Studentboligmangel i Europa
Norge får stadig flere internasjonale studenter, men har for få studentboliger. Også andre europeiske land sliter med å tilby studentene sine tak over hodet.
In EnglishForrige helg avholdt European Students´ Union (ESU) sin generalforsamling i Brusno, Slovakia. Her ble Olav Øye, leder for Studentenes landsforbund (StL), valgt inn som medlem i ESUs arbeidsutvalg - den såkalte «Executive Committee». Foruten Øye består utvalget av fire representanter fra studentorganisasjoner i Latvia, Portugal, Romania og Island. Fra og med juli skal dette teamet styre og koordinere den europeiske studentbevegelsen i ett år. De skal utvikle og styrke studentorganisasjoner, arrangere kurs og konferanser for europeiske studenter og bedrive lobbyarbeid overfor EU-kommisjonen.
På generalforsamlingen i helga tok StL blant annet opp problematikken rundt det økende antallet internasjonale studenter i Norge, og det faktum at vi har for få studentboliger. Øye påpeker at et utilstrekkelig antall studentboliger er et problem også for andre europeiske land, blant annet Frankrike, Irland og Malta. Han mener at regjeringen må bruke mer penger på studentboliger hvis de ønsker mer internasjonalisering.
- Norge har for få studentboliger, og de siste årene har leieprisene økt mer enn studiestøtten. Mange studenter må ty til det private leiemarkedet og punge ut mer. Behersker du ikke språket, er det enda vanskeligere å få tak i bolig, sier Øye.
Protester i Frankrike
Claire Guichet, som er ansvarlig for studentboliger i den franske studentorganisasjonen Fage, forteller at målsetningen i 2004 var at 10 prosent av studentene i Frankrike skulle ha mulighet til å få en offentlig studentbolig innen 2014. I dag har kun seks prosent fått seg bolig nasjonalt, og i Paris ligger andelen på under én prosent.
- Husleiene er dyrere i Paris, spesielt for private studentboliger. Private selskaper konkurrerer med det offentlige om å bygge studentboliger. Til gjengjeld er det ingen kriterier for å søke om å bo i en privat studentbolig, slik det er i offentlige studentboliger. Desto større stipend en fransk student mottar, jo større er sjansen for å få plass i en offentlig studentbolig. Størrelsen på stipendet avhenger blant annet av om du har søsken som studerer, hvor stor dine foreldres inntekt er, og hvor stor avstanden fra familiens hus til studiestedet er, sier Guichet.
25 prosent av de offentlige studentboligene er satt av til utenlandske studenter, mens franske studenter kan benytte seg av 75 prosent. Den uavhengige organisasjonen «Jeudi Noir», som på norsk betyr «Svart torsdag», går ofte ut i media og protesterer mot boligsituasjonen for studenter i Frankrike. I fjor høst aksjonerte også enkelte studenter mot dårlige boforhold under den omfattende blokkeringen av franske universiteter, som var en protest mot forslag til ny utdanningslov.
Et europeisk problem
Det er ikke bare i Frankrike det står ille til. I Dublin leter studenter etter boliger om sommeren, men får ikke tak i noen før semesterstart, ifølge Peter Mannion, National Education Officer ved Union of Students in Ireland (USI).
- Mange studenter må bo på herberger, mens andre må konkurrere med ikke-studerende om å få tak i leiligheter i byen, sier han.
Denne måneden lyktes USI i å overtale den irske regjeringen til å se nærmere på tilgjengeligheten for rimelige studentboliger. En «Steering Group» har blitt nedsatt, og de skal holde sitt første møte denne uka.
Matthew Agius, Secretary General ved Kunsill Ta’ L-Istudenti Universitaiji på Malta, forteller at også Malta sliter med å kunne tilby nok studentboliger til internasjonale studenter.
- Malta er et lite land med høy befolkningstetthet. Det å få plass til nok studentboliger er en stor utfordring for oss, sier han.
Bolig er hovedkrav
Ett av de tre hovedkravene som StL har sendt regjeringen i vår, er at 1000 nye studentboliger bør bygges i 2009.
- Regjeringen ønsker flere internasjonale studenter, men har ikke tatt høyde for at antall studentboliger dermed må økes, sier Øye. Foruten problematikken rundt for få studentboliger i Europa, ble også fremtiden for høyere utdanning diskutert.
- Alle studenter skal ha lik rett til å få høyere utdanning, og vi skal ha ordninger som gjør at dette er økonomisk mulig. Det offentlige må fortsatt ha ansvar for å finansiere høyere utdanning.
Fakta
- ESU er paraplyorganisasjonen for 49 nasjonale studentunioner fra 38 land.
- Medlemmene av ESU representerer over 10 millioner studenter.
- 17. oktober 1982 gikk 7 studentunioner, deriblant NSU fra Norge, SFS fra Sverige og DSF fra Danmark, sammen om å skape West European Student Information Bureau (WESIB).
- Målet med WESIB var å koordinere informasjon fra blant annet Council of Europe, European Communities og UNESCO, samt informasjon mellom organisasjonens medlemmer.
- I 1990 fjernet WESIB bokstaven W og ble til European Student Information Bureau (ESIB). Det førte til at antall medlemmer økte fra 16 i 1990 til 31 i 1992.
- I 2007 skiftet ESIB navn til European Student Union (ESU), fordi det gamle navnet ikke lenger var betegnende for organisasjonens arbeid.
- ESUs mål er å representere og promotere europeiske studenters utdanningsmessige, sosiale, økonomiske og kulturelle interesser.













