FOTO: Kristian Ridder-Nielsen

Universitetet vil ikke lenger sponse treningstilbudet til studenter ved de vitenskapelige høgskolene.

I mange år har Universitetet i Oslo (UiO) stilt lokaler og utstyr til treningssentrene til fri disposisjon for Studentsamskipnaden i Oslo (SiO). Dette har både Universitetets egne studenter, men også høgskolene tilknyttet samskipnaden, dratt nytte av. Nå vil ikke UiO og SiO at de vitenskapelige høgskolene skal være gratispassasjerer lenger. Det vil si at om ikke de vitenskapelige høgskolene selv stiller med betydelige midler, vil treningstilbudet for deres studenter bli betydelig dyrere. Det er BIs inntreden i SiO som har fått problemstillingen frem i lyset.

– Utviklingen hadde vel kommet før eller senere uansett. Universitetet har vært rause, men det at vi gjennom BIs inntreden får tydeliggjort strukturen i hvordan dette fremkommer, kom temaet naturlig på dagsorden, sier administrerende direktør i SiO Lisbeth Dyrberg.

Ifølge Dyrberg er det ennå ikke avklart hvilke kostnader høgskolene eller studentene må dekke inn. Selvkostprisen i semesteret er 1650, mot prisen på 650 som studentene nå må betale. Men i tillegg til fristasjonsmidlene, ligger også bidrag fra semesteravgiften og inntekter fra at ikke–studerende trener inn i denne differansen.

Bekymret

Administrasjonssjef på Menighetsfakultetet (MF) Gunnar Rein Olsen er bekymret for utfallet.

– Vi er redde for å få en stor regning som konsekvens av at BI blir med i SiO. Forholdene burde ikke bli forandret bare fordi BI kommer med.

Han mener departementet burde ta ansvar.

– Når departementet innvilger BI medlemskap, burde de også utvide støtten, og ikke bare sende regninga til de gamle medlemmene.

MF vil så langt som mulig prøve å unngå at studentene får merkostnader, men vet ikke ennå hva utfallet blir.

Arkitekthøgskolen og Musikkhøgskolen vil ikke gi noen kommentarer i saken før møtet 15. desember. Det har ikke lyktes Universitas å få svar fra Veterinærhøgskolen og Idrettshøgskolen.

Studentene usikre

Studentrepresentant Anna Grønvik ved MF er bekymret.

– Det er veldig synd for oss at det skjer nå på grunn av at BI kommer inn. Men jeg håper jo at vi kan få til en ordning, sier Grønvik.

Ifølge henne er høgskolestudentene blitt forespeilet at prisen kan øke med opp til 500 kroner.

Studentparlamentsrepresentant Mariann Fossheim fra Arkitekthøgskolen er usikker på utfallet.

– Vi er selvfølgelig litt bekymret, siden det nåværende tilbudet har vart så lenge. Jeg håper skolen vil se ansvaret de har for studentene i denne saken.

Selv om AHO bidrar med noe støtte, er Fossheim redd egenandelen vil gå opp.

BI under 1000

Konstituert universitetsdirektør Inger Stray Lien mener oppryddingen er en naturlig utvikling.

– Det er riktig at vi tidligere har vært en storesøster og tatt alle kostnadene. Men nå må vi være påpasselige slik at vi ikke driver kryssubsidiering, sier Stray Lien.

Universitetet bidrar også mye til Helsetjenesten, men disse summene er såpass mye mindre at det ikke vil ha noe stor betydning. Stray Lien understreker at de ennå ikke har kommet til en endelig konklusjon.

BI har allerede bestemt at de vil bidra med en viss støtte til sine studenter, men de får ikke til et like rimelig tilbud til sine studenter som UiO.

– Vi vil gi støtte til drift av det nye treningssenteret, dette ligger i avtalen med SiO. Summen er tilpasset det nye tilbudet i Nydalen, og egenandelen ligger an til å bli i underkant av tusen kroner, sier konserndirektør ved BI Jens Petter Tøndel.

Fristasjon

Fristasjon er betegnelsen på de lokalene undervisningsinstitusjonene stiller til rådighet for studentsamskipnaden. Det kan også dreie seg om utstyr, noe som er tilfelle for treningstilbudet.

# Om utdanningsinstitusjonenes ansvar står det i Lov om studentsamskipnader at det omfatter å stille egnede lokaler til rådighet for studentsamskipnaden.

# Universitetet i Oslo stiller også fristasjon til rådighet til blant annet Helsetjenesten og Karrieresenteret.

# Ved BIs inntreden i samskipnaden har institusjonene vært opptatt av å unngå kryssubsidiering, det vil si at midlene fra et lærested brukes til å subsidiere tilbudet til andre læresteder.