Rød seier
Venstrealliansen og Sosialdemokratene er vinnerne av årets valg, med henholdsvis fem og fire mandater i Studentparlamentet.
; "FORNØYD: Olivia Salles, førstekandidat for Venstrealliansen, tror de vant valget fordi de har ført en aktiv valgkamp.")
FORNØYD: Olivia Salles, førstekandidat for Venstrealliansen, tror de vant valget fordi de har ført en aktiv valgkamp.
FOTO: Liv Ronnaug Lilleåse
; "VALGRESULTATET: Mandatfordeling etter studentparlamentsvalget.")
VALGRESULTATET: Mandatfordeling etter studentparlamentsvalget.
Årets studentparlamentsvalg er overstått, og tallene er klare: Med 16,8 prosent av stemmene og fem mandater er Venstrealliansen nå Studentparlamentets (SP) største fraksjon.
- Jeg tror vi har fått flest stemmer fordi vi har klart å mobilisere en kjerne av lojale velgere på venstresiden ved universitetet, sier Olivia Salles, førstekandidat for Venstrealliansen (VA).
En annen årsak til VAs gode resultat i studentparlamentsvalget mener Salles er deres aktive valgkamp.
-Vi har arrangert debatter og andre arrangementer, hatt stands flere steder og vært synlige på universitetsområdet, sier hun.
Salles trekker også frem hvordan VA har valgt å profilere seg i valgkampen.
- Alle fraksjoner er selvsagt opptatt av studentvelferd, noe som gjør at mange velgere oppfatter listene som veldig like. Derfor tror jeg at vi har fått uttelling for å være klare på saker der vi skiller oss fra de andre fraksjonene, sier Salles.
I sin valgkamp har VA frontet tre hovedsaker:
- Fullfinansiert første studieår for å sikre at flere får mulighet til å studere.
- En million kroner til de lokale studenttillitsvalgte, ved å halvere antall stillinger i Studentparlamentet og Velferdstinget.
- Feminisme.
Med 14,3 prosent av stemmene og fire mandater er Sosialdemokratene SPs nest største fraksjon. Leder for Sosialdemokratene, Ole André Gjerde, er likevel ikke fornøyd.
- Vi hadde håpet å få inn 5-6 mandater, og er skuffet over at målet vi hadde satt oss ikke ble nådd, sier han.
Gjerde er likevel optimistisk med tanke på å få gjennom fraksjonens saker i SP.
- I Studentparlamentet er Sosialdemokratene i et politisk sentrum, og vi vil derfor kunne søke støtte fra både høyre og venstre. Sånn sett har vi god mulighet til å få gjennom våre saker, sier Gjerde.
Fakultetslista ved Det teologiske fakultet (TF) fikk ikke nok stemmer ved årets valg, og står dermed uten mandater i Studentparlamentet.
- Det holdt dessverre ikke, sier kandidat på TF-lista, Signhild Stave Samuelsen. Hun forklarer det dårlige resultatet med at lista bare stilte med fem kandidater, mens de burde hatt 30.
Hun innrømmer likevel at de hadde tro på et lite mirakel.
- Men samtidig var vi også klar over livets harde realiteter, sier Samuelsen.
9,2 prosent stemte
Tross ny valgordning var det bare en minimal økning i andelen studenter som gikk til urnene i forhold til i fjor.
Før årets valg vedtok Studentparlamentet (SP) å gjøre hele Universitetet i Oslo om til én valgkrets, framfor en krets per fakultet, slik det har vært tidligere år. Målet med den nye ordningen har vært å heve engasjementet hos studentene ved universitetet.
Men virkningene lar vente på seg. Årets valg har en oppslutning på 9,2 prosent av den totale studentmassen - en oppgang på knappe 0,3 prosent fra fjoråret.
- Vi har et langt stykke igjen før vi er der vi ønsker å være, men har gjort et OK valg med tanke på at vi tross alt har hatt en økning, sier avtroppende leder for SP, Heine Skipenes.
Tross prosentvis oppgang er det likevel nominelt færre studenter som har stemt ved årets valg. Dette fordi det samlede antall studenter ved universitetet er lavere i år enn i fjor. Et annet overraskende moment er hvor skjevt Det humanistiske fakultet (HF) har kommet ut. Fakultetet er representert ved kun ett mandat i årets parlament, til tross for at drøyt 8000 av UiOs totalt 27 000 studenter er tilknyttet HF.
HF-listas Anne Raaum Christensen, som er valgt inn i Studentparlamentet, sier de gjerne skulle hatt inn flere representanter fra HF-lista og HF-fakultetet.
