Fire år etter at Veterinærhøgskolen innførte guttekvotering er skolen godt fornøyd med ordningen.

2008-04-02

- Vi trenger enda flere gutter!

De seks kvinnelige veterinærstudentene er alle enige. Studentene tilhører kullet som begynte på Norges veterinærhøgskole (NVH) høsten 2007, da guttene i snitt utgjorde bare 10 av totalt 70 studenter per semester.

For å rette opp i den skjeve kjønnsbalansen vedtok skolen i 2004 å premiere mannlige søkere til studiet med to tilleggspoeng.

Rektor ved NVH, Lars Moe, er veldig fornøyd med ordningen, som han mener har gitt god effekt.

- I 2003 tok vi opp i snitt 6,7 menn av totalt 60 studenter. I dag er tallet oppe i 20, sier han.

Bra for miljøet

Til tross for at kjønnsbalansen er rettet opp, er ikke veterinærstudent Marte Engjaberg udelt positiv.

- Jeg hadde ikke søkt hvis jeg visste jeg ikke kom inn ved egen hjelp, men måtte kvoteres inn, sier hun.

Den mannlige veterinærstudenten Fredrik Løland Dolva påpeker at de ekstra poengene man nå får for å være mann, er like mange som de alderspoengene man samler seg ved å vente ett år med å søke.

Lars Moe presiserer imidlertid at man ikke uten videre bør kalle ordningen «kvotering», siden NVH stiller høye krav, uansett søker. Han sier at også menn må ha gode karakterer for å komme inn.

Moe mener at kjønnsfordelingen preger studiemiljøet. Han henviser til sin erfaring fra militæret, der det etter hans oppfatning ble en bedre stemning når ikke kun gutter var tilstede.

De syv veterinærstudentene er også enige i at kvoteringen gjør miljøet bedre.

- Vi ønsker femti prosent jenter og gutter, utbryter en av studentene, og får anerkjennende nikk fra de andre.

Kvinneyrke

Alice Lund Brænden, leder i studentutvalget ved NVH, kan ikke huske at studenter har påpekt negative erfaringer med kvoteringen så langt. Hun mener at økt gutteandel har positiv innvirkning både på det sosiale og på studiene. Også yrkesmessig håper hun på forbedringer.

- Kanskje en jevnere kjønnsbalanse kan bidra til høyere lønn for veterinærer? Kvinnedominerte yrker er jo ikke kjent for å være de best betalte, sier hun.

Lars Moe sier at man i hele den vestlige verden har opplevd en jevn nedgang i antall gutter på veterinærstudiene, fra 1970 og til i dag.

- I 1970 var en fjerdedel av studentene på veterinærstudiet jenter. Nå er fordelingen snudd på hodet og guttene utgjør cirka en fjerdedel, sier han.

Brænden har en mulig forklaring:

- Veterinæryrket var tidligere et tradisjonelt yrke knyttet til bygda og produksjonsdyr, der veterinæren var en mann som kjørte rundt til bondegårdene. Nå jobber veterinærene i større grad med smådyr, noe som kanskje er mer interessant for jentene. Men en annen forklaring på at flere jenter kommer inn på NVH kan være at jentene gjerne jobber hardere enn gutta på videregående, sier hun.

Mari Lund Haanshus • Stéphane Lelarge (foto)