Idrettshøgskolen kan juble over en eksplosiv økning i avlagte studentpoeng, viser nye tall. UiO kommer derimot dårligst ut av universitetene.

Kunnskapsdepartementets (KD) nye tilstandsrapport for universitets- og høyskolesektoren viser en klar og positiv utvikling i studieprogresjonen hos studentene ved landets universiteter og høyskoler.

- Dette viser at Kvalitetsreformen har hjulpet, fastslår Kyrre Lekve (SV), politisk rådgiver i KD.

Ingen steder har bedringen i studieprogresjon vært bedre enn på Norges Idrettshøgskole (NIH). Antall avlagte studiepoeng økte fra 42,9 i 2006, til 58,8 poeng per student i 2007 - hvilket tilsvarer en 37 prosents økning.

Hanne Krogh, studiesjef ved NIH, presiserer at økningen i studiepoeng delvis er et resultat av at 2007 var siste året man kunne avslutte hovedfag. Dette var imidlertid tilfellet ved alle landets læringsinstitusjoner, og er ikke spesielt for NIH.

- Når man ser bort fra denne gruppen, viser våre beregninger at gjennomsnittsstudenten ved NIH likevel tok fem studiepoeng mer i fjor enn året før. Dette er en veldig klar oppgang, sier hun.

Rektor Sigmund Loland ved NIH tror Kvalitetsreformen har mye av æren.

- Reformen har ført til mye tettere og institusjonalisert kontakt mellom studentene og fagpersonalet, gjennom programutvalgene. Er det ting som ikke fungerer, blir ting derfor grepet raskere fatt i nå enn tidligere, sier han.

UiO på bånn

Også Universitetet i Oslo (UiO) kan vise til fremgang. Gjennomsnittsstudenten produserte 38,9 studiepoeng i 2007, opp fra 36,3 i 2006. Monica Bakken, studiedirektør ved UiO, er enig i at Kvalitetsreformen har hatt en positiv effekt.

- Vi får ikke lenger mer penger jo flere studenter vi tar inn. Vi får et basistilskudd på bakgrunn av det antallet studenter KD vil vi skal ha. Studenttallet på UiO har derfor gått ned, sier hun.

I tillegg til basistilskuddet, gir KD nå et resultattilskudd ut ifra produksjonen av studiepoeng. Dette gir insentiver til å prioritere bedre studieprogresjon, ifølge Bakken.

- Dette gir oss et godt økonomisk grunnlag for at vi kan følge opp hver enkelt student bedre. Det tilbys flere ulike undervisningsformer, og vi ser en forskyvning vekk fra de store auditoriene til undervisning i mindre grupper, sier hun.

På tross av fremgang kommer UiO likevel dårligst ut sammenlignet med landets øvrige universiteter. Bakken mener det ikke finnes noen enkel forklaring på dette.

- Det er store variasjoner mellom de forskjellige studieprogrammene våre. Mange fag, og særlig profesjonsfagene, som medisin, odontologi og rettsvitenskap, har ingen problemer med lav studieprogresjon hos studentene. De studieprogrammene som har større frihet, så som tilfellet gjerne er på HF og SV, sliter noe mer.

- De andre universitetene har også disse fakultetene. Hva gjør at UiO likevel ligger sist?

- Det har jeg ikke noe godt svar på. Her kan det være forklaringer helt ned på studieprogramnivå. Kanskje studieprogrammene på UiO tilbyr større valgfrihet, undrer studiedirektøren.

Høy gjennomføringsprosent

Rapporten fra KD er ment å gi en overordnet oversikt over utviklingen i universitets- og høyskolesektoren. Når det gjelder en annen indikator på studieprogresjon, gjennomføringsgraden i forhold til avtalt studieplan, kommer studentene ved Idrettshøgskolen igjen best ut, med 93,3 prosent - på landsbasis bare slått av Kunsthøgskolen i Bergen, hvor tallet er på 98 prosent.

UiO havnet også i denne oversikten bakerst i leksa, slått av alle de andre universitetene, og med en gjennomføringsgrad på 76,9 prosent, til tross en økning på 4,1 prosent fra året før.