- Men med måten valget er lagt opp var vi klar over at dette kunne skje, sier Raaum Christensen, som for øvrig er svært glad for å ha blitt valgt inn.
Heine Skipenes sier at SP nå vil evaluere den nye ordningen. Samtidig er han realistisk:
- Med den nye valgordningen er det slik demokratiet fungerer, sier han.
9 kommentarer
Hvor får journalisten det fra at det er sosialdemokratene og venstrealliansen som har vunnet valget? Begge fraksjonene går jo ned i antall mandater!
Hva med et aldri så lite kurst i metode?
Resultater fra Studentparlamentsvalget
* Venstrealliansen: 5 mandater (16,84% av personstemmene)
o Olivia Salles
o Lisa Tangnes
o Ingrid Tungen
o Ingvild Reymert
o Shabestari Ghadacki
* Realistlista: 4 mandater (14,02% av personstemmene)
o Alexander Leirvåg
o Synnøve Knivsland
o Jørgen Myre
o Pejman Mansouri
* Sosialdemokratene: 4 mandater (14,29% av personstemmene)
o Ingrid Aune
o Khamshajiny Guanaratnam
o Per Anders Langerød
o Fride Lier
* Blå liste: 3 mandater (9,32% av personstemmene)
o Sigve Sand
o Per Voie
o Anne Strandskog
* Jus-lista: 3 mandater (9,81% av personstemmene)
o Jenny Nygaard
o Helge Blyberg
o Snimer Bhogal
* Liberal liste: 3 mandater (9,58% av personstemmene)
o Jomar Heggdal
o Magnus Hoen
o Jon Brekke
* Medisinsk-Odontologisk studentliste: 3 mandater (11,91% av personstemmene)
o Kristian Hamandsen
o Henriette Lindvig
o Stian Østland
* SV-lista: 2 mandater (8,42% av personstemmene)
o Felix Osok
o Heine Skipenes
* HF-lista: 1 mandat (5,35% av personstemmene)
o Anne Raaum Christensen
* TF-lista: 0 mandater (0,46% av personstemmene)
Man kunne kanskje fokusert på Realistlista, som fikk fire mandater og 14,02% av stemmene. Uansett: Sosialdemokratene fikk nest flest stemmer med 14,29%, og Venstrealliansen fikk flest med 16,84%. I tillegg er det ikke så rart at begge fraksjonene går ned i antall mandater ettersom den nye valgordningen innebærer at det samlede antall mandater i parlamentet er redusert fra 55 til 36.
Hva med et aldri så lite kurs i studentpolitikk, matte og prosentregning?
Jeg tror nå at siden Realistlista og Medisinsk-Odontologisk studentliste har gått fra 3 og 0 til henholdsvise 4 og 3 mandater i Studentparlamentet, ville de være å regne som valgets desiderte vinnere.
Jeg har ikke tatt så mye metode i statsvitenskap som personen over, men kommer ikke dette an på hvordan man definerer "vinner"? Altså, Realistlista og Medisinsk-Odontologisk studentliste er vinnere av valget i kraft av at de har gjort et solid valg sett i forhold til tidligere år, men VA og SD er vinnere i form av å ha fått flest stemmer og høyest prosentoppslutning? Jeg er ingen ekspert, men tror vel kanskje journalisten sånn sett har sitt på det tørre.
Hvis man regner som man gjør i Studentparlamentet blir realiteten følgende:
VA. 5, mandater, gått ned tre
Sosialdemokratene. 4 mandater, gått ned to
Moderat Gruppe (Blå Liste+Liberal Liste). 6 mandater, gått ned en
Fakultetslistene. 13 mandater, gått opp med seks
Som Student-demokraten er inne på, avhenger dette sterkt av hvordan man definerer "vinner". Brukes vinner om de fraksjonene med høyest antall personstemmer, er det utvilsomt VA og SD som "vant" valget (knepent fulgt av Realistlista).
Spørsmålet er om denne definisjonen gir den mest meningsfylte vinklingen? For å illustrere problemet med et praktisk eksempel: Ved Stortingsvalget i 2001 fikk Arbeiderpartiet 24,3% av stemmene. Ingen andre partier fikk større andel. Allikevel var det få i pressen eller i partiet som betraktet resultatet som en valgseier - ikke så underlig, sett i lys av at det sist AP fikk under 30% av stemmene var i 1924. Å si at AP har vært valgvinner de forrige 20 valg er riktig (etter overnevnte definisjon), men gir et temmelig statisk bilde av den politiske utvikling i Norge 1927-2005.
Følgelig er det kanskje mer interessant å se på utviklingen over tid, i.e. at målestokken blir partiets/fraksjonens oppslutning i tidligere valgperioder. Her blir "vinner" og "taper" mål på endring i oppslutning. Endring kan enten måles absolutt (antall % opp/ned ift totalen) eller man kan sammenligne fraksjonen med seg selv (en liten fraksjon som øker fra 2 til 10 mandater har femdoblet sin oppslutning og vil nok kunne sies å ha gjort et meget godt valg, selv om det totale antall mandater er 50).
Velger man å bruke en mer dynamisk definisjon i det foreliggende tilfellet, vil man måtte korrigere for at totalantallet av mandater er endret fra 47 til 28. Rent personlig synes jeg det er naturligste er å bruke "andel av totalt antall mandater" som målestokk, og legges det til grunn, blir bildet ganske annerledes enn Universitas-artikkelen over gir uttrykk for:
*
1) De politiske fraksjonene taper terreng i forhold til fakultetslistene. Ved forrige valg tilhørte 72,3% av mandatene en politisk liste, mens dette er falt med 18,8 % til 53,6%.
2) De røde politiske fraksjonene står for den største nedgangen, og faller fra 46,8% til 32,1% (i.e. -14,7%). Til sammenligning faller de blå (MG+LL 2007, BL+LL 2008) noe mindre i absolutte tall, fra 25,5% il 21,4% (i.e. -4,1%).
3) Realistlista har uansett definisjon gjort et meget godt valg, og gått opp 7,9% fra forrige runde. SV-lista går svakt opp (0,8%), mens HF-lista litt ned (-2,8%). TF lista hadde i 2007 2,1% av mandatene, men fikk ingen i år (-2,1%). Ved fokus på endring i oppslutning blir det lite meningsfylt å si noe særlig om de nye listene, MED-OD og JUS, da man ikke har informasjon om deres "baseline".
4) Ser man det i et 2-års perspektiv er kanskje utviklingen til SD mest påfallende, da de har falt fra 27,7% til 14,3%. Jeg nevner det ikke for å være kjip, men fordi dette er det funnet som stikker seg mest ut om dataene ordnes i en graf som viser utvikling over tid. Borgerlig og VA hadde begge en stigning i 2007, for så å falle ned mot 2006-nivå i nåværende valgrunde. Hvis man velger en annen vinkling, og utelukkende ser på fordelingen mellom de politiske fraksjonene seg imellom, forsvinner SDs fall fra 07 til 08 (men de har et betydelig fra 06 til 07), VA gikk opp fra 06 til 07, men ned igjen i år, mens de borgerlige styrket seg i hele perioden.
*
Dette betyr ikke at det er noe galt med Universitas-artikkelen, dette er bare en annen måte å se det på. Tatt i betraktning av at SD relativt sett bare har halvparten så stor andel av det totale mandatantall som for 2 år siden, synes jeg personlig karakteristikken "valgvinner" er en tanke misvisende, men her er det jo rikelig rom for uenighet om hva som er "riktigst"...
Avslutningsvis er det greit å påpeke at slike sammenligninger nok gir bedre mening i den "ordentlige politikken", hvor turn-over er lavere og valgdeltagelsen er høyere. Fra 2007 til 2008 har man i tillegg gjort en ganske betydelig endring i valgsystemet (fra mange til en valgkrets), hvilket relativt sett styrker fakulteter med høy valgdeltagelse og straffer de med lav. Uten at jeg har gjort det helt store dypdykk i tallene tror jeg det er vanskelig å skille effekten av valgsystemomlegging fra endringer i velgernes preferanser som følge av fraksjonenes innsats.
Håper dette var til nytte (for den lille minoriteten som følger SP-valgene med interesse). Selvfølgelig tas det forbehold om feil, men hvis noen skulle være spesielt interesserte, oversender jeg gjerne et excel-ark med utregninger og mer grafiske fremstillinger på forespørsel.
Alt dette er for så vidt skrekkelig interessant, men det spørs nå om saker om studentpolitikk burde være tilpasset de med store kunnskaper på feltet, eller være forståelige for studenter flest - også de rundt 90 prosentene som ikke stemte...
Latterlig oppslag!!
Faklistene er (desverre!) valgets suverene vinner!! At ikke Universitas klarer å få med seg det sier mye om nivået på deres studentpolitiske dekning..!
Å kåre Venstrealiansen og Sos.dem til vinnere er helt bak mål. Som sos.dem selv sier er de ikke fornøyd. 4 mandater er lavmål for dem, selv med den nye valgordningen. Og enda verre er det jo for VA, som man må langt tilbake for å finne en dårligere oppslutning i forhold til de andre fraksjonene.
Dette er som å si at Jagland vannt valget da han ikke klarte 36,9.
Well played!
Dette viser bare HELT tydelig på hvilken side Universitas står...
