Stortingsflertallet har talt:
– Nei til Clemets direktørvalg
Regjeringens forslag til å lovfeste enhetlig ledelse ved statlige utdanningsinstitusjoner avvises blankt av stortingsopposisjonen.
AVVISER REGJERINGSFORSLAG: Forslaget om å lovfeste en ny ledelsesmodell ved universiteter og statlige høgskoler vil etter alt å dømme ikke få flertall i Stortinget. (f.v. Vidar Bjørnstad (Ap) og Arne Sortevik (FrP)).
FOTO: Hanne O. Hvattum
I sitt utkast til ny lov om universiteter og høgskoler foreslår regjeringen å slå sammen den faglige og administrative ledelsen ved alle universiteter og statlige høyskoler. En samlet stortingsopposisjon ønsker ikke å lovfeste dette.
– Det er sært at man skal trykke én ledelsesmodell ned over hodet på en hel offentlig sektor. Jeg ser ingen grunn til at statlige utdanningsinstitusjoner ikke skal få velge den ledelsesformen som passer dem best, sier utdanningspolitisk talsmann for Fremskrittspartiet, Arne Sortevik.
Hans parti vil i stedet gå inn for å gi styret ved den enkelte institusjon anledning til å innføre den ledelsesmodellen de selv ønsker. Han mener krav om to tredjedels flertall ved vedtak sikrer at eventuelle endringer har bred ryggdekning ved den enkelte institusjonen.
– Robust nok
I regjeringens forslag hevdes det at dagens ledelsesmodell er lite robust i møte med økt konkurranse om studenter og forskningsmidler. Medlem i Stortingets utdanningskomité, Vidar Bjørnstad fra Arbeiderpartiet mener derimot at dagens ledelsesform holder mål.
– Vi ser ingen praktisk gode grunner til å pålegge noen ny ledelsesstruktur. Den modellen vi har i dag har fungert godt. I stedet ønsker vi å styrke valgfriheten med utgangspunkt i dagens lov, sier han.
Han mener at gjennomføringen av kvalitetsreformen viser at den gjeldende ledelsesformen er solid nok til å takle raske endringer.
Medlem i utdanningskomiteen Rune Skjælåen fra Senterpartiet mener tilbakemelding tyder på at dagens ledelsesmodell fungerer godt.
– Alle utdanningsinstitusjoner er forskjellige og har derfor ulike behov. Vi har fått bekreftet gjennom diverse høringer at de fleste ønsker en valgfri ordning.
Viktige demokratiske røtter
Leder i utdanningskomiteen Rolf Reikvam (SV) mener det er viktig å bevare Universitets demokratiske tradisjon.
– Det er viktig at den gjeldende ledelsesformen har legitimitet i utdanningsinstitusjonene, og at den tar utgangspunkt i valgte ledere, sier han.
Med dagens lovverk kan rektor ansettes på åremål av styret dersom de har fullmakt fra Utdannings– og forskningsdepartementet. I regjeringens forslag kan styret selv avgjøre hvorvidt enhetens øverste leder skal ansettes eller velges. Forslaget til ny lov om universiteter og høgskoler skal etter planen behandles i Stortinget 28. februar.
