Vil samle kreftene
Færre utdanningsinstitusjoner og strammere styringsstruktur er hovedforslagene i Stjernø-utvalgets innstilling, som ble lagt frem tirsdag. Om det lar seg gjøre frivillig, vil tiden vise.
In English; "FRAMTIDENS UTDANNINGSNORGE: Leder av Stjernø-utvalget, Steinar Stjernø, la 22. januar fram innstillingen om Norges videre utvikling innen forskning og høyere utdanning. Statsråd Tora Aasland sier hun vil avvente situasjonen før hun følger utvalgets anbefalinger.")
FRAMTIDENS UTDANNINGSNORGE: Leder av Stjernø-utvalget, Steinar Stjernø, la 22. januar fram innstillingen om Norges videre utvikling innen forskning og høyere utdanning. Statsråd Tora Aasland sier hun vil avvente situasjonen før hun følger utvalgets anbefalinger.
Utvalget for høyere utdanning, Stjernø-utvalget, la tirsdag frem sin innstilling om Norges videre utvikling innen forskning og høyere utdanning. Innstillingen foreslår blant annet å redusere antall universiteter og høgskoler, fra dagens 38 institusjoner til mellom åtte og ti stykker. Forslaget begrunnes med det utvalget betegner som «en manglende nasjonal strategi i norsk forsknings- og utdanningssektor».
Stjernø-utvalget ble oppnevnt av regjeringen i mai 2006, og skal gi anbefalinger om den videre utviklingen av forskning og høyere utdanning i Norge i et 20-års perspektiv.
Ved siden av sammenslåing foreslår utvalget dessuten at de nye universitetene skal ha eksterne, politisk oppnevnte styreledere istedenfor internt valgte slik det er i dag. Rektor skal fremdeles velges, men vil i tillegg til å være øverste faglige ansvarlige nå også bli den øverste administrative lederen. Denne nye ledelsesstrukturen skal i følge innstillingen sikre såkalt «strategisk styring» av de nye universitetene.
Usikre resultater
Regjeringen er ikke forpliktet til å gjennomføre anbefalingene som Stjernø-utvalget kommer med. Forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland vil ennå ikke snakke om hvor realistiske de nevnte anbefalingene er, men sier hun vil avvente situasjonen frem til høyskolerådet har hatt sitt møte i slutten av mai.
- Da vil jeg høre hva institusjonene selv mener om situasjonen og de mulige konsekvensene av en slik reform, sier hun.
Stjernø har selv forsøkt å avkrefte ryktene om en mulig «tvangsfusjonering» av universitets- og høgskolesektoren i Norge, og la under pressekonferansen vekt på at institusjonene selv skal få kunne ytre sine ønsker i forbindelse med en eventuell sammenslåing.
Men alle er ikke like overbevist om hvor «frivillig» det kommer til å bli.
- Frivilligheten er ikke realistisk. Hvis dette skulle vært reelt frivillig ville prosessen ta mer enn ett år, slik denne innstillingen legger opp til, sier Odd Einar Dørum (V), stortingsrepresentant i Kirke- og utdannings- og forskningskomiteen.
Kan tvinges
Per Anders Langerød, leder i Norsk Studentunion, mener også at frivillighetsaspektet ikke er reelt. I forkant av fremleggelsen gikk ryktene om at utvalget ville åpne for en geografisk tvangsfusjonering av utdanningsnorge, noe som vil føre til at små fagmiljøer blir slukt av de større regionaluniversitetene. Langerød mener at fokuseringen på frivillighet først og fremst er et forsøk på å dysse ned disse ryktene.
- Utvalget tar ikke utgangspunkt i geografi, men resultatet vil likevel føre til mye av det samme. Bekymringene de siste dagene er fortsatt til stede, sier han.
Stjernø selv legger heller ikke skjul på at fusjonen kanskje ikke vil være bygget på ren frivillighet.
- Det har aldri vært gjennomført skole- og utdanningsreformer uten en viss grad av tvang, sier han.
Fakta
- 38 institusjoner reduseres til 8-10, en del små studiesteder vil foreslås nedlagt.
- Institusjonene foreslår selv hvilke andre institusjoner de skal slås sammen med.
- Lovfesting av en styringsmodell med enhetlig ledelse og politisk oppnevnt, ekstern styreleder.
- Regjeringen og Stortinget fastsetter den endelige institusjonsstrukturen.
- De nye institusjonene utvikler sin profil og sine prioriteringer i dialog med departementet.
