Universitetet i Oslo har et etterslep på fire milliarder til vedlikehold og investeringer. Et nytt stortingsforslag tar til orde for å øke bevilgningene.

2008-05-07

Forskningssektoren har et skrikende behov for oppgraderinger og vedlikehold, og bare ved Universitet i Oslo (UiO) anslår man et oppgraderingsbehov på over fire milliarder kroner. Stortingsrepresentantene Odd Einar Dørum og Leif Helge Kongshaug (V) har nå kommet med et forslag om å øke det strategiske handlingsrommet i norsk forskning og utvikling (FoU). I sitt forslag ønsker Dørum og Kongshaug blant annet at regjeringen utarbeider en forpliktende opptrappingsplan for investeringer i forskningsmessig infrastruktur.

- Vi vet det er massive etterslep på dette området, sier Dørum.

I forslaget heter det at en tilfredsstillende forskningsmessig infrastruktur er avgjørende for at norsk forskning og utdanning skal holde høy kvalitet.

- Den infrastrukturen som finnes i dag er ikke god nok, og det haster med å få gjennom en opptrappingsplan med tilhørende midler, sier Kongshaug.

De to venstrepolitikerne ønsker nå å øke bevilgningene, og i tillegg legge til rette for en mindre detaljstyring av forskningsmidlene.

- Både å bruke mer penger på forskning og mindre detaljstyring er blitt avvist av regjeringen. Den har lite penger, og elsker å detaljstyre forskningen. Det må det bli en slutt på, sier Dørum, og får støtte av Kongshaug.

- Den rødgrønne regjeringen har helt klart sviktet forskningen, og har ikke fulgt opp det de har lovet, sier han.

- Kommer ikke i mål

Direktør Frode Meinich i teknisk avdeling ved UiO bekrefter at de sliter med store etterslep og for lite penger.

- I 2008 har vi fått tildelt 225 millioner til vedlikehold og investeringer. Dette hadde kanskje vært nok hvis vi hadde hatt en oppdatert bygningsmasse, men vi klarer ikke ta igjen det enorme etterslepet med disse pengene. Universitetet trenger et ytterligere løft, og vi kommer ikke i mål med dagens tempo, sier Meinich.

Årsaken til det store etterslepet ved UiO er ifølge Meinich endringer i måten å forske og undervise på.

- Man tenker annerledes i dag enn da størstedelen av Blindern ble bygget, sier Meinich, og trekker fram laboratoriene i farmasibygget som eksempel.

- Laboratoriefasilitetene de har er helt utdatert. Ikke fordi de ikke er vedlikeholdt, men fordi laboratoriene bygges annerledes i dag, og det stilles helt andre krav nå enn da disse ble bygget helt tilbake på 30-tallet, sier han.

Meinich anslår at universitetet har et oppgraderingsbehov på minst fire milliarder kroner. Da er ikke behovet for ulike nybygg regnet med.

- Det trengs både nybygg og rehabilitering av gamle bygg dersom man skal kunne styrke forholdene for forskningen. Det er ingen tvil om at kvaliteten på infrastrukturen henger tett sammen med kvaliteten på forskning og undervisning, konstaterer Meinich. Øverst på prioriteringslista for nybygg står ønsket om et flunkende nytt kjemi- og farmasibygg. Reguleringsplanen er nå ute for offentlig ettersyn, men det foreligger ingen løfter fra politikere om bevilgninger til bygging. Meinich anslår at et slikt bygg sannsynligvis vil koste opp mot halvannen milliard kroner.

Fra hvileskjær til fraskyv

Representantforslaget tar også til orde for et styrket forskningsfond, og at det såkalte «hvileskjæret» i basisbevilgningene må reverseres. Dørum og Kongshaug savner en overordnet strategi for bevilgningene til forskning.

- Forskning og forskningsinnsatsen må ikke bli tenkning dag for dag. En gang tar oljen slutt, og vi må derfor øke kompetansen på forskning, sier Kongshaug.

Han savner en større forutsigbarhet i forskningen, og mener det er viktig å unngå uroligheter på grunn av budsjettkutt.

Politisk rådgiver i Kunnskapsdepartementet, Kyrre Lekve, sier forslagene fra Dørum og Kongshaug er interessante og viktige.

- Dette er problemstillinger vi er opptatt av, og arbeider med også i regjeringen, sier Lekve, som ikke vil kommentere detaljer i forslaget før saken er blitt behandlet i Stortinget denne uken.

Leif Helge Kongshaug er derimot klar på hva han mener bør skje.

- Vi forventer da at statsråd Tora Aasland erkjenner at hvileskjæret må opphøre, og at vi nå får et ordentlig fraskyv når det gjelder forskning og utvikling, sier han.

Anders Vindegg