Fra nyttår skal et nystiftet Velferdsting legge forholdene til rette for 40 000 studenter i Oslo.

I dag behandler Studentparlamentet politiske saker for Universitetet i Oslo (UiO), samt velferdstilbudet for både UiO og de vitenskaplige høyskolene. Fra 1. januar blir Studentparlamentet et organ utelukkende for politiske saker ved UiO, mens Velferdstinget skal ta hånd om velferdssaker som angår både de fem vitenskaplige høgskolene samt BI og UiO. Bakgrunnen for opprettelsen av Velferdstinget er BIs inntreden i Studentsamskipnaden i Oslo (SiO) i august 2005. De vitenskaplige høyskolene og BI skal fremdeles behandle politiske saker i egne organer.

Utskilling av velferden

– Innenfor Velferdstinget vil det, i tillegg til SiO, ligge nasjonale og regionale velferdspolitiske spørsmål, sier Inge Carlén, som i dag er velferdsansvarlig i Studentparlamentet.

– Av de velferdspolitiske spørsmålene vil studiefinansieringen være den største biten, men også annen lobbyvirksomhet på regionale og nasjonale velferdsordninger vil inngå.

Før omorganiseringen har Studentparlamentet til tider slitt med dårlig oppmøte fra de vitenskaplige høyskolene. Carlén håper at det kan bli mer populært å stille som studentrepresentant nå som oppgavene blir delt opp og møtene intensivert.

Handlekraftig demokrati

Jon Kåre Stene, leder i Bison (studentforeningen på BI Oslo), har vært med på utredningen i forkant av etableringen av Velferdstinget.

– Jeg har store forventninger til Velferdstinget som et handlekraftig demokrati. SiO blir et helt nytt tilbud for BI–studenter. Vi har til nå ikke hatt et tilfredstillende tilbud på verken helse, trening, bolig eller barnehager, sier Stene.

Støtteordningene gjennom Kulturstyret, Mediestyret og til det lokale studentdemokratiet vil bli drevet av Velferdstinget. Stene trekker frem Kulturstyret som spesielt spennende for BIs studenter.

– Vi har et rikt tilbud av arrangementer i dag, men vi ser jo at Kulturstyret kan gjøre det lettere for oss å lage et enda bredere tilbud for BI–studentene, sier Stene.