Nesten halvparten av Norges befolkning er misfornøyd med satsningen på høyere utdanning. Høyre–velgere er blant de minst fornøyde.

FOTO:
FOTO: Åshild Bekke Eidem

En meningsmåling utført av Sentio–Norstat for Norsk Studentunion (NSU) og Universitas viser stor misnøye med satsningen på høyere utdanning. Hele 48,7 prosent svarte at det satses for lite. Hele 61 prosent av Høyre–velgerne mener det samme. Bare RV og Venstre–velgere er like misfornøyd.

Mange av de samme velgerne har trolig stemt på utdanningsminister Kristin Clemet, som har sittet i ministerstolen de siste tre årene. Clemet hadde dessverre ikke mulighet til å snakke med Universitas på fredag, og ga ordet til statssekretær Bjørn Haugstad (H).

– Det overrasker meg ikke at Høyre–folk vil ha mer til høyere utdanning. Jeg mener satsningene våre har vært i tråd med dette. At folk vil ha mer til prioriterte områder, og at summen av det folk vil ha mer til overstiger det som er til rådighet, er grunnen til at vi har politikere, nemlig for å prioritere mellom disse ønskene. De siste årene har utdanning vært meget, meget høyt prioritert.

– Du tror ikke årets statsbudsjett, som har møtt motbør for satsningen på utdanning, kan være årsaken til misnøyen?

– Jeg har ikke sett noen massiv protest i rikspressen. Det er fra studenthold og fra institusjonene denne motbøren har kommet, sier Haugstad.

Debatt til neste år

Høyre–representant i Stortingets utdanningskomité Ine Marie Eriksen er også uenig i at det er blitt satset for lite på høyere utdanning.

– Det har derimot vært en historisk satsning med først økt studiestøtte og nå kvalitetsreformen som har blitt fullfinansiert. Vi ser virkningene av sistnevnte ved at færre og færre studenter stryker.

Utdanningspolitisk talsmann i SV Rolf Reikvam tar derimot dette som en bekreftelse på at det er SVs politikk som er riktig.

– Dette er veldig positivt, vi får folkets bekreftelse på at vårt alternative budsjett med økt satsning på universitetene og til forskning er riktig vei å gå. Vi har økt forskningsposten med 1,5 milliarder, økt med 100 mill til undervisning, pluss at vi gir mye mer til studentvelferd.

Han tror tallene borger for at høyere utdanning blir et debattema under neste valgkamp.

– Invester nå!

NSU–leder Jørn Henriksen mener også tallene er en støtte til deres syn.

– Det er klart at akkurat nå har vi en unik mulighet til å investere i dette feltet. På grunn av at velferd stadig blir dyrere, og at det er usikkert hvor lenge oljepengene varer.

Henriksen mener først og fremst at studentfinansieringen må bli bedre.

– I dag er det hvor rik foreldrene dine er som avgjør om du kan studere. Samtidig kutter regjeringen 4000 studieplasser, i en tid med stadig større behov. At så mange Høyre–velgere er misfornøyde viser jo også at det ikke er politisk dumt av regjeringen å satse mer, sier Henriksen.

Frank Aarebrot, professor i Sammenlignende politikk ved Universitetet i Bergen, synes partifordelingen er ganske typisk.

– Høyre–, SV– og til dels Venstre–velgere er historisk de velgergruppene med høyest utdanningsnivå og mest ambisjoner om et høyt utdanningsnivå for sine barn, sier Aarebrot, som også mener tallene viser at det ikke ville vært behagelig for Ap og FrP om dette ble en viktig valgkampsak.

– Politikerne snakker mye om «fremtidsjobbene» og at utdanning er viktig, men dette viser jo at velgerne ikke synes de er like flinke til å følge opp tallene med handling og ikke minst penger, sier Aarebrot.