Studenter med ikke-vestlig bakgrunn flokker til profesjonsstudiene, men utgjør kun fire prosent av studentmassen ved de vitenskapelige høyskolene.

IKKE MANGE: Ballerina Sulekha Ali Omar (t.h.) er en av få med minoritetsbakgrunn ved KHiO. Til venstre Julie Willassen.
FOTO: Richard Eriksen

IKKE MANGE: Ballerina Sulekha Ali Omar (t.h.) er en av få med minoritetsbakgrunn ved KHiO. Til venstre Julie Willassen.
FOTO: Brian Olguin

Minoritetsstudenter utgjør kun syv prosent av den totale studentmassen ved alle norske høyere utdanningsinstitusjoner ifølge ferske tall fra Kunnskapsdepartementet (KD). Blant enkeltinstitusjonene kommer Høgskolen i Oslo best ut, med 14 prosent studenter med ikke-vestlig bakgrunn, etterfulgt av Universitet i Oslo (UiO) med tolv prosent.

De vitenskapelige høyskolene kommer derimot dårligst ut, med kun fire prosent i snitt, og med Norges idrettshøgskole på bunn med kun to prosent.

En av de skolene som har færrest studenter med minoritetsbakgrunn er Handelshøyskolen BI, med kun seks prosent. Ifølge kommunikasjonsdirektør Janne Marie Logg er det et mål for BI å gjenspeile samfunnet.

- I fjor gjennomførte vi en av våre utendørskampanjer på urdu, og vi besøkte Pakistansk utdanningsmesse, sier hun.

Skeptiske skoler

Universitetene og høyskolene har et ansvar for å bidra til at studentmassen gjenspeiler det flerkulturelle samfunnet, ifølge anbefalingene fra Stjernø-utvalget. Utvalget foreslår blant annet at KD pålegger læringsinstitusjonene å utarbeide en plan for etnisk likestilling og integrering. Logg er, tross fjorårets markedsføringskampanje, tvilende til om det er behov for en egen tiltaksplan for å styrke minoritetsinnslaget ved skolen.

- Vi er i utgangspunktet ikke opptatt av etnisk bakgrunn, men karakterer ved opptak. Vi har et internasjonalt fokus, og det er viktig for oss å utdanne dyktige framtidige næringslivsledere, sier hun.

Ved Kunsthøgskolen i Oslo (KHiO) utgjør også studenter med minoritetsbakgrunn knappe seks prosent av studentmassen. Britt Wold, seksjonssjef for studier og etterutdanning ved KHiO, er likevel skeptisk til at det skal opprettes en egen plan for rekruttering ved skolen.

- Våre studenter er meget motiverte, og har vanligvis jobbet en stund med sine interesser før de har kommet til oss. Jeg tror heller det er viktig å motivere minoritetsungdom til kunstfagene tidlig i grunnskolen, sier hun.

Wold påpeker at KHiO samarbeider med institusjoner, som for eksempel Nordic Black Theater, med den hensikt å fange opp minoritetsungdom med interesse for kunstfagene.

To tendenser

Silje Noack Fekjær, stipendiat ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved UiO, har forsket på hvilken utdanning unge nordmenn med minoritetsbakgrunn velger. Hun sier at valg av fag kan forklare tallene i KD-rapporten, men synes ikke at det er særlig problematisk at minoritetsstudenter velger som de gjør.

- De med minoritetsbakgrunn som tar høyere utdanning har tendens til å velge de teknisk-vitenskapelig fagene, som medisin og ingeniørfag. Det er med andre ord fag som samfunnet trenger, sier hun.

Fekjær tror at mange høyskoler tilbyr fag som blant minoritetsungdommer «faller mellom to tendenser», som hun selv formulerer det.

- Det er en viss tendens til polarisering av minoritetsstudenter. Enten tar de en veldig lang utdannelse på universitetet, eller så fullfører de ikke videregående og dermed når de ikke høyere utdanning i det hele tatt, sier hun.

- Jeg tror familieprestisje ofte leder til at minoritetsungdom velger statusfag, sier Abiel Tesfai.

Tesfai studerer markedsføring ved BI på første året. Han er født og oppvokst i Norge, med foreldre fra Eritrea. Tesfai mener at mange velger fag som tilfredsstiller foreldrene. For ham var det naturlig å velge markedsføring.

- Jeg har faktisk markedsføring som hobby ved siden av studiene, og arrangerer ulike events, som for eksempel fester og konserter i Oslo. Det er viktig å være motivert for å klare å fullføre studier, sier han.

Tesfai mener at det ikke trengs egne særtiltak for å rekruttere studenter med ikke-vestlig bakgrunn.

- Jeg synes det først og fremst er studentenes eget ansvar å søke og komme inn på de skolene som de ønsker. Man må ha mål og ambisjoner for å nå langt her i verden. Skolene trenger ikke å forandre på sin politikk for å ta imot minoriteter, sier han.

- Er det ikke lett for deg å si det, siden du klarer deg bra?

- Mulig det, og foreldrene mine har for så vidt alltid støttet meg i mine valg. Men samfunnet har blitt åpnere, og det er studentenes ansvar å integrere seg i det norske samfunnet, sier han.