Hjerneflukt fra Zimbabwe
Den alvorlige situasjonen som utspiller seg i Zimbabwe truer studiemulighetene til mange av studentene i landet.
«Lån og stipend synes nå bare å være tilgjengelig for de som er villig til å verve seg som soldater.» - Wivi Engen, prosjektansvarlig for Zimbabwe, SAIH
Frem til årtusenskiftet var universitetene i Zimbabwe blant de beste i det sørlige Afrika. Situasjonen i dag er imidlertid en annen, med jevnlige nyheter om overgrep mot studenter på campus – deriblant politi som inntar universitetene for å arrestere folk, i følge Helge Rønning, professor i medievitenskap og ekspert på demokratiutvikling og afrikanske medier ved Universitetet i Oslo (UiO).
– Dessuten er hele læresituasjonen vanskelig på grunn av mangel på grunnleggende læremidler, sier han.
Rønning mener at utviklingen etter valget vil gå fra vondt til verre.
– Mange akademikere og professorer med høy status har forlatt landet, og reist til blant annet Sør-Afrika og Storbritannia.
Han får støtte fra Wivi Engen, prosjektansvarlig for Zimbabwe i Studentenes og Akademikernes Internasjonale hjelpefond (SAIH). Engen mener at kvaliteten på studiene har blitt lang dårligere, og hun er spesielt bekymret for økning av studieavgifter.
– Studentavgiften på de to største universitetene har etter valget blitt satt til vanvittige priser. Arbeidsledigheten er på mellom 70 og 80 prosent, og få foreldre kan betale for barnas utdanning. Lån og stipend synes nå bare å være tilgjengelig for de som er villig til å verve seg som soldater, sier hun.
Daglige utfordringer
Engen har fortløpende kontakt med Zimbabwe National Studentunion (ZINASU), som kan informere om at det er få studenter som har møtt opp for å registrere seg ved University of Zimbabwe etter valget.
– ZINASU hevder at myndighetene har satt avgiftene så høye for å framprovosere demonstrasjoner og uroligheter som vil gi myndighetene mulighet til å legitimere voldsbruk, sier Engen.
Universitas tok kontakt med zimbabwiske «Daya», som for tiden studerer ved UiO. Hun ønsker ikke å stå fram med fullt navn eller ansikt, i frykt for sin familie i Zimbabwe. «Daya» mener at studentene opplever daglige utfordringer for å fullføre studiene.
– Man kan bli banket opp uten grunn, og matprisene har økt, noe som rammer studentene hardt, sier hun.
Daya har stor forståelse for de som flykter fra Zimbabwe for å studere eller jobbe i utlandet.
– Det virker nesten poengløst å studere i Zimbabwe i dag. Enten er det for dyrt, eller så får du ikke jobb etter endte studier, sier hun.
Hun forlot Zimbabwe før krisen som nå utspiller seg i landet, men holder seg fortløpende orientert om situasjonen gjennom familie og vestlige medier. På tross av den vanskelige situasjonen, håper hun en dag å kunne reise tilbake til hjemlandet.
– Jeg elsker landet mitt, og ønsker å bruke mine kunnskaper til å gjenoppbygge infrastrukturen, som var en av de beste i Afrika før denne krisen, sier hun.
Avviser kritikk
Zimbabwe har ingen egen norsk ambassade, men representeres ved ambassaden i Stockholm. Bebra Gerald Munodawafa, rådgiver ved den zimbabwiske ambassaden i Stockholm, innrømmer at de høye studieavgiftene skyldes den økonomiske krisen i landet.
– Myndighetene fremskaffer 50 prosent av lånet til alle som trenger å studere på universitetene. På grunn av den økonomiske krisen, og den økende inflasjonen i landet, klarer ikke foreldrene og studentene å imøtekomme resten av beløpene, sier han.
Munodawafa presiserer at alle de 14 universitetene i landet er åpne og fungerer normalt. Han fremhever også at den akademiske hjerneflukten fra Zimbabwe ikke er særegen for landet.
– Det stemmer at det har vært en del universitetsansatte som har reist fra Zimbabwe, men Zimbabwe er like påvirket av hjerneflukt som alle andre utviklingsland, sier han.
Han er imidlertid uenig i kritikken som kommer fra Engen i SAIH og Rønning.
– De lokale myndigheter har iverksatt tiltak for å få fagfolk til å bli landet. Og det stemmer ikke at man må tjenestegjøre militært for å få studiestøtte, sier han.
