Dårlig informasjon fra Lånekassen kan føre til at studenter må punge ut store beløp for å studere utenlands.

-- TA KONTAKT: Anders Fjelland Bentsen oppfordrer norske utenlandsstudenter til å kontakte ANSA hvis det oppstår problemer.

-- TA KONTAKT: Anders Fjelland Bentsen oppfordrer norske utenlandsstudenter til å kontakte ANSA hvis det oppstår problemer.
FOTO: Brian Olguin

I midten av februar fikk Marita Gudmundsen beskjed om at hun hadde kommet inn på et masterprogram ved prestisjetunge University of Sydney. I slutten av februar søkte hun om støtte fra Lånekassen - men pengene lot vente på seg.

- Jeg skulle egentlig ha fått pengene i midten av mars, men har ennå ikke sett noe til dem, sier hun.

Kort tid etter at hun fikk opptak, krevde universitetet at hun betalte det totale beløpet for hele semesteret, som var på 50 000 kroner. Dette mener Gudmundsen burde være nok for Lånekassen, men i stedet krevde Lånekassen en «Confirmation of Enrollment» - et opptaksbrev - som viste at Gudmundsen var semesterregistrert, og var oppmeldt i fag.

- Det var imidlertid ikke mulig å semesterregistrere meg før jeg hadde betalt for hele semesteret, sier hun.

Etter mye om og men, måtte Gudmundsens besteforeldre legge ut beløpet.

- Jeg var heldig som hadde noen som kunne legge ut for meg. Ikke alle studenter har den muligheten. Lånekassens ordninger bør tilrettelegges bedre for utenlandsstudenter, sier den oppgitte studenten.

Et særtilfelle

Ifølge Astrid Mjærum, informasjonssjef i Lånekassen, er det kun til læresteder i USA og Canada at Lånekassen gir lånegaranti ved betinget opptak. I alle andre tilfeller må opptaket være ubetinget, det vil si at det ikke avhenger av hvorvidt du greier å betale skoleavgiften eller ikke.

- I utgangspunktet er det nok for læresteder i alle andre land at de får tilsendt informasjon om våre ordninger, sier Mjærum.

Gudmundsen sier hun ikke kjenner til denne ordningen. Selv om Mjærum innrømmer at Lånekassen i dette tilfellet kanskje burde ha informert bedre om ordningen, mener hun at studenten med fordel kunne funnet ut av det på Lånekassens hjemmesider. Men Mjærum synes det er rart at skolen krevde et såpass høyt beløp.

- Det at universitetet krevde så mye som 50 000 kroner, er spesielt. Utenlandske skoler pleier enten ikke kreve betaling, eller i så fall et mindre beløp, sier hun.

Gudmundsen har tidligere studert ved MacQuarie University, som også ligger i Sydney. Mens University of Sydney krevde at hun betalte for hele semesteret, holdt det for MacQuarie med et depositum på 1500 dollar, som tilsvarer cirka 7500 kroner. Gudmundsen sier at skolen er godt kjent med støtteordningene fra Lånekassen, og at de setter pris på de pengesterke skandinaviske studentene.

- Ved University of Sydney får du derimot ingen særbehandling som skandinav, sier hun.

Var på nett

Anders Fjelland Bentsen, president for Association of Norwegian Students Abroad (ANSA), kjenner ikke til andre studerende i Australia med liknende problemer, og heller ikke ved University of Sydney.

- Dette er ikke et generelt problem, og det virker som om det kan ha oppstått noen misforståelser her. Likevel kan det hende at man må se litt nærmere på om enkelte deler av regelverket er for rigid, sier Bentsen.

Han sier at det er viktig at norske studenter som kommer i klemme i utlandet, omgående tar kontakt med ANSA.

Gudmundsen meldte seg inn i ANSA, og var inne på nettsiden deres for å se etter informasjon. Likevel valgte hun ikke å ta kontakt med dem.

- Av erfaring vet jeg at slike prosesser tar lang tid, selv om jeg riktignok ikke har hatt noe med ANSA å gjøre. Jeg var heller ikke klar over at ANSA hadde et tilbud jeg kunne benytte meg av før jeg var midt oppe i situasjonen. Derfor tok jeg saken i egne hender, sier hun.