Regjeringen ønsker å redusere fristen for å be om karakterbegrunnelse fra tre til én uke. Dermed kutter de i den totale klagefristen.

2008-04-02 In English

- Dette er en direkte innskrenkning av studentenes rettigheter, sier Olav Øye, leder i Studentenes Landsforbund (StL) Kunnskapsdepartementet har i disse dager et lovendringsforslag til Universitets- og høyskoleloven ute på høring, der det tas til orde for å redusere fristen for å be om begrunnelse på karaktersetting ved skriftlig eksamen fra tre til én uke.

Reaksjonene har ikke latt vente på seg, og Øye får støtte fra Per Anders Langerød og Heine Skipenes, ledere i henholdsvis Norsk Studentunion (NSU) og Studentparlamentet ved Universitetet i Oslo (SP).

- Det er meg revnende likegyldig at institusjonene ikke har kapasitet til begrunnelser for karaktersetting. Løsningen er ikke å kutte i studentenes allerede manglende rettigheter, sier en provosert Skipenes.

Vond magefølelse

Departementets forslag tar sikte på å endre lovverket fordi studenter med dagens teknologi får tilgang på sensur via nettløsninger som i praksis kan nås fra hele verden. Studenten har rett på tre nye ukers klagefrist etter at begrunnelsen er mottatt, og departementet argumenterer for at institusjoner ofte ikke har kapasitet til lang saksbehandling.

Både Skipenes og Øye understreker at nettløsningen ikke er noe godt argument for lovendringen. Flere institusjoner krever at klagen leveres personlig, og argumentasjonen faller dermed bort. Mange befinner seg på ferie i sensurperioden, og fristen kan dermed bli umulig å opprettholde. Øye sier også at man trenger tid på å gå igjennom oppgaven for å vurdere om man vil gå videre med den.

Anders Anundsen (Frp), representant i Kirke,- utdannings,- og forskningskomiteen (KUF), understreker at han ikke kjenner godt til det konkrete lovendringsforslaget, men sier at «magefølelsen på saken» ikke er god.

- Det er meningsløst å presse studentene til å foreta en vurdering av klage på kort tid. At man kan sjekke karakteren på nett er ikke et godt argument for å redusere klagefristen, sier han.

Krever mer ressurser

Gerd Janne Kristoffersen (Ap), første nestleder i KUF-komiteen, sier hun skjønner behovet for å få ned saksbehandlingstiden, men at studentenes stemme fra høringsrunden vil bli tatt på alvor når Stortinget skal endre lovverket. Det er derfor viktig at studentene lar seg til kjenne, mener hun.

Både Skipenes og Øye mener at administrasjonenes problemer med lang saksbehandlingstid ikke er grunn nok til å innskrenke lovverket, og at man heller bør satse på økte ressurser. De mener dessuten at en begrunnelse burde bli gitt ved sensur for alle studenter uavhengig av forespørsel.

- Sensorene bør ta en titt på hva de får betalt for. Jeg fatter og begriper ikke hva som er så vanskelig med automatiske begrunnelser i for eksempel Studweb, sier Skipenes.

- Det er tilbakemeldinger som gjør oss bedre, og den kvalitative begrunnelsen er for dårlig. Det er urovekkende at halvparten av alle studenter sier de ikke får tilbakemeldinger utover karakterer på arbeidet sitt, sier Øye, som trekker frem dette som en av hovedhensiktene med Kvalitetsreformen.

Anders Anundsen er imidlertid uenig i at alle studenter bør få skriftlig evaluering, da han mener dette er for ressurskrevende. Øye mener derimot at dette er et arbeid sensorene gjør uansett.

Viktige innspill

Av andre forslag som skal vurderes i høringen er blant annet en endring av rutiner for godskriving og godkjenning av utdanning tatt ved annen institusjon, og da spesielt i utlandet. I dag er det for vanskelig å få godkjent tidligere akademiske resultater for studenter som ønsker å videreutdanne seg i Norge, ifølge lovforslaget.

Ellers rettes det særlig fokus mot rettigheter for studenter som får barn i studietiden. Høringsforslaget konkluderer med at dagens praksis bryter med prinsippet om likebehandling, men lovendringsforslaget begrenser seg hovedsakelig til et ønske om at departementet kan gi forskrift om gravide studenters adgang til utsatt eksamen.

Anundsen mener at lovforslaget er vagt i forhold til hva Stortinget ønsket. Både han og Gerd Janne Kristoffersen understreker at høringsinnspillene blir svært viktige, og oppfordrer studentene til å engasjere seg for at lovendringene skal ivareta studentenes interesser.

Forslaget har høringsfrist 17. april i år.

Helle Bendixen