Annonse

annonser i Universitas

Nektes tilrettelegging

Til tross for dokumenterte behov fikk Hanne C. Brevik verken endret eksamensform, informasjon om klagerett eller beskjed om at klagen var avslått.

SLITEN: Hanne C. Brevik synes det ødelegger studiene å ikke bli møtt med forståelse hos de relevante instansene.
FOTO: Anne Ogundipe

- Jeg blir ikke hørt Filosofistudent Hanne C. Brevik

Dette semesteret søkte student Hanne C. Brevik om tilrettelagt eksamen, for første gang i studieløpet. En ikke-kronisk sykdom forverrer konsentrasjonsevnen hennes, og gir problemer med korttidshukommelsen. Brevik konsulterte psykolog, som poengterte spesifikt i skrivet til universitetet at tilrettelegging i form av hjemmeeksamen er det beste for studenten, fordi tilstanden hennes gir problemer i skriftlig skoleeksamen og muntlig eksamen.

- Jeg kan heller ta en oppgave med vanskeligere nivå så det blir rettferdig for andre studenter, sier Brevik.

Men Det humanistiske fakultet (HF) var ikke innstilt på dette, og avviste søknaden. I avslagsbrevet kom det frem at fakultetet hadde bestemt seg for å innvilge «Flere tiltak for tilrettelegging som kan avhjelpe de ulemper du har i eksamenssituasjonen og gjøre det mulig å gjennomføre eksamen på samme måte som andre studenter. Du innvilges følgende tilrettelegging dette semester: - eget rom - 1 time ekstra tid».

- Arrogant

I avslaget skriver saksbehandleren dessuten at «Fakultetets praksis er at alle studenter skal prøves på mest mulig lik måte». Brevik opplever det imidlertid stikk motsatt, og føler at hun ikke har muligheten til å prøves på lik måte.

- Jeg synes jeg blir møtt med arroganse, jeg blir ikke hørt, sier Brevik, og peker på følgende forhold i saken sin:

# Avslaget ble gitt uten begrunnelse. Det står ikke om søknaden var mangelfull eller om det var faglig umulig å tilrettelegge eksamenene slik hun søkte om.

# Hun fikk ikke informasjon om at det var mulig å klage på vedtaket.

# Fakultetet tar faktisk ikke hensyn til behovet hennes.

Brevik tror saken gjelder flere studenter, og tar belastningen med å stå fram.

- Indirekte gir de signal om at studenter med spesielle behov er uønsket her, sier Brevik, som forteller at hun måtte henvende seg flere ganger til fakultetet om hvordan hun skal gå fram videre for å klage på vedtaket.

Enkelte unntak

Regelverket åpner for å endre vurderingsform i særtilfeller. Eksamenskonsulent Kirsti Hyldmo ved Institutt for litteratur, områdestudier og europeiske studier (ILOS) forteller at det krever ressurser når faglærer må lage eget opplegg for enkeltstudenter med særskilte behov, ettersom sammenligningsgrunnlaget blir et annet. På tross av dette pleier instituttet å gjøre det for to-tre studenter i semesteret.

- Vi innvilger søknader om endring i eksamensform. Det forutsetter at studenten gir dokumentasjon som bekrefter behovet. Dokumentasjonen må være fra lege eller psykolog, sier hun.

Denne dokumentasjonen har Brevik sendt fakultetet innen fristen. Men saksbehandleren skriver i en e-post til Universitas at de er restriktive med å innvilge endret vurderingsform «av hensyn til likebehandling». Ettersom Brevik faktisk fikk innvilget eget rom og ekstra tid til eksamen, fikk hun heller ikke informasjon om klageretten. Selve klagen på vedtaket ble behandlet av Den sentrale klagenemnda på mandag.

Brevik har ennå ikke fått brevet med avslag. Trekkfristene på eksamenene hennes er henholdsvis 6. mai, 8. mai og 19. mai.

- Korrekt

Studiedirektør ved Universitetet i Oslo, Monica Bakken sier at fakultetets behandling er korrekt.

- Jeg antar at både studenten og dere (Universitas, journ. anm.) er klar over at vi ikke alltid kan gi tilrettelegging slik studenten selv ønsker. Når det gjelder at studenten ikke har fått beskjed, tar vi det på vår kappe. Men fakultetet har sagt at det er villig til å akseptere trekk, selv om det er etter fristen, sier Bakken.

- Har man ikke krav på informasjon om klagerettigheter i slike vedtakssaker?

- Det er et definisjonsspørsmål. Når man får avslag har man krav på begrunnelse og informasjon om videre klageadgang. Her fikk hun tilbud, ikke det hun hadde søkt om, men det ble gitt en annen form for tilrettelegging. Fakultetet gav begrunnelse for tilbudet i sitt svarbrev. Hadde det vært et rent avslag ville det vært krav om begrunnelse og informasjon om klageadgang, sier Bakken.

En kommentar

Oppgitt

Så kjekt at fakultetet vet bedre enn studentens egen behandler hva slags tilrettelegging studenten trenger! Hurra!

Forhåndsvisning

Felt merket med * er obligatoriske.

Formateringskoder

**feit**
Gjør teksten feit
*utheving*
Uthever teksten
[ordbok](http://s0.no/1/)
Lager lenka ordbok
> Tekst
Siterer teksten

Skriver du inn epost-adresse, får du epost ved svar. Adressa blir ikke publisert.

Sett deg inn i våre debattregler før du skriver en kommentar.

10 siste saker i nyhet

Rektorretrett gir studentjubel

I vinter forslo Universitetet i Oslo en innstramning som ville bety utkastelse av omkring 4700 studenter. Nå trekker rektor Ole Petter Ottersen forslaget.

Boligekspert advarer studentene:

– Ikke kjøp bolig

Prisøkningen i boligmarkedet vil ikke vare. Studenter kan ende opp som de store boligtaperne.

Her får flest A og B:

Toppkarakterer til trubadurene

Over halvparten av eksamenene på Musikkhøgskolen ble vurdert til A eller B i fjor.

– Daglige spionangrep mot norsk akademia

Etterretningstrusselen mot Norge er høy. Verdensledende forskning gjør norsk akademia til et mål for fremmede makter og mafiaorganisasjoner, mener etterretningsekspert Vegard Valther Hansen.

Slakter SiOs personalpolitikk

Tillitsvalgte i SiO har i tid vært misfornøyde med ledelsen. Nå tar de bladet fra munnet.

Milliardsprekk for veterinærflytting

Flyttingen av Veterinærhøgskolen til Ås vil koste 1,5 milliarder mer enn planlagt. Ikke så mye, mener kunnskapsminister Kristin Halvorsen.

Kjøper forskning for 200 millioner

Norske universiteter og høyskoler punger ut for tilgang til den nyeste forskningen. Samtidig øker kritikken mot tidsskriftsforlag med overskudd i milliardklassen.

Innvandrerne inntar universitetene

Det blir stadig flere innvandrere i høyere utdanning, og spesielt jentene strømmer til universitetene og høgskolene som aldri før. Fra 2007 til 2010 økte antallet med 27 prosent.

Styrer 1 000 000 000 student-kroner

  • For første gang omsetter Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus for mer enn én milliard kroner.
  • Alle virksomhetene unntatt Studentboligene går likevel med underskudd.

UiO-studenter blant landets tregeste

Mindre frafall og raskere fullføring er kunnskapsminister Kristin Halvorsens viktigste mål for høyere utdanning. Blant de dårligste i klassen er Universitetet i Oslo.


Flere saker fra nyhet »