Annonse

annonser i Universitas

BØR PREMIERES: Professorene ved UiO slåss for å rykke opp noen skarve lønnstrinn, forteller Live Rasmussen. Hun mener professorlønningene generelt bør økes.
FOTO: Anne Ogundipe

Professorpress på lønnsbudsjettet

Universitetets hardt prøvede budsjett lider under utbetalinger til eldre professorer og avgåtte dekaner. Nå vil de ha de lønnstillegg.

KAN FÅ FØLGER: Fagforeningsleder Ole Martin Nodenes viser til kuttene ved Det juridiske fakultet. Han tror UiOs lønnsutbetalinger til avgåtte ledere kan få følger.
FOTO: Brian Olguin

- Når professorlønningene ligger der som et lokk, får vi ikke løftet fram de andre.
Live Rasmussen, hovedtillitsvalgt i Forskerforbundet.

På grunn av uenigheter rundt noen av sine viktigste krav har fagforeningene LO Stat, YS Stat og Unio Stat brutt lønnsforhandlingene med staten. Rundt 80 prosent av de ansatte ved Universitetet i Oslo (UiO) er fagorganiserte. Det er lagt opp et løp for mekling, og hvis dette ikke lykkes kan det bli varslet streik fra 21. til 25. mai.

- Hvis meklingen går i stå, kan det bli streik. Det de sentrale partene får ut av forhandlingene, vil være avgjørende for mye vi har å forhandle for lokalt til høsten, sier Live Rasmussen, hovedtillitsvalgt i Forskerforbundet.

Hun mener at professorlønningene generelt bør økes, og at en professorlønn ikke bør underskride 550 000 kroner.

- Når du har kommet til topps på karrierestigen og blitt professor, bør du få uttelling for det, sier hun.

I dag kan en professor lønnes opptil rundt 800 000 kroner. Ved UiO er det imidlertid ingen som ligger på dette lønnstrinnet.

Store kostnader

De nye lønnskravene betyr ytterligere press på det allerede hardt prøvede universitetsbudsjettet. I februar framgikk det i Universitas at cirka 60 prosent av professorene ved UiO er over 55 år gamle, og at det er en overvekt av eldre professorer. På grunn av stramme budsjetter har universitetet måttet slutte å ansette nye professorer, og må dermed utbetale lønn til eldre professorer med solid ansiennitet.

Et annet stridstema relatert til budsjettet, har vært lønnen som tildeles professorer med lederverv.

- Professorer som blir valgt som dekaner eller instituttledere, får lønnsopprykk som de lever godt på også etter at de går tilbake til sine ordinære stillinger. Det er ikke faglig kvalitet som premieres, slik det burde være i professorsjiktet, sier Ole Martin Nodenes, fagforeningsleder i Parat, en organisasjon tilsluttet Yrkesorganisasjonenes sentralforbund (YS).

Tidligere fikk man utbetalt et fast tillegg etter å ha blitt dekan, som man fikk beholde resten av sitt liv som yrkesaktiv. I 2006 kom det på plass en ny særavtale for valgt og tilsatt ledelse ved UiO, som skulle sikre at denne ordningen ville opphøre.

- Slik har det ikke blitt. Ledelsen i gutteklubben grei belønner sine egne, og lønnstillegget er for stort, sier Nodenes.

Han mener disse utbetalingene medfører store kostnader for UiO.

- Kuttene ved Det juridiske fakultet er et grelt eksempel på hva som kan skje når lønnspolitikken dras for langt. Samtlige professorer ble gitt en økt utgangslønn i 2006. Dette har rammet studentene, og det kan ikke tilsettes nye professorer og stipendiater før tidligst i 2010.

Vurderes individuelt

Erik Gulbrandsen, sjef for Personalseksjonen ved UiO, understreker at professorenes lønnsnivå vurderes individuelt, også om de blir valgt inn i lederverv.

- Det er lettere for en professor å få lønnsopprykk som leder enn det er om man forblir i sin ordinære stilling. Er dette et problem?

- Det er et hypotetisk spørsmål. Hvis du forblir i professorstillingen, skjer det også en utvikling basert på vedtatte kriterier for lønnsfastsetting. Dette går også på personlige og faglige kvalifikasjoner. En del professorer får lønnsopprykk etter lokale forhandlinger.

- Mener du det er problematisk at noen beholder lønnsnivået etter å ha gått av som dekan, også etter at den nye særavtalen kom på plass i 2006?

- Nei, ikke ettersom det foretas en individuell vurdering av hvilket lønnsnivå som er riktig når en går tilbake til sin ordinære stilling.

Forskerforbundet ønsker også lønnsøkning for andre ansatte ved UiO. Men på grunn av de nye professorlønnskravene som er fremmet, vil dette bli vanskelig, mener Live Rasmussen i Forskerforbundet.

- Når professorlønningene ligger der som et lokk, får vi ikke løftet fram de andre. Professoren som har publisert mange vitenskapelige artikler, bør også automatisk premieres. De som blir valgt inn i lederverv, får automatisk et lønnsmessig løft, mens vi andre må slåss for å rykke opp noen skarve lønnstrinn. Fordelingen er skeiv, sier hun.

Ingen kommentarer

Forhåndsvisning

Felt merket med * er obligatoriske.

Formateringskoder

**feit**
Gjør teksten feit
*utheving*
Uthever teksten
[ordbok](http://s0.no/1/)
Lager lenka ordbok
> Tekst
Siterer teksten

Skriver du inn epost-adresse, får du epost ved svar. Adressa blir ikke publisert.

Sett deg inn i våre debattregler før du skriver en kommentar.

10 siste saker i nyhet

Rektorretrett gir studentjubel

I vinter forslo Universitetet i Oslo en innstramning som ville bety utkastelse av omkring 4700 studenter. Nå trekker rektor Ole Petter Ottersen forslaget.

Boligekspert advarer studentene:

– Ikke kjøp bolig

Prisøkningen i boligmarkedet vil ikke vare. Studenter kan ende opp som de store boligtaperne.

Her får flest A og B:

Toppkarakterer til trubadurene

Over halvparten av eksamenene på Musikkhøgskolen ble vurdert til A eller B i fjor.

– Daglige spionangrep mot norsk akademia

Etterretningstrusselen mot Norge er høy. Verdensledende forskning gjør norsk akademia til et mål for fremmede makter og mafiaorganisasjoner, mener etterretningsekspert Vegard Valther Hansen.

Slakter SiOs personalpolitikk

Tillitsvalgte i SiO har i tid vært misfornøyde med ledelsen. Nå tar de bladet fra munnet.

Milliardsprekk for veterinærflytting

Flyttingen av Veterinærhøgskolen til Ås vil koste 1,5 milliarder mer enn planlagt. Ikke så mye, mener kunnskapsminister Kristin Halvorsen.

Kjøper forskning for 200 millioner

Norske universiteter og høyskoler punger ut for tilgang til den nyeste forskningen. Samtidig øker kritikken mot tidsskriftsforlag med overskudd i milliardklassen.

Innvandrerne inntar universitetene

Det blir stadig flere innvandrere i høyere utdanning, og spesielt jentene strømmer til universitetene og høgskolene som aldri før. Fra 2007 til 2010 økte antallet med 27 prosent.

Styrer 1 000 000 000 student-kroner

  • For første gang omsetter Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus for mer enn én milliard kroner.
  • Alle virksomhetene unntatt Studentboligene går likevel med underskudd.

UiO-studenter blant landets tregeste

Mindre frafall og raskere fullføring er kunnskapsminister Kristin Halvorsens viktigste mål for høyere utdanning. Blant de dårligste i klassen er Universitetet i Oslo.


Flere saker fra nyhet »