Søkertallene til realfag går ned på landsbasis. Tross marginal økning ved Universitetet i Oslo, er det mange realfag som opplever stor nedgang.

Totalt er det like mange søkere til høyere utdanning i Norge som i fjor, men realfagene opplever en nedgang på 1,6 prosent, viser tall fra Samordna opptak som ble offentliggjort 22. april. Ved Universitetet i Oslo (UiO) søker én prosent flere seg til realfag, men fagområder som blant annet biologi, kjemi og matematikk sliter i motbakke og har stor nedgang i søkertallene - med bachelorprogrammet i kjemi på jumboplass, med en 25 prosents nedgang fra i fjor.

De siste årene har det vært mye debatt om rekruttering til realfag, og tiltakene har også vært mange fra UiO, som blant annet har lansert den påkostede kampanjen «Get Real» for å gjøre realfag mer populært. Resultatene lar imidlertid vente på seg.

- En økning på én prosent er jo veldig lite, men det er et lite skritt i riktig retning. Vi forventer en større effekt senere år, sier Monica Bakken, studiedirektør ved UiO.

Hun forventet ikke noen stor økning i søkertallene i år, og forklarer at det tar tid før resultatene av kampanjene vil komme.

- Det er først det siste året at det er jobbet helt konkret og aktivt med realfagssøkning, sier hun, og legger til at UiO foreløpig ikke har noen konkrete måltall for hvor mange realfagssøkere de håper å få i fremtiden, men at det senere kan bli aktuelt å sette et slikt tall.

Ut mot skolene

Instituttleder Tyge Greibrokk ved Kjemisk institutt ved UiO sier at de har gjort en stor innsats for å øke rekrutteringen, men at den tydeligvis ikke ha slått inn.

- Jeg er alltid bekymret når det går nedover, men det kan være tilfeldige variasjoner, sier han, og påpeker at bachelorprogrammet «Materialer, energi og nanoteknologi», som også er underlagt instituttet, opplever en stor økning.

Kjemisk institutt har i sin langtidsplan for perioden 2006 til 2012 et mål om å øke antall søkere med 30 prosent. Den økningen kan de foreløpig se langt etter. Tiltakene fortsetter, riktignok, med blant annet lanseringen av nettsiden periodesystemet.no og besøk til videregående skoler.

Også ved Matematisk institutt har de fokus på skolen. Instituttleder Kristian Ranestad håper at kunnskapsløftet i skolen også skal bidra til en økning i rekrutteringen til realfag.

- Det er viktigere enn kampanjer, selv om kampanjene er nyttige uansett. Men det er ikke nok med en kampanje for å snu en trend, påpeker han.

Bachelorprogrammene «Matematikk, informatikk og teknologi» og «Matematikk og økonomi» har en nedgang i søkertall på henholdsvis 23,7 og 10,5 prosent.

- Jeg kan ikke si at nedgangen ikke er overraskende, innrømmer han.

Oslo taper

På Institutt for molekylær biovitenskap er de også opptatt av tiltak rettet mot skolen. Reidunn Aalen er instituttleder, og vitne til en søkernedgang på ti prosent i forhold til i fjor, og hele 21,4 prosent i forhold til 2006.

- Det var ikke bra. Vi er skuffet over at vi ikke har flere primærsøkere, er hennes første reaksjon.

Nedgangen kommer samtidig med at NTNUs konkurrerende studium opplever en oppgang på 17,7 prosent. Aalen tror at Oslos rykte som studentby kan være medvirkende.

- Dette krever nok at MatNat i Oslo får midler til at vi i sterkere grad kan profilere våre fag. Kanskje vi hviler for mye på at vi er det største universitetet og ligger i hovedstaden, og at vi derfor får studenter uansett? undrer hun.

Bachelorprogrammet i molekylærbiologi har i år fått 81 søkere til 80 plasser. Aalen sier de ønsker seg minst 120 søkere årlig.

Tusenkronersspørsmålet

Hvorfor økningen i søkertallene til realfag uteblir, er det vanskeligere å gi et svar på.

- Det er tusenkronersspørsmålet! Jeg tror realfagsutdanning som sådan ikke er så attraktive som de har vært. Realfag oppfattes av mange som vanskelig, men det må omgjøres til en attraktiv utfordring, uttaler Ranestad i det han betegner som «sofakroksynsing».

Ranstad påpeker også at det i tillegg til å få nok søkere, er viktig å holde på de studentene som kommer inn. Ellers er en gjentagende forklaring på søknadstallene at man trenger tid for at kampanjene og tiltakene skal gi positive virkninger.

- Den langsiktige trenden er det som er viktig, understreker Ranestad.