Norge trenger et mer eliteorientert universitet. Den blivende Unge Høyre-lederen sier han etterlyser en langsiktig debatt om kvalitet i høyere utdanning, samt de globale konsekvensene ved å ikke satse mer på utdanning.

- Stjernø-utvalget har fokusert altfor mye på beliggenhet, og ikke på kompetanseutvikling av fagmiljøer. Verden blir mindre og mindre, og vi må også tiltrekke oss flere utenlandske fagfolk. Slike breddeuniversitet som vi har i dag gjør oss bare middelmådige, sier han.

- Glem eliteuniversitetet

Kyrre Lekve, politisk rådgiver i Kunnskapsdepartementet, mener at Asheim må sette seg bedre inn i hva som foregår i dagens utdanningspolitikk.

- Dette er tosidig prosess. For det første jobber regjeringen målrettet for å forbedre kvaliteten mot en del fag, som for eksempel læreutdanning, hvor vi ønsker at flere utdanner seg. For det andre handler det om å informere bedre, slik at folk tar riktige valg, sier han.

Lekve sier han er enig med Asheim i at informasjonsarbeid må begynne i tidlig alder, slik at unge mennesker tar riktige valg. Han deler derimot ikke Asheims tanker om et norsk eliteuniversitet.

- Jeg tror man skal legge fra seg tanken om et stort, internasjonalt eliteuniversitet i Norge, men heller satse på at universitetene og høyskolene utvikler verdensledende forskningsinstitusjoner, sier Lekve, og fortsetter:

- Undersøkelsen viser også at det er hele 65 prosent som ønsker de hadde studert videre. Det er ikke et poeng i seg selv at alle tar høyere utdanning, men for oss er det viktig at det er hva du har i hodet som bestemmer om du tar utdannelse, og ikke hva du har i lommeboken.

Feilslått markedsføring

Asheim mener at det er mange som får dårlig rådgivning i den videregående skolen. Han mener dessuten at universitetene og høyskolene gir ufullstendig informasjon om studietilbudene sine, blant annet gjennom reklamekampanjene de kjører. Mest kritisk er Asheim til Universitet i Oslo (UiO) sin markedsføringsstrategi.

- UiO sin reklame er feil fordi de selger seg selv som et Rimi-produkt. De burde heller bruke ressursene til å forklare hva utdannelsene innebærer, slik at man kan ta riktig valg, sier han.

Kommunikasjonsdirektør Siv Nordrum ved UiO sier universitetet tar kritikken alvorlig. Hun innrømmer at deler av informasjonen universitetet gir om enkelte av fagene er mangelfull, men avviser at det gjelder alle fagmiljøene.

- UiO er stort, og vi har mange fag der du klart ved hva du kan bli, som for eksempel medisin, jus og odontologi, sier Nordrum, og presiserer at universitetet ønsker å gi god informasjon for å trekke til seg de beste studentene.

- Vi kan helt sikkert bli bedre på å informere om arbeidslivsrelevans, men samtidig må vi ikke frata mennesker det personlige ansvar for sine valg, sier hun